Russland angrep på Ukraina vil få stor betydning for klima- og energifeltet – både i Europa, Norge og ellers i verden. Energiprisene går opp. EU må ut av Putins klør. Det globale klimastrevet vil også bli påvirket. Klarer verden å ha flere tanker i hodet samtidig?

Krisen i Ukraina: Norge må vise seg som en solid partner for våre naboer i Europa nå, både når det gjelder gass og strøm. Et raskere grønt skifte vil bidra til å bringe EU ut av Putins grep.

Det globale grønne skiftet må kraftig opp i tempo hvis målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader skal holdes innen rekkevidde. For sakte fart i omstillingen betyr også økt risiko for ustabile energimarkeder.

Støre/Vedum-regjeringens klimamål – 55 prosent kutt innenlands i 2030 – er i spill. Den politiske støtten til elektrifisering av oljeplattformer ser ut til å falle, nærmest uke for uke.

Norge når ikke sine klimamål for 2030 uten mye større og bredere innsats enn det vi hittil har sett. Det holder ikke at alle private kjører elbil og at alle varebiler går på strøm.

Oljenæringen bør plukke opp subsidieregningen for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedums satsing på havvind. Alternativet er at folk flest og landbasert industri må dekke kostnadene.

NVE varsler nå at strømprisene vil forbli høye lenge. Samtidig kan krisen i Ukraina eskalere og gi enda høyere gasspriser i Europa – som igjen vil smitte til norske strømpriser.

Da Jens Stoltenberg gikk av som statsminister etter å ha tapt valget i 2013, var klimarisiko et nær ukjent begrep. Som sentralbanksjef blir nettopp klimarisiko noe av det viktigste han må håndtere.

Det vil bli bygd ut omtrent dobbelt så mye solenergi i år som i 2019, og prisene fortsetter å falle etter et korona-avbrekk. Ellers om hvordan Boris Johnson endelig forsto klimavitenskapens budskap, og om Kina-OL.

Å bygge ut havvind vil kreve milliardsubsidier. Noen må plukke opp regningen.

De første 100 dagene med Jonas Gahr Støre: Det er ikke noe takt- eller temposkifte å spore i klima- og energipolitikken.

Vindkraften gjør at strømregningen blir lavere. Arbeidet Thema har gjort for Norwea bør følges opp med beregninger om prisvirkningene av kablene til Tyskland og Storbritannia og hva gass- og CO₂-prisene betyr.

Havvind: Støre-regjeringen må nå sørge for å komme raskt videre med bygging av havvind, hvis ikke fisler hele «eventyret» fort bort i intern strid og byråkratisk motvilje. Her er en skisse til løsning.

Gass er solgt inn som en «affordable» og «reliable» energikilde som kan hjelpe til i avkarboniseringen, men viser seg å være det motsatte – ekstremt kostbar og et redskap i Putins hender. Hva får det å bety for gassens omdømme og fremtidige rolle?

Vinterens energikrise med skyhøye strømpriser har gitt en politisk debatt som ser bakover og innover. Krisen kan bare forstås og løses hvis vi ser fremover og utover.

Strategisk handling etterlyses: Jonas Gahr Støre må komme med svar i energipolitikken som leverer også når den akutte krisen er over.

De skyhøye strømprisene setter tilliten til klima- og energipolitikken på prøve. Mer åpenhet om faktorene som styrer strømprisene, kan dempe mistilliten.

Den nye tyske regjeringen har presentert svært ambisiøse planer om energiomstilling og klimakutt. Skal verden ha sjanse til å nå klimamålene, må ledere både i politikk og næringsliv klare å se forbi de kortsiktige krisene og holde blikket stødig også mot mål lengre frem.

Strømprisene kan forbli høye lenge – og de vil svinge mye. Derfor må politikerne ha beredskapen i orden, med et system folk kan stole på. Gassprisen er den virkelig store X-faktoren.