For om karbonet som er bundet brukes på en måte som gjør at det slippes ut igjen, er vinningen gått opp i spinningen. Og selv om skogen får stå, er det ikke gitt at karbonregnskapet går i riktig retning. Prosessen med å anlegge skogen kan skape så mye utslipp at skogen som kommer ikke binder like mye, og skogen kan i seg selv bidra til lokal oppvarming. Hanna Lee forklarer, men først må vi rydde i noen begreper.

<2°C: – Skogplanting, gjenplanting og skogrestaurering sauses gjerne sammen. Hva er forskjellen?

Hanna Lee: – Skogplanting – på engelsk afforestation – brukes helst om å plante skog der det ikke har vært skog før. Enten at man endrer landskapstype helt – som å plante skog på tidligere myr – eller at det ikke har vært skog der på svært lenge – som før forrige istid.

Gjenplanting, eller reforestation, er på den annen side å plante skog der vi vet det har vært skog tidligere. Der den tidligere skogen kan ha blitt ødelagt av hogst, for eksempel.

– Hva om det aldri var skog der før man plantet sitkagran på 50-tallet, og så hogger man nå ned skogen og planter norsk gran der – skogplanting eller gjenplanting?

– Den er verre. Man kan argumentere for begge deler. Men det illustrerer et viktig poeng her: Disse begrepene er ikke alltid entydige. Det kan være overlapp og gråsoner.

Ekspertintervjuet

Hanna Lee er forsker ved Bjerknessenteret og NORCE research. Hun er også initiativtaker til bloggen Søkelys på skogplanting som tar opp flere sider ved skogplanting som klimatiltak. Bloggen drives av Bjerknessenteret og ligger på forskning.no.

– Krever nitid forvaltning

– Og til slutt har vi skogrestaurering?

– Det handler om å tilbakeføre skogen til slik den var naturlig, med de samme artene og økosystemene som var der tidligere.

– For eksempel når beitemark gror igjen?

– Det kan være det samme, ja, men ikke nødvendigvis. Lar vi naturen gå sin gang, kalles det på engelsk «natural succession», og det blir litt det samme som gjengroing – når dyr ikke lenger beiter på utmark eller lynghei og det gror igjen. Men det blir ikke nødvendigvis tilbakeført til den skogen som var der før det ble beite der. Så det kan sees på som en form for gjenplanting også.

Skal man gjøre det, kan det kreve mer nitid forvaltning. Noen steder i verden går man aktivt inn for å sørge for det. Det har for eksempel blitt gjort på Borneo. Der man har gjenplantet tidligere urskog med monokultur, altså én og bare én art, eller enda verre, med fremmede arter som ikke bidrar til naturlig mangfold eller å opprettholde de lokale økosystemene. Oljepalmer, for eksempel. De er dårlig erstatning for den naturlige jungelen. Orangutangene, som man er så stolte av på Borneo, får man ikke igjen om man planter oljepalmeplantasjer. Heller ikke med eller ensartede rekker med lokale trær.

Men gjort riktig, planter man de rette artene og forvalter tilbakeføringen godt, er naturen god nok til å bringe økosystemene tilbake igjen også. Også de truete artene.

Planter skog mot snøskred

– Hva med skogplanting og nyplanting, da, kan det gjøres på en riktig eller gal måte?

– Ja, begge kan gjøres på en strategisk og fornuftig måte som tjener samfunnet uten at det går på bekostning av naturen. Men det krever igjen at man gjør skikkelige analyser i forkant og vurderer fordeler og ulemper vitenskapelig. Gjør man ikke det, kan det bli negativt.

All skogplanting er en form for inngrep i et landskap. Endrer du landskapet, får det vidtrekkende konsekvenser. Det er disse konsekvensene man må analysere – og veie det positive mot det negative.

I De sveitsiske alpene, for eksempel, har man plantet skog i formasjoner over fjellandsbyer som er har vært truet av snøskred. Skogen skjermer både hus og folk fra farlige skred, og de negative konsekvensene er begrensede. Skogplanting på matjord som ligger brakk kan være en brukbar løsning, men det kan også være negativt. Drenering av myr og påfølgende skogplanting, er stort sett alltid negativt.

– Hvorfor det? Myren ligger jo bare der, og så binder du mer karbon i trærne oppå? Er ikke det vinn-vinn?

– Du skulle jo tro det, men det viser seg å være helt feil. Drenerer du myr, frigjøres store mengder klimagasser – langt mer enn trærne du planter oppå klarer å ta opp. Det er nettopp den typen landskapsendringer jeg bekymrer meg for. Uten mål og mening utover kommersielle interesser, og uten skikkelig konsekvensutredning.

Delte meninger om nyplanting av skog

– Hvor lurt er det å plante skog i Norge som klimatiltak der det ikke har vært skog før?

– Her er det delte meninger. En kollega av meg har nylig publisert en studie der han konkluderer med at det er stort potensial for CO₂-binding i skogplanting. Det som taler mot det, er albedo-effekten – altså at mørke overflater som skog absorberer varme lokalt, mens åpne, lyse landskap som berg, sand og is reflekterer mer varmestråling. Han kommer imidlertid til at effekten av binding av CO₂ er tolv ganger større enn den varmende effekten av albedoendringen.

