Alt karbon på jorda er naturlig og inngår som en del av karbonkretsløpet. Det er derfor ingen kjemisk forskjell på et «naturlig» og et «menneskeskapt» CO₂-molekyl. Det finnes ingen måte å bestemme hva som er hva. Likevel vet vi at omtrent 40 prosent av CO₂-innholdet i atmosfæren skyldes utslipp av CO₂ fra menneskelige aktiviteter.

Til tross for dette faktum ble det i fjor publisert en artikkel i tidsskriftet «Global and Planetary Change» som argumenterer for at bare 4,3 prosent av CO₂ i atmosfæren er menneskeskapt og at bare 15 prosent av økningen i CO₂-konsentrasjon skyldes menneskeskapte utslipp. Publiseringen førte til en god del oppgitt hoderisting i flere forskjellige forskningsmiljø, og det ble publisert et tilsvar som på en god måte rydder opp i de mange misforståelsene om karbonkretsløpet på jorda og vårt menneskelige bidrag til dette kretsløpet.

Det at bare 4 prosent av CO₂ i atmosfæren er menneskeskapt er et tilbakevendende argument i klimadebatten, ofte fremmet av selverklærte klimarealister. Og siden 4 prosent utgjør kun 16 ppm av dagens CO₂-nivå på 410 ppm så er argumentet at menneskeskapt CO₂ umulig kan være viktig for klimaet og klimaendringene. De som fremmer dette argumentet glemmer det jeg begynte med. Nemlig at all karbon på jorda er naturlig og derfor en del av karbonkretsløpet. De glemmer også at det er viktig å vite hva spørsmålet er før man svarer.

Så hva er egentlig spørsmålet?

Jeg vil si at det mest interessante er hvor stor del av den observerte CO₂-økningen som er menneskeskapt. Spørsmålet blir derimot ofte formulert: Hvor mye menneskeskapt CO₂ er det i atmosfæren?

Det kan man regne seg frem til med bruk av isotopanalyser. Da finner man at 4 prosent av CO₂-molekylene i atmosfæren kommer fra fossile brensler. Det er to grunner til at vi vet det: For det første er fossile brensler så gamle at de ikke inneholder isotopen ¹⁴C. For det andre er fossile brensler biologisk materiale. Dermed har de mer av den lette isotopen ¹²C enn den tyngre isotopen ¹³C.

Men vi mennesker har brukt fossile brensler i 200 år. Og siden disse CO₂-utslippene inngår i karbonkretsløpet har mange av de «menneskeskapte» CO₂-molekylene i løpet av denne tiden endt opp i planter, i havet og i jordsmonnet. De inngår altså som en naturlig del av karbonkretsløpet mellom atmosfæren, havet og biosfæren. Hvis vi tar dette med i beregningen så finner vi at CO₂-innholdet i atmosfæren har økt med ca. 40 prosent og at hele denne økningen er menneskeskapt.

Sagt enklere, med Non Stop

Vi kan illustrere dette med et eksempel som enkelt kan testes hjemme. Vi har tre skåler med Non Stop-sjokolade: 100 gule i én, 100 svarte i neste, og 100 brune i den siste. Hvert minutt flytter vi en håndfull Non Stop fra en skål til en annen, og blander litt. Fortsetter vi sånn lenge nok, får vi til slutt en fin blanding av gule, svarte og brune Non Stop i alle skålene. Dette representerer det naturlige karbonkretsløpet, der de tre skålene forestiller atmosfæren, biosfæren og havet.

Karbon (også som CO₂-molekyler) beveger seg fritt mellom disse delene av kretsløpet. Det skjer på grunn av fotosyntese, pusting, forråtning, gassutveksling og flere andre helt naturlige prosesser. Disse prosessene flytter på så mye karbon at hvert enkelt atom bare har en oppholdstid på omtrent fem år i hver skål. I vårt lille eksempel betyr det at det hele tiden er omtrent 20 Non Stop på flyttefot.

«Menneskeskapt» karbon er overalt

Så begynner vi hvert minutt å legge én rød Non Stop oppi den første skålen. Dermed øker antallet Non Stop hele tiden i denne skålen. Samtidig flytter vi fortsatt en håndfull Non Stop fra en skål til en annen. Røde Non Stop representerer nå de menneskeskapte CO₂-utslippene. Etter en stund vil det være røde Non Stop i alle skålene. Dermed finnes «menneskeskapt» karbon nå overalt i naturen: i blomster og gress, i sjø og vann, i jord og skog.

Hvis vi teller hvor mange røde Non Stop det er i den første skålen, får vi svar på hvor mye «menneskeskapt» CO₂ det er i atmosfæren. Det er ikke sikkert svaret blir akkurat 4 prosent. Men siden det er røde Non Stop i alle skålene, er det i alle fall færre røde Non Stop i den første skålen enn det antallet vi totalt har lagt oppi.

Hva blir svaret på det viktige spørsmålet?

Hvor mye har CO₂-innholdet i atmosfæren økt på grunn av menneskeskapte utslipp? Svaret er så mange fler Non Stop vi har i skål én sammenlignet med skål to og tre. Og i vårt lille eksperiment er det likt antall røde Non Stop. Med andre ord, hele økningen skyldes menneskeskapte utslipp.

Nå kan vi flytte eksperimentet ut av Non Stop-skålene og over i den virkelige verden. Vi vet fra iskjernemålinger at CO₂-innholdet i atmosfæren var ca. 280 ppm før den industrielle revolusjon (ca. år 1800). Vi vet også fra observasjoner gjort mange steder på jorda at det i dag er 410 ppm CO₂ i atmosfæren. Økningen har altså vært ca. 40 prosent.

Virkeligheten er naturlig nok en god del mer komplisert enn denne enkle illustrasjonen med Non Stop. Den viktigste forskjellen er at i virkeligheten har bare halvparten av utslippene fra menneskenes bruk av fossile brensler havnet i atmosfæren. Den andre halvparten er fordelt mellom havet og biosfæren. Det er altså ikke bare økningen i atmosfæren som skyldes våre utslipp.

[rp4wp]

Vårt ansvar

«Menneskeskapt» karbon er også hovedgrunnen til at jorda, slik vi ser den fra verdensrommet, er blitt grønnere de siste tiårene. Det er også grunnen til at det er blitt mer CO₂ i havet, og dermed lavere pH. Hvis vi overfører dette til Non Stop-eksperimentet, ser vi at det over tid blir flere Non Stop i alle skålene. Og hva annet kan da være kilden til økningen enn de røde Non Stop vi hentet utenfra?

En kan lure på hvorfor dette er en diskusjon i det hele tatt. Drivhuseffekten øker uavhengig av om CO₂ skyldes menneskelig aktivitet, økning i antall vulkanutbrudd, eller mer utgassing fra havet. Det er et faktum at bruk av fossile brensler produserer CO₂-utslipp. Det er et faktum at dette fører til økt CO₂-innhold i atmosfæren. Og det er uunngåelig at dette øker drivhuseffekten. Hvor mye og hva konsekvensene blir er et helt annet spørsmål. Det endrer imidlertid ikke det faktum at CO₂-signaturen fra menneskelige utslipp ses både i atmosfæren, i havet og i biosfæren. Og da er det vårt ansvar som mennesker å prøve å rydde opp.