Det rasjonelle valget er å gjøre det vi kan for å stanse klimaendringene. Men vi mennesker handler ikke alltid rasjonelt. Hva skal da til for å få oss til å endre adferd, når det blir tvingende nødvendig? Vi spør professor Kjetil Bjorvatn ved NHH.

Vi har allerede sluppet ut 85 prosent av den totale mengden CO₂ som kloden tåler før oppvarmingen overstiger 1,5 grader. Hvem har ansvaret? Vi spør CICERO-forsker Steffen Kallbekken.

Det er ikke lenger tvil om klimakrisen, sier FNs klimapanel. Så hvorfor gjør vi ikke mer? Vi spør Thea Gregersen, forsker og ekspert på klimapsykologi.

Klimaendringene merkes i alle bebodde områder av planeten. Og vi må regne med mer av det i årene som kommer, forklarer klimaforsker Stefan Sobolowski.

Klimakrisen krever handling. Men den henger nøye sammen med en naturkrise som vi først nylig har forstått rekkevidden av, og som setter klare grenser for hva vi kan gjøre for å fikse klimaet, forklarer professor Vigdis Vandvik.

Klimapanelet fastslår så sikkert som de kan at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er årsak til oppvarmingen. Klimaforsker Lea Svendsen forklarer hvorfor.

De høye strømprisene skyldes høye gasspriser, blir vi fortalt. Hvorfor er det egentlig sånn, og kan vi gjøre noe med det? Vi spør NHH-professor og leder i energikommisjonen Lars Sørgard.

Avhengighet av russisk gass er ille nok. Fransk kjernekraft i ulage har bidratt til å skape antydning til panikk i kraftmarkedene denne uken.

Det er ekstremtørker på tre kontinenter samtidig. Energi- og matforsyning over store deler av verden påvirkes. Dette er varslede katastrofer, og vi bør være forberedt på at slikt kan skje oftere, advarer Tore Furevik ved Nansen-senteret.

Hvis omveltningen i Nord-Atlanteren svekkes, kan det føre til kjøling på nordlige breddegrader. Den kjølingen kan bli forsterket av CO₂-fangst, ifølge Hanna Lee og Jörg Schwinger.

Joe Biden har mistet et verdifullt verktøy i klimakampen. Les også blant annet om biomangfold-forhandlinger i stampe og tyske varmepumper.

Forskere har tatt i bruk observasjonsdata som ikke tidligere er brukt i forskning. Det har gitt noen oppsiktsvekkende funn.

Renten går opp. Sammen med skyhøye olje- og gasspriser kan det gi sterkere kronekurs. Bør vi få litt panikk for fornybarnæringene nå? – Nei, svarer Klaus Mohn.

Klima- og miljøsaka kan radikalisera enkeltpersonar, seier PST. Kor bekymra skal me vera? Me spør ekstremismeekspert Øyvind Strømmen.

Vedvarende høye gasspriser vil gjøre blått hydrogen-prosjekter ulønnsomme allerede før 2030, ifølge en ny rapport. Også om: Valget i Australia, metan, mango og ekte, kunstig kjøtt.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.