Og det er ikke bare i Norge det har vært uforholdsmessig varmt og solrikt i det siste: Mai måned ble den mest solrike i historien i Storbritannia. I Sibir er det satt varmerekord og den vedvarende tørken har lagt forholdene til rette for store skogbranner, der noen kan ha ulmet siden tilsvarende forhold i fjor.

Ekspertintervjuet

Camille Li er professor ved Institutt for Geofysikk, Universitetet i Bergen, og forskningsleder ved Bjerknessenteret for Klimaforskning.

Det alle disse har til felles, er altså fenomenet kjent som atmosfærisk blokkering. Men akkurat hvorfor det oppstår, vet vi ikke, forteller professor Camille Li.

2°C: – Hva er atmosfærisk blokkering?

Camille Li: – Det er en type langvarig værfenomen der et høytrykk som normalt ville beveget seg, blir liggende mer eller mindre på samme sted over flere døgn.

Hvis du kjenner til fenomenet stormbaner, vet du hvordan lavtrykkssystemer danner været på våre breddegrader. De kommer fra vest og beveger seg østover. Og om vinteren opplever du gjerne at de følger hverandre med noen dagers mellomrom.

Når du får en blokkering, vil et høytrykk blokkere denne bevegelsen fra vest mot øst – lavtrykkene blir i stedet presset i en annen retning, vanligvis nordover. Og et blokkeringssystem er vedvarende – altså ligger det der en stund – og gir dermed pent vær i en periode. Pent og kaldt om vinteren, pent og varmt om sommeren.

Et uvanlig trekk

– Med vedvarende, mener du da dager, uker eller måneder?

– En uke eller to er ikke unormalt. Men akkurat det som har ligget over Sør-Norge i juni, har vært mer unormalt. Når du har samme godvær i Bergen omtrent sammenhengende i to uker – det er ikke normalt.

Et annet uvanlig trekk, var at dette høytrykket kom fra nord – og den første uken så vi ganske urolig vær på Østlandet. Normalt når vi har blokkeringer over sør-Skandinavia, får vi pent vær over hele området. Så dette har vært et nokså spesielt tilfelle.

Vet lite om årsakene til blokkering

– Hva er årsaken til atmosfærisk blokkering?

– Akkurat det er vanskelig å svare på. Vi vet hvilke prosesser som er sentrale og påvirker dem, men vi er ikke sikre på den underliggende mekanismen. Det finnes ikke én allment akseptert teori om dette. Det gjør også at blokkering er vanskelig å ta høyde for i klimamodellene.

– Så hva vet vi?

– Vel, for det første at det er et dynamisk fenomen. Det skjer noe med sirkulasjonen i disse systemene, og det skaper en del tilbakekoblingsmekanismer. For eksempel: Når varmen står på vil først en del energi gå med til å fordampe fuktighet i jorden, som demper oppvarmingen. Men over tid tørker bakken ut, og det har en tendens til å forsterke varmen. Da kan du få en hetebølge, skogbrannfare, og så videre.

Jetstrømmenes rolle

– Har det noe med jetstrømmene å gjøre? Er det ikke noe med et bestemt bølgete mønster i jetstrømmen som assosieres med slike blokkeringer?

– Det er i alle fall noe med bølgene i jetstrømmen som er viktig, og et spesielt, vedvarende mønster i de bølgene som er assosiert med blokkeringer, ja. ­­­­­­­En annen ting som ser ut til å ha betydning, er fuktighet. Men vi vet ikke helt hvordan, hvorfor og ikke minst når de oppstår av den grunn.

Men vi ser noen mønstre, som at et blokkeringssystem som det vi har sett over Skandinavia nå i juni, har en tendens til å bli fulgt av et blokkeringssystem over Grønland. Men nøyaktig hvorfor dette skjer, hvordan de to henger sammen, det vet vi heller ikke.

I noen tilfeller kan vi varsle dem i litt tid før de oppstår. Dette gjelder spesielt ved brå stratosfærisk oppvarming om vinteren, som ofte fører til blokkering. Men vi har ikke noen dyp forståelse av dette fenomenet heller.

Det viktige med blokkeringssystemer, er at de har betydning for værekstremer – om sommeren spesielt varme og tørke. Så det er noe mange forskere bruker mye tid og ressurser på å lære mer om og forsøke å forstå.

Global oppvarming og blokkering

– Apropos det: Vet vi om klimaendringene har noe med dette å gjøre? Vil vi se flere blokkeringer, slik enkelte mener?

– Det vi kan si sikkert, er at klimaeffektene av blokkering vil så absolutt påvirkes. Fordi vi har et generelt varmere klima vil varmetoppene nødvendigvis bli høyere. Og terskelen for ekstremhendelser lavere.

– Så tilbakekoblingsmekanismene du snakket om vil slå inn oftere?

– Ja, absolutt. Tenk deg at en bestemt ekstremhendelse slår inn ved en gitt temperatur – for eksempel ti grader over normalen. Når klimaet blir varmere, øker normaltemperaturen. Da blir det færre grader før ekstremhendelsen slår inn. Og da vil disse ekstremhendelsene skje oftere.

Så du vil se raskere uttørking av bakken, og da vil du raskere få hetebølger, som også vil bli varmere fordi temperaturen i utgangspunktet er høyere. Og du vil få hyppigere skogbrannfare.

– Men selve blokkeringene, vil de skje oftere?

– Det kommer an på. Det er litt uklart om det skjer oftere om vinteren. Om sommeren kan det se ut som om det gjør det. Noen endringer – som det bølgemønsteret vi snakket om i sted – opptrer i alle fall hyppigere, og det ser altså ut til å være assosiert med atmosfærisk blokkering.