Men vi har gjort en studie som kanskje nyanserer dette funnet noe.

– Hvordan da?

– Studien vår ser på sesongvariasjonene. Vi modellerte klima regionalt i et område med og uten skogplanting. Det vi fant, var at om du ser på året under ett, er ikke albedoeffekten allverdens. Men djevelen er i detaljene.

Grunnen til at dette skjer, er at sesongvariasjonene går i hver sin retning. Om sommeren har trærne en litt kjølende effekt. Men om vinteren og tidlig på våren øker temperaturen med to grader der det er skogplanting i forhold til der det ikke er skog. Vi ser altså en varming der vi planter trær for å begrense oppvarmingen.

Summen av de to, er ikke så stor, men ser du kun på vinteren eller våren, kan det gi mer oppvarming i de årstidene.

Ikke gitt at skogbruk gir klimagevinst

– Men hvis vi planter skog for å utnytte den kommersielt – er det positivt for klimaet?

– Det er det ikke grunnlag for å si. Dersom karbonet du har fanget bare går tilbake til atmosfæren, utsetter du bare prosessen noen tiår, du endrer ikke egentlig utfallet. Med mindre du bare bryr deg om den kortsiktige av regnskapet, vil det derfor ikke ha noen klimaeffekt hvis du planter skog for kommersiell vinning.

Det betyr ikke at vi bare skal ha åpne landskaper. Det betyr ikke at all skogplanting på nye områder er negativt. Men det betyr at vi ikke kan kalle kommersielt skogbruk for klimatiltak.

– Hvordan kan vi plante skog så det blir et klimatiltak, da?

– Det er først og fremst et spørsmål om forvaltning. Du må skjøtte skogen for at den skal binde maksimalt med karbon. Litt på samme måte som når man driver kommersielt skogbruk: Det er ikke bare å plante en masse trær og håpe på det beste. Du må tynne litt i skogen for at flest mulig trær skal vokse seg så store som mulig.

Mye av problemet med skogreisinga fra 1950-tallet og fremover, var at man nettopp ikke tok vare på skogen på riktig måte. Mange av dem ble så tett plantet, og ble aldri tynnet, så trærne som vokser der den dag i dag har liten kommersiell verdi.

– En krevende øvelse å regne på

– Men kan vi få begge deler? Både la noe skog stå som semi-permanent karbonlager og utnytte noe av det kommersielt?

– Det blir uansett en krevende øvelse, å finregne på hvor mye du fanger i forhold til hvor mye bruken slipper ut. Skal du lykkes, må du være veldig selektiv med hvor du planter skogen, hva du planter, og hvordan du forvalter den for at det skal ende med riktig fortegn i karbonregnskapet.

For å ta et helt annet eksempel: Hvis du røyker sigaretter, og noen spør deg hvorfor, svarer du kanskje at «det virker avstressende». Og kanskje føler du mindre stress når du røyker. Det er jo bra. Er røyking da sunt for deg, alt tatt i betraktning?

Selvsagt ikke. Poenget mitt er at vi må se på hele bildet av konsekvensene av det vi gjør. Det kan være uforutsette og utilsiktede konsekvenser som er vanskelig å få oversikt over.

– Må unngå nitrogengjødsling

– Som hvis du planter skog på myr?

– Nettopp. Da bærer det galt av sted. Det har vært en tendens til å se på myr som ubrukelig areal. Men drenerer du myra for å plante trær oppå, slipper du ut mange ganger mer karbon enn du binder.

Det er også viktig å unngå nitrogengjødsling av skog. Det gjør at trærne blir større, ja, men for det første, koster det karbon å lage nitrogengjødsel. For det andre, er økosystemene i Norge nokså nitrogenfattige. Tilsetter du nitrogengjødsel, øker den mikrobielle aktiviteten i jordsmonnet kraftig. Du får raskere dekomponering av materialet i jorden. Det betyr mer klimagassutslipp. Så du mister effekten av karbonet du binder.

Til slutt: Overskuddet kan havne i vassdrag og til slutt i havet. Det kan også skade. Er du opptatt av lønnsomhet først og fremst, vil du sikkert nitrogengjødsle likevel, og argumentere for at de binder jo mer karbon da. Men er du opptatt av klimaet, er det antakelig en dårlig idé.

– Så hvor finner vi areal hvor det går an å plante ny skog da?

– Det er jo det store spørsmålet. Det er utfordrende å finne areal i Norge. På papiret er nok potensialet stort, men det viser seg alltid vanskeligere i praksis. Det kan ha med lokale naturlige forhold å gjøre, eierskap og avvikende interesser, og ikke minst at folk lokalt knytter sterke følelser til landskapet «sitt».

Når vi regner på potensialet, tenker vi gjerne på naturmangfoldet, men alle disse andre forholdene tar vi ikke nødvendigvis med i betraktningen. Derfor skal man ta slike optimistiske regnestykker med en god klype salt.