Nestleder i Norsk klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Hjemmeside: http://klimastiftelsen.no/
Pyntet på IPCC-sammendraget i innspurten, viktige advarsler ble radert ut. Les også om at mer plast vil gi økt oljeetterspørsel, at fleksitarianerdiett er et nødvendig klimatiltak og om danskene som girer opp elbilsatsingen.
Plastens relative andel av verdens klimagassutslipp vil øke de kommende årene. Hvor mye avhenger blant annet av om vi får gode nok systemer for å samle inn og resirkulere plast, om råstoffet er fossilt eller fornybart, og om vi klarer å redusere forbruket av plast. Plast medfører utslipp i mange deler av verdikjeden.
Finansmarkedsfondet har innvilget støtte til Norsk klimastiftelse til prosjektet Klimarisiko – finans og børs. Prosjektet er under oppstart og vil pågå minst ut september 2019. Bakgrunnen for prosjektet er behovet for kunnskapsdeling og saklig, informert diskusjon om et tema som kan få stor betydning for økonomien til norske selskaper og norsk økonomi de neste årene.
– I Norge har vi gode systemer for innsamling av avfall. Vi kan helt sikkert bruke mindre plast, og det foregår mye interessant forskning og utvikling for å finne gode emballasjeløsninger, sier Svein Erik S. Rødvik, leder for Innsamling og Gjenvinning i Grønt Punkt.
– Det globale forbruket av plast vil øke i årene som kommer. Men enkelte bruksområder er under press. Det er bra fordi plast er et altfor viktig materiale til å misbrukes, sier Thor Kamfjord, direktør for forretningsutvikling i forsknings‐ og teknologisenteret Norner.
Både plastindustrien og petroleumsindustrien investerer stort for å øke verdens forbruk av plast basert på fossil olje og gass. Men skal vi nå målene i Paris-avtalen, må utslippene fra hele plastens verdikjede reduseres – ikke økes.
Klarer vi å få bukt med plast som et avfallsproblem, kan dette også bidra til kutt i klimagassutslippene. Plast og klima henger sammen. Utslipp fra plastens verdikjede er tema for en ny rapport fra Norsk klimastiftelse.
Se opptak av #Klimafrokost om plast og klima. Blant innlederne: Jonas Gahr Støre, Marius Gjerset (Zero), Monica Hannestad (Design Region Bergen).
– Et eksempel fra hverdagslivet: Hvis folk må kjøpe plastposer når de handler – bare for å ha noe å bære husholdningsavfallet i når det skal i bosskassen – da har vi en åpenbar designfeil som må angripes som nettopp det, sier direktør for Design Region Bergen, Monica Hannestad.
Politikerne i Nord-Carolina satset på utvikling av kystområdene – mot klimaforskernes råd. Trump fortsetter å demontere klimapolitikken, men møter motkrefter. Les også om ris og klima og forventet etterspørselsfall for fossil energi.
– Klimagassutslippene fra plastens verdikjede er like høye som utslippene fra all verdens luftfart. Med treffsikre politiske virkemidler er det fullt mulig å kutte utslippene fra plast betraktelig, sier teknologiansvarlig i ZERO, sivilingeniør Marius Gjerset.
Årlige skadebeløp etter stormflo i Norge kan nå 32 milliarder kroner i 2050. Les også om at fjorten britiske pensjonsfond trues med klimasøksmål om klimarisiko ikke tas på alvor, om billige utslipp fra kull, om gassturbiner og stranded assets og at forskerne venter mer ekstremvær de neste fem årene.
Forskere er skremt; deler av Antarktis nær kollaps. Les også om solbransjen mot nytt rekordår, at EU kvesser fornybarmålet, om økte utslipp i 2017 og at oljeselskapene ikke frykter plastforbudene.
– Jordbruk og matproduksjon behandles som sektorinteresser, men hører hjemme på den allmenne og sikkerhetspolitiske dagsorden, sier Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Bondevennens redaktør mener at dårligere avlinger, matjord som blir tatt av flom og spredning av fremmede arter og sykdommer er eksempler på dyre klimarisikoer som kan påvirke landbrukets og nasjonens økonomi.
Spanske Repsol legger ny strategi med mindre plass til olje og gass. Les også om at britene kan klare seg uten gass når kullet er borte i 2025, at Toryenes vedtak hindrer fonybare investeringer, at klimastrevet kan gi 24 millioner nye jobber globalt og at BMW-eiere i California snart kan prøve ut trådløs lading.
Tirsdag 15. mai arrangerte Norsk klimastiftelse og Business for Peace-stiftelsen (BfP) #Klimafrokost med Christiana Figueres som hovedinnleder og med tema: Kan privat sektor gjøre en effektiv klimainnsats? Se opptak av møtet her.
Oljetopp Erik Haugane i OKEA har liten tro på at Norge er utsatt for finansiell klimarisiko og kommenterer oppdraget regjeringens ekspertutvalg for klimarisiko har fått med et sitat av Ibsen: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».
– Styret må kunne fortelle hvordan selskapet skal kunne tjene penger hvis vi når klimamålene. Hvis styret ikke er opptatt av klimarisiko og omstilling til lavutslippssamfunnet, vil selskapet ikke klare å omstille seg, sa Martin Skancke på lunsjseminaret om «Bærekraftig finans – Fra EU-ekspertrapport til norsk hverdag». Du kan se videoen her.
Vil teknologiutviklingen sørge for at vi kan fly like mye som nå samtidig som vi kutter CO2? Er en tredje rullebane på Gardermoen forenelig med klimamålene? På tide å skrote luftfartens svar på harryhandelen og fase ut taxfree-ordningen?
Farten i utbygging av fornybar energi må økes ganger seks og Storbritannia kan bli første G7-land med lov om nullutslipp. Les også om det første klimasøksmålet fra innlands-USA, at 5,3 millioner britiske hjem fikk strømmen sin fra havvind i 2017 og at fotballklubben Tottenham bannlyser engangsplast.
