Klima- og miljøsaka kan radikalisera enkeltpersonar, seier PST. Kor bekymra skal me vera? Me spør ekstremismeekspert Øyvind Strømmen.

Vedvarende høye gasspriser vil gjøre blått hydrogen-prosjekter ulønnsomme allerede før 2030, ifølge en ny rapport. Også om: Valget i Australia, metan, mango og ekte, kunstig kjøtt.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Tørkeforhold som på Østlandet nå, kan bli vanligere i fremtiden. Det betyr at vi bør tenke annerledes om måten vi bruker og forvalter vannressursene våre på, sier hydrologiprofessor Lena Merete Tallaksen.

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.

NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.

Fossilbruken skal ned i industri- og transportsektorene. Noe av det største potensialet kan ligge i prosessindustri, og stikkordet er gjenbruk.

Tørke på Østlandet og Sørlandet til tross: Det er ikke akutt fare for at vannkraftproduksjonen i Norge skal bli rammet, ifølge NVE.

Tørke som den vi ser nå på Sør- og Østlandet, kan vi se mer av i årene som kommer, advarer Hege Hisdal i NVE.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.

Karbonfjerning er blitt uunngåelig, sier Klimapanelet, men ikke alle er enige. Les også blant annet om hvorfor sammendraget fra Klimapanelets siste rapport ble så langt.

Paris-målene er foreløpig utenfor rekkevidde. Selv om klimapolitikk virker, selv om vi har teknologien og ressursene som kreves. Det er politikken det står på, heter det i den tredje delrapporten fra FNs klimapanel.

Forskning fra Tyndall-senteret viser at Norge og et knippe andre rike land må slutte å pumpe olje og gass innen 2034 hvis Paris-målene skal nås. Hvorfor og hvordan? Vi spør en av forfatterne, Kevin Anderson.

Russland har demonstrert tidligere at de er villige til å sabotere klimaforhandlinger for å oppnå andre politiske mål, forklarer Steffen Kallbekken i CICERO.

Krigen i Ukraina får Russland til å støtte seg mer mot Kina. Men Xi Jinping er neppe helt fornøyd med Putin. Les også om oljebransjen, hydrogen, Amazonas og dansk gassbruk.

Kan solenergi hjelpe Europa ut av avhengigheten av russisk gass? Og hvordan påvirker Ukraina-krigen verdikjedene i solbransjen? Erik Stensrud Marstein i IFE svarer.

Vi har aldri hatt så mye kunnskap om klimaendringene. Likevel gjør vi ikke nok for å møte dem. Vitenskapsteoretiker Kjetil Rommetveit prøver å forklare hvor det butter.

Ukraina-krigen kommer på toppen av klimakrise, naturkrise, energikrise, gjødselkrise og pandemi. – Global matkrise er ikke lenger utenkelig, og den kan også ramme den rike, vestlige verden, sier spesialrådgiver i NIBIO Arne Bardalen.