Ny forskning: Vi nærmer oss vippepunktet for Grønlandsisen - Energi og Klima

Ny forskning: Vi nærmer oss vippepunktet for Grønlandsisen

Selv om vi holder oss innenfor halvannengradersmålet, kan innlandsisen på Grønland kollapse, viser en ny studie.

Nunataker stikker opp fra innlandsisen på Vest-Grønland. Vippepunktet for Grønlandsisen, altså temperaturterskelen som utgjør grensen mellom at innlandsisen består og at den begynner ugjenkallelig å smelte, kan være lavere enn tidligere antatt, viser ny forskning.Foto: NASA ICE cb

Vi vet at innlandsisen på Grønland smelter med dagens oppvarming. Det vi ikke vet, er hvor mye mer oppvarming som skal til før nedsmeltingen blir irreversibel. Altså at den vil fortsette ubønnhørlig til alt er borte. En ny artikkel i tidsskriftet PNAS gir imidlertid en indikasjon på hvor mye varmere det kan bli før dette vippepunktet passeres.

– Hva handler dette om?

– Dette er del av prosjektet THRESHOLDS som er finansiert av Forskningsrådet. Hovedmålet vårt er å bruke historisk informasjon for å forstå hva som skjer med klimaet nær Grønland. Dette gjør vi blant annet ved å studere hvordan innlandsisen på Grønland har reagert på oppvarming i de varme mellomistidene gjennom historien.

For å rekonstