Global oppvarming: Slik beregnes temperaturøkningen
Det er de langsiktige trendene som teller i analyser av klimaet. Det får konsekvenser for hvordan vi beregner økningen i global temperatur siden førindustriell tid.
Tre feil om klimaendringer
Carl I. Hagen legger opp til fornyet debatt om menneskeheten påvirker klimaet, og om vi faktisk trenger å bry oss. Han har rett i at det har vært varmere før, men han har derimot ikke rett i at det ikke er grunn til bekymring.
Sviktende klimavitenskapelig grunnlag
Hans Borges bruk av sitater og faktagrunnlag vitner ikke om en vitenskapelig tilnærming.
En helt nødvendig omstilling
Klimamodellene er tydelige: CO2-utslippene skaper en varmere verden. Vi kan fortsatt stoppe ved to grader.
Havnivået stiger
De siste 20 årene har verdenshavene steget med 3 millimeter i året. Dette er dobbelt så raskt som gjennomsnittet de siste hundre år. Hva kan vi si om fremtiden?
Skyldes det klimaendringene?
Tørkekatastrofer, orkaner og flomkatastrofer preger nyhetsbildet. I hvilken grad kan aktuelle, dramatiske værhendelser kobles til global oppvarming?
Statoils togradersretorikk
Klimaendringane er drivne av faktiske klimagassutslepp og naturlovene, ikkje retoriske grep eller omsynet til kortsiktig avkasting.
Kull, gass eller oljesand til barnebarna?
Fra et klimasynspunkt er det vanskelig å finne støtte for Statoils kampanjepåstand.
Framtidig havstigning langs norskekysten
Nye beregninger av framtidig havnivå langs norskekysten gir både pusterom og utfordringer.
Flaut, beklagelig og alvorlig
Regjeringen har utsatt Klimameldingen for andre gang. I mellomtiden øker de nasjonale klimagassutslippene.