Bruke mer statsstøtte på det grønne skiftet og et nytt EU fond for å støtte fattige EU-land som ikke har råd til å støtte egen industri. Dette er kontroversielle spørsmål som kommer til å bli hete temaer i EU denne våren.

Med Norges skyhøye gassinntekter som bakteppe forventer EU ekstra milliarder fra Norge når det nå forhandles om EØS-kontingent for en ny periode.

Godt over halvparten av EUs store klimalovpakke Fit for 55 er vedtatt. Alt er antatt EØS-relevant.

EU-kommisjonen har bedt om innspill til reform av strømmarkedet. Forbrukere, næringslivet, myndigheter og energiselskaper har frist frem til 13. februar med å komme med synspunkter.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård presser på for at EU skal elektrifisere lastebilparken. Men nok en gang er saken utsatt i Kommisjonen.

I løpet av januar vil EU-kommisjonen legge frem en ny lovpakke som skal stimulere til grønne investeringer. I tillegg varsler EU-kommisjonen et nytt fond som skal hjelpe land som ikke har råd til å betale ut mer statsstøtte.

Forbrukerne skal beskyttes mot prissjokk – og det grønne skiftet akselereres. Men hvordan er langt fra opplagt. Nå starter dragkampene om EUs reform av kraftmarkedet.

Krigen i Ukraina førte til at EU innførte midlertidige unntak i statsstøttereglene for å stimulere til mer fornybar energi. Nå lufter EU-kommisjonen tanken om å gjøre ordningen permanent for å møte utfordringene fra USAs omfattende støttepakke.

Strengere krav til utslipp fra bygg, energieffektivisering og krav om å øke andelen fornybar energi, er blant de klimasakene som Sverige satser på å løse i EU det neste halvåret.

Hadde Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn ligget i USA, ville den fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli helt grønn. President Joe Bidens generøse subsidier kan tappe EU og Norge for grønne investeringer, advarer gjødselgiganten Yara.

Olje- og energiminister Terje Aasland tror EU på sikt vil innse viktigheten av olje og gass fra Barentshavet for å sikre energiforsyningen frem til det er bygget ut nok fornybar og hydrogen er lønnsomt.

Et flertall av EUs medlemsland vendte nylig tommelen ned for å øke målet for andelen fornybar energi fra 40 til 45 prosent innen 2030. Nå skal det forhandles med Europaparlamentet som vil ha 45 prosent.

Energiministrene i EU-landene er enige om et pristak for gass, som skal hindre de verste prishoppene.

EU-landene og Europaparlamentet er enig om å gjøre utslippskravene til industrien enda tøffere. I tillegg skal nye områder som skipsfart, veitransport og bygg omfattes av kvotehandel.

Equinor er beredt til å selge gass via EUs innkjøpsordning, men det er ikke klart om den delvis statseide gjødselgiganten Yara vil kjøpe gass via ordningen.

USAs opptrapping av grønne subsidier og proteksjonisme sammen med energikrisen kan gi industridød i EU. EU-toppmøtet gjorde unionen klar til en mulig «grønn subsidiekrig» over Atlanteren.

EU-landene er enige om å selge flere utslippskvoter for å finansiere tiltak som reduserer avhengigheten av russisk gass. På kort sikt vil det bety noe høyere utslipp.

EUs energiministre klarte ikke å enes om prinsippene for en prisreguleringsmekanisme for gass på sitt ekstraordinære krisemøte i Brussel tirsdag. Energiministrene møtes igjen mandag.

Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om å innføre en karbontoll (CBAM) på import av visse energiintensive varer til EU. Men en rekke detaljer skal avklares senere.