Nestleder i Norsk klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Hjemmeside: http://klimastiftelsen.no/
Innen 2025 får vi kraftige, brå og dårlig planlagte klimavedtak, mener investorkoalisjonen PRI. Da vil politikerne måtte innse at de har drøyd for lenge med påkrevd energiomstilling og nødvendig klimapolitikk. Mye må tas igjen, fort, for å begrense klimakatastrofen.
Finansgiganten Goldman Sachs snurper igjen pengesekken til prosjekt i Arktis. Les også om at hetebølge og villbranner herjer Australia, at britenes «klimavaktbikkje» ber Boris Johnson ta en global lederrolle for klimaet og at finansfolket i London vil ha nullutslippsgate.
Lokalt og regionalt er små og mellomstore bedrifter avgjørende for sysselsetting, verdiskaping og skatteinngang. Ikke minst derfor er det viktig at disse skaffer seg kunnskap om klimarisiko.
Se opptak av Klimastiftelsens #Klimafrokost og last ned presentasjoner: Hva skal til for å nå 2030-målene?
Nesten halvparten av de isfrie arealene på kloden vår brukes til å mate dyr og ikke mennesker. Ved å endre på dette forholdet kan vi sikre nok mat og frigjøre arealer til treplanting og andre klimaløsninger, sier NTNU-professor Francesco Cherubini.
Klimaendringer og klimapolitikk kan begge deler føre til store økonomiske tap, særlig for den som ikke følger med i timen. Kan de som forvalter pensjonspengene dine nok om klima og klimarisiko?
Tirsdag 19/11 sendte vi direkte fra #Klimafrokost i Stavanger. Se alle innledninger og debatt i opptak her.
Det beste vern mot klimarisiko er å bidra til verdiskaping i tråd med målene i Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, mener Geir Bergskaug og Rolf Søraker i Sparebanken Sør.
Klimakrisen eskalerer, men politikk som kutter utslipp uteblir. Er det fare for brå korreksjoner – og til og med krakk – i klimaendringenes og energiomstillingens tid?
Italias kunnskapsminister innfører klima som obligatorisk fag i skolen. Les også om hvordan klimasøksmålet og Støres nye oljefondspolitikk omtales i internasjonale medier, om britiske krav til klimarapportering og om at verden ligger voldsomt bakpå i forhold til Paris-avtalen.
Klimarisiko bør stå høyt på de prioriterte arbeidslistene til de nyvalgte kommunestyrene og fylkestingene. Her er et ypperlig verktøy som kan få arbeidet i gang.
– Sukkertare, havsalat og rødalgen søl, alle disse tre havalgene er spiselige for mennesker. Men alger er særlig egnet som mat til dyr, sier professor Margareth Øverland i Foods of Norway.
– I Norge har vi som mål å holde fast på ordningen med at eiendommer lar seg forsikre. Vi prøver å unngå det vi kaller forsikringsnød, slik at alle kan få forsikring også når klimaet endres, sier Ivar Martinsen i If.
The Guardian navngir selskapene som må ta skylden for mye av klimakrisen. Og: Den svenske regjeringen sier nei til fossilgass i Gøteborg, Shell vil kjøpe klimakvoter til drivstoffkundene, Tyskland med store hydrogenplaner og japanske kullinvesteringer for 71 mrd. dollar kan bli verdiløse.
Klimaendringene har allerede kostet forsikringsbransjen mange milliarder kroner i ekstra utgifter siden 2009, ifølge Finans Norge. Nå vil næringen dele 40 år med skadedata for å møte den fysiske klimarisikoen i hele Norge.
Hvordan avrunder vi oljealderen med stil og i tide, uten at enkelte arbeidstakergrupper og regioner må bære byrden ved omstillingen alene – og parallelt med å legge til rette for ny verdiskaping? Med bl.a Øystein Dørum, Hulda Holtvedt, Bjørn K. Haugland, Per Espen Stoknes.
Med den kunnskapen vi har nå er det ikke riktig å legge opp til å fortsette med norsk oljeproduksjon helt til vi er sikre på at den ikke lenger er lønnsom.
Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, har det siste året holdt en rekke foredrag om finansiell klimarisiko. Du finner lenker til presentasjonene i denne artikkelen.
Å vurdere ulike former for klimarisiko er nødvendig når kommunene skal fatte beslutninger og legge langtidsplaner. Har kandidatene som stiller til valg i din kommune nok kunnskap om temaet?
I klimaendringenes tid er det ikke ansvarlig å sette sin lit til at andre land skal redde oss når tørke og flom påvirker avling og innhøsting. Å håndtere klimarisiko innebærer vern av matjorda, også i Rogaland.
