– Hvorfor brukes den så lite?

– Sukkertaren inneholder en rekke stoffer som har gunstig
helseeffekt, men den har lavere næringsverdi enn fôr fra
landbruket. Derfor benytter vi nå nye metoder for å øke
næringsverdien. Ved hjelp av enzymer bryter vi ned taren til sukker
og andre næringsstoffer som vi kan bruke til å produsere
proteinrikt gjærmel. Vi henter også ut helsefremmende stoffer fra
tarebiomassen. Vi håper fôr basert på tare og stoffene som vi
henter ut fra taren gir dyrene både næring og god helse. Lykkes vi
med det, blir taren mer verdifull og forhåpentligvis mer interessant
rent kommersielt.

– Men for at taredyrking skal bli lønnsomt, må vi utnytte hele
biomassen til en rekke produkter og bruksområder for å sikre
grunnlag for en ny tareindustri i Norge. Her gjenstår det målrettet
forskning og et nært samarbeid mellom flere forskningsmiljøer både
i Norge og internasjonalt, og forskning tar tid. Vi trenger også
investeringskapital, realistiske businessplaner og effektive
markedskanaler slik at produktet finner sin kjøper.

Øverland forteller at taren er gunstig i et klimaperspektiv fordi
den som nevnt ikke konkurrerer om plassen til å dyrke menneskemat.
Den kan dyrkes i sjøvann og krever verken ferskvann eller
mineralgjødsel.

– Sånn sett er den en klimaløsning i seg selv og et av svarene på
utfordringen med å ha nok landareal. Vi tror også at det å spise
tare kan påvirke metanproduksjonen i vomma til drøvtyggere, noe vi
ønsker å undersøke nærmere. Alt i alt kan tare brukes i dyrefôr
som har en positiv effekt på norsk matproduksjon, samtidig som den
reduserer klimautslipp.

Hva med tare som mat for mennesker?

– Jeg har spist alger i mange varianter. Tare har jevnt over en
veldig god smak, er frisk og spennende og full av antioksidanter,
mineraler og vitaminer. Tare kan i fremtiden absolutt ha en plass på
folks middagstallerken. I sin naturlige form har brune alger som
sukkertare imidlertid lav næringsverdi for både mennesker og
husdyr. I første omgang mener vi at alger har stor verdi som
dyrefôr, dersom den foredles ved bruk av ny teknologi. Til
fôrproduksjon trengs det store volumer, noe som gir muligheter for
vekst i denne næringen.

– I tidligere tider var tang og tare en verdifull ressurs som mat
til dyr og mennesker. I dag importerer
vi mye menneskemat og dyrefôr fra andre land. Om vi igjen tar
i bruk algene, kan vi øke
selvforsyningsgraden vår. Da blir vi mindre sårbare for
politisk ustabilitet i de landene vi importerer fra i dag. Vi vil
også klare oss bedre nå når klimaendringene har begynt å påvirke
verdens mulighet til å produsere mat, sier professor Margareth
Øverland.