Det er Norsk klimaservicesenter som står bak rapporten som ble lansert på et folkemøte i Longyearbyen 4. februar. I den har forskere brukt det som finnes av historiske data for Svalbard og først sett på den historiske klimautviklingen frem til i dag. Siden har de brukt flere ulike klimamodeller til å beregne hvordan klimaet på Svalbard vil utvikle seg.

Hensikten er både å gi grunnlag for klimaplanlegging for Svalbardsamfunnet, og å hjelpe forskere som studerer konsekvensene av klimaendringer.

2°C:– Aller først: hvor varmt blir det på Svalbard?

Inger Hanssen-Bauer: – Vi opererer med tre ulike scenarier: Et høyt, et middels og et lavt. Avhengig av hvordan klimagassutslippene utvikler seg. I det lave scenariet regner vi med en oppvarming på fire grader. Sju grader for middels, og ti grader for det høye. Dette er altså gjennomsnittstall for modellene vi har brukt for å finne ut hvordan klimaet vil utvikle seg på Svalbard i fremtiden.

– Og dette er sammenliknet med førindustriell tid? Som når vi snakker om å begrense global oppvarming til «godt under 2°C»?

– Nei, for vi har ikke nok data til å vite så mye om
forholdene på Svalbard så langt tilbake. Det vi har gjort i stedet, er å
sammenlikne perioden 1971-2000 med beregninger for de neste hundre årene, altså
2071-2100.

Tre grader er «brukt opp» allerede

– Så i beste fall vil Svalbard bli fire grader varmere enn middelverdien for 1971-2000?

– Ja, og vi har allerede «brukt opp» tre av de gradene.
Fordi vi allerede har sett en kraftig oppvarming på Svalbard de siste tiårene.

– Men i det høye scenariet beregner dere 10 graders oppvarming?

– 10 grader er gjennomsnittet for hele Svalbard etter det
scenariet. Tar vi for eksempel Longyearbyen, beregner vi rundt åtte graders
oppvarming der.

– Er det realistisk?

– Det tar vi ikke stilling til. Grunnen til at vi bruker det
høye scenariet mye, er fordi vi i Stortingsmeldingen om klimatilpasning slår
fast at det er høye fremskrivinger som skal brukes som grunnlag for
planlegging.

Det høye scenariet har som forutsetning at utslippene
fortsetter å stige som de har gjort til nå. Det middels scenariet forutsetter
at utslippene stagnerer, og så faller ned til 1960-nivå mot slutten av
århundret. Det lave scenariet krever umiddelbare og kraftige kutt, og netto
null utslipp fra omtrent 2080.

Jeg skal ikke si hva som er mest realistisk. Men vi får håpe
vi slipper å se det høye scenariet. For i det beregnes årsmiddel på Svalbard Lufthavn
å ligge over null grader. Og det er ikke bare et gjennomsnitt av alle
modellene. Alle modellene gir en så høy årlig middeltemperatur.

Økt skredfare

– Hva med nedbør?

– Vi beregner at nedbøren vil øke i alle scenariene. 40 prosent i det høye. I referanseperioden vår, fra 1971-2000, har Longyearbyen ligget på rundt 200 mm i gjennomsnitt i året. En 40 prosent økning der er 80 mm, og det høres kanskje ikke så mye ut for mange.

Men vi venter også en økning i ekstremnedbør. Vi vet at
allerede i dag har vi sett tilfeller i både Longyearbyen og Ny-Ålesund hvor 20
prosent av årsnedbøren har kommet på ett døgn. Slike regnskyll kan få
dramatiske følger. Spesielt hvis det kommer om vinteren, når jordsmonnet er
frosset. Det kan det bli mye overflatevann av.

– Og skredfaren?

– Jeg kan mest om det som skjer i atmosfæren. Men generelt: Permafrosten vil tine på grunn av den økte temperaturen. I tillegg kan vi altså få slike kraftige nedbørsepisoder, som kan destabilisere grunnforholdene ytterligere. Så vi vil se en økt risiko for de fleste typer jordskred. Også faren for snøskred – våtskred og sørpeskred – vil øke.

– Uansett scenario?

– Uansett scenario. Men risikoen vil selvsagt øke mest i det høye og minst i det lave.

Sjøisen forsvinner

– Isbreene da? Hva skjer med dem?

– De minker også, uansett scenario. Mest under det høye. I tillegg venter vi økt avrenning fra isbreene, ettersom smeltingen øker, i alle fall i første del av århundret. Etter hvert vil det være såpass lite igjen av dem at vi venter at avrenningen vil avta.

– Og til slutt, sjøisen?

– Den har allerede forsvunnet i stor grad i mange av de
vestlige fjordene. Det er fortsatt sjøis igjen på nord- og østsiden, men begge
stedene venter vi at den vil forsvinne utover århundret. Og der den forsvinner,
får vi en tilleggsoppvarming, siden mørkt hav absorberer mye mer varme enn is. Det
er også litt av grunnen til at vi har sett den sterke oppvarmingen i Longyearbyen,
at isen i Isfjorden i stor grad er forsvunnet allerede.

– Hva betyr dette for de som bor på Svalbard?

– Rapporten er kunnskapsgrunnlaget som skal brukes til klimaplanlegging på Svalbard. Vi anbefaler ikke med noen konkrete tiltak. Men vi har brukt denne rapporten til å utarbeide en klimaprofil for Longyearbyen, i dialog med myndighetene der. Den inneholder framskrivinger av blant annet temperatur og nedbør, og gir råd om hva som vil gi behov for tilpasning.

Helt kort handler det om det vi har snakket om: Temperaturen
vil stige, permafrosten vil tine, vi vil få mer regn og snøsmelting, og
episoder med kraftig nedbør vil komme oftere. Det gir økt fare for særlig vårskred
og sørpeskred. Men også faren for jord- og flomskred vil øke.