Nestleder i Norsk klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Hjemmeside: http://klimastiftelsen.no/
Både klimaendringene og mye av klimapolitikken er global, men konsekvensene av begge deler får vi lokalt – enten det er oversvømte gater eller behov for nye, grønne arbeidsplasser. Det er tema på frokostmøte på MESH 6. mars.
Lavere investeringer i sol og vind i 2018 enn 2017, men mer energi for pengene. Les også om at 1,5°C-målet er mulig om det ikke bygges nye fossile kilder, at ledere i verden frykter klimarisiko aller mest og at Italia inndrar 36 letelisenser.
Åmund T. Lundes viktigste oppgave som toppsjef i Oslo Pensjonsforsikring er å øke verdiene. Derfor er klimarisiko fast tema både i ledelsen og på styremøtene. – Klimarisikoen er reell og den må håndteres her og nå, sier Lunde.
På dette frokostmøtet i regi av Norsk klimastiftelse, Finans Norge, Finansforbundet og CICERO Senter for klimaforskning utdyper utvalgsleder Martin Skancke klimarisikoutvalgets vurderinger og anbefalinger. Se opptak av møtet som fant sted 18. desember.
– Når et selskap går løs på arbeidet med klimarisiko, må man se etter forretningsmuligheter. Da er det lettere å mobilisere all kompetanse i virksomheten. Samtidig er det viktig å passe på at det er god rollefordeling mellom styret og administrasjon, sier forretningsadvokat Liv Monica Stubholt.
Onsdag la Martin Skancke frem utredningen om klimarisiko og norsk økonomi – med en rekke anbefalinger fra et enstemmig klimarisikoutvalg han har ledet i et drøyt år.
Folk i rike land må spise mindre kjøtt om vi skal få nok mat uten å rasere mer natur, mener WRI. Les også om Maersk sitt mål om nullutslipp, finansinitiativ under COP24, illsinte franskmenn og «just transition» samt VWs plan for å gå helelektrisk.
Med den nye rapporten «Klimarisiko – finans og børs» ønsker Klimastiftelsen å bidra til at finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper skal lære av hverandres arbeid og erfaring med finansiell klimarisiko.
Tirsdag 4. desember la Norsk klimastiftelse frem rapporten «Klimarisiko – finans og børs» – inkludert resultatene av en kartlegging blant 55 finansinstitusjoner og børsnoterte selskaper. Se opptak av møtet her.
Statens utgifter til leterefusjon for norske oljeselskaper ble halvert fra 2016 til 2017. Statens utgifter til å dekke underskuddet til selskaper som avvikler virksomheten på sokkelen har doblet seg til 13,9 milliarder, Røkkes Aker BP stikker av med nesten alt.
God risikostyring innebærer at den som skal tjene penger på utlån, investering eller forsikring må ha kunnskap om hvordan klimaendringer og klimapolitikk kan påvirke egen portefølje og finansmarkedene.
Finans Norge, Finansforbundet og Norsk klimastiftelse inviterer til kunnskapskveld om «Klimarisiko – finans og børs» – på MESH i Oslo tirsdag 4. desember klokken 18. Begrenset antall plasser – meld deg på i dag.
Norsk klimastiftelse har i fire år arrangert #Klimafrokoster, torsdag 22. november inviterte stiftelsen til #Klimafrokost nummer 30 – med tema: Hvordan kan vi kutte klimagassutslippene forbundet med maten vi spiser?
– Skal de fossile selskapene lykkes med å opprettholde verdiskaping og sysselsetting, må virksomheten harmonere med klimamålene. Her må vi som eiere presse på og heie frem, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP.
– I år har vi for alvor erkjent at vi ikke har vært gode nok på klimarisiko. For å tilføre nødvendig kompetanse har vi ansatt to personer med bred erfaring i rapportering på bærekraft, inkludert klimarisiko. I 2020 er vi på høyden, sier konsernsjef Arne Austreid i SpareBank 1 SR-Bank.
Les også om UK som planlegger eget kvotesystem etter Brexit, om Kinas krav om økning i andelen elbiler fra bilprodusenter på kinesisk jord, at britene vurderer å halvere antall sau og storfe og om dødsbrannene i California fra et klimaperspektiv.
IPCCs rapport om 1,5 graders oppvarming viser tydelig at tempoet i energiomstillingen må øke fort og mye om målene i Paris‐avtalen skal nås. Se opptak av #Klimafrokost om status for EUs rolle i omstillingen til lavkarbonsamfunnet.
Klimaendringene endrer risikobildet for aktører som finansierer, forsikrer og investerer i infrastruktur. Store verdier står på spill. Hvilken informasjon og hvilke verktøy vil bidra til å redusere klimarisikoen?
Pyntet på IPCC-sammendraget i innspurten, viktige advarsler ble radert ut. Les også om at mer plast vil gi økt oljeetterspørsel, at fleksitarianerdiett er et nødvendig klimatiltak og om danskene som girer opp elbilsatsingen.
Plastens relative andel av verdens klimagassutslipp vil øke de kommende årene. Hvor mye avhenger blant annet av om vi får gode nok systemer for å samle inn og resirkulere plast, om råstoffet er fossilt eller fornybart, og om vi klarer å redusere forbruket av plast. Plast medfører utslipp i mange deler av verdikjeden.