Hva ville Jens Evensen gjort?
Jens Evensen, oljeeventyrets far, tenkte langt frem. Han var opptatt av omstilling, ressursforvaltning og fremtidige muligheter. Ville han åpnet for oljeboring i Lofoten?
Når intellektet er pessimist, må viljen bli optimist
Vi lever i forvirringens tid. En mørk og deterministisk retorikk er på fremmarsj. Klimaaktivister må melde seg på i kampen om de grunnleggende premissene.
Verdens tilbakegang
Spørsmålet er ikke hvilke kraner vi skal stenge, VG. Spørsmålet er hvilke muligheter vi skal åpne.
Klima i endring
En varmere klode, smeltende isbreer og mer CO2 i atmosfære og hav. Her er kortversjonen av FNs klimapanels rapport om klimaendringene – det naturvitenskapelige grunnlaget.
Klimapolitikk er geologi
Nye perspektiver fra britiske geologer sprenger alle rammer for den klimapolitiske debatten. Nettopp derfor er de så viktige.
Tilbake til fremtiden
For å gjøre jobben med å se på konsekvensene av menneskeskapt global oppvarming litt enklere, har forskerne skapt fire ulike framtider.
Matproduksjon i en varmere verden
Klimaendringene rammer ulikt. Her er hva forskningen sier om fremtidsutsiktene i ulike deler av verden.
«Dødelig trio» truer havet
Kombinasjonen av varmere vann, synkende oksygennivåer og forsuring utgjør en stor trussel mot livet i havet, viser ny forskning.
Når klimasystemet tipper over
Studier av fortidens klima har vist at det finnes flere såkalte «vippepunkter» – der klimatilstanden forandrer seg brått uten å vende tilbake til utgangspunktet.
Spoler tilbake
Vi har ingen nedtegnet kunnskap om klimaet i eldre tid. Likevel vet forskerne mye om hvordan klimaet har endret seg gjennom historien.
Observerer jordens utvikling
Vi har aldri hatt bedre oversikt over hvordan klimaet utvikler seg på jorden. Stadig bedre teknologi gir forskerne nye muligheter.
Jakter på supermodellen
Klimamodeller er avanserte mattestykker som bygger på velkjente naturfenomener og naturlover. De blir stadig mer nøyaktige.
Matparadokset
Klimaendringene vil ramme verdens matvaresikkerhet hardt. For at ikke også klimaløsninger skal gjøre vondt verre, må vi ha tre tanker i hodet på en gang. Minst.
Veien til klimakunnskap
Klimavitenskap er ikke ett fag, men et stort globalt tverrfaglig forskningssamarbeid. Trolig det største noensinne.
Åpne data har snudd klimakampen
Koblingen mellom åpne børsdata og åpne forskningsdata har skapt helt nye innsikter. Det ryster nå en av verdens mektigste industrier i grunnvollene, og kan få stor betydning for globale klimaforhandlinger.
En investering i fremtiden
Finn en feil: Oljefondet investerer tungt i klimaødeleggende fossilprosjekter. Lønnsomme fornybarsatsinger leter forgjeves etter kapital.
Norsk gass – problemet eller løsningen?
Gir norsk gasseksport en global klimagevinst? Uten bedre data, uavhengig forskning og en avklaring om tidsperspektivene klimastrategiene bygger på, er det umulig å gi et sikkert svar.
Den menneskelige X-faktor
Ulike scenarier for den menneskeskapte påvirkningen gir svært ulike fremtidsutsikter.
Havet langtidslagrer varmen
Havet fanger varme og reduserer den globale temperaturveksten. Men samtidig blir varmen lagret. Lenge.
Skyldes det klimaendringene?
Tørkekatastrofer, orkaner og flomkatastrofer preger nyhetsbildet. I hvilken grad kan aktuelle, dramatiske værhendelser kobles til global oppvarming?