På flyturer på vei til forskningsmøter slår jeg ofte av en prat med mine medpassasjerer. Som oftest starter slik småprat med hva jeg gjør – en nederlandsk kvinne bosatt i Norge. Når jeg så forklarer at jeg er klimaforsker, går diskusjonen raskt over til det globale klimaet og framtidig havnivåstigning.
Regionale forskjeller
En av mine medpassasjerer var urolig for om feriestedet hans ved kysten ville være trygt for et stigende havnivå. Det er forståelig dersom man er kjent med estimatene som blir nevnt for eksempel i FNs klimapanels siste hovedrapport. Her regner man at verdenshavene har steget omtrent 6 cm de siste 20 årene. Men det man må huske på, er at dette er et globalt gjennomsnitt. Regionalt vil det være store variasjoner i hvor mye havnivået stiger. De viktigste grunnene til dette er endringer i de enorme ismengdene på Grønland og i Antarktis, og at landet vårt løfter seg. Vi vet at omtrent en tredjedel av havnivåstigningen de siste 20 årene kommer av smelting av breer på land. Breer i fjellene, inkludert i Norge, står for halvparten av dette, mens smelting av breene på Grønland og i Antarktis står for den andre halvparten.
Trolig vil smeltingen på Grønland og Antarktis bli viktigere framover, rett og slett fordi mengdene av is der er større. I tillegg er det nettopp disse to store ismassene som er årsaken til at havnivåendringer varierer så mye regionalt på lang sikt.
Synkende havnivå nær Grønland
Iskappen på Grønland har et enormt volum. Tiltrekningskraften fra dette store volumet påvirker vannet i havet rundt Grønland. Dette får havoverflaten til å skrå oppover mot Grønland, slik figuren til venstre nedenfor viser. Når isen smelter, vil tiltrekningskraften minke tilsvarende, og havnivået rundt Grønland vil gå ned. Tiltrekningskraften er så sterk at den påvirker et område rundt Grønland som strekker seg helt til kysten av Norge og Skottland. Her vil derfor effekten av at isen på Grønland smelter, noe motsetningsfullt være svakt synkende.
Lengre sørover blir effekten av vanntiltrekningen mindre, og den europeiske kystlinjen vil oppleve noe stigende hav. Men enda lengre unna, i det sentrale Stillehavet og det sørlige Atlanterhavet, får man en havnivåstigning fra Grønland som er større enn det globale gjennomsnittet. En tilsvarende effekt finner vi nær det smeltende isdekket i Antarktis. Men der har vi ikke bebodde landområder som er nære nok til å oppleve et lignende minkende havnivå, slik som i Norge og Skottland.
Norge stiger, Nederland synker
Det er ikke bare smelting av dagens store ismasser som fører til regionale endringer i havnivå. Også isen som lå over Skandinavia for omtrent 20.000 år siden, gir stadig en effekt på havnivået. Det store isdekket under istiden tynget ned Skandinavia. Fremdeles stiger Norge etter at isen smeltet bort, og dermed reduseres ytterligere effekten fra den globale havnivåstigningen (se figur til høyre over).
I mitt hjemland, derimot, kan vi vente et relativt høyt nivå av havstigning. Norge og Nederland ligger nemlig på den samme tektoniske platen. Mens isen tynget ned Skandinavia, ble Nederland presset oppover. Motsatt synker Nederland fremdeles etter at vekten av isen over Skandinavia er smeltet vekk.
Samtidig er Nederland for langt unna Grønland til å dra nytte av avtakende tiltrekningskraft fra den grønlandske iskappen, og får i stedet høyere havnivå fra smeltingen derfra. Det er også andre faktorer som gir regionale endringer i et stigende havnivå. Blant disse er landhydrologi, altså hvordan elver og nedbør oppfører seg på land. Også de store dynamiske prosessene rundt havet og atmosfæren kan påvirke havnivået regionalt. Disse to nevnte effektene er ventet å ha lik påvirkning på både Norge og Nederland.
Uten å regne med nederlandske myndigheters tilpasningsplaner, vil det altså definitivt være bedre å kjøpe hus på den norske enn på den nederlandske kysten.
Kilde
FNs klimapanels femte hovedrapport, sammendrag for beslutningstakere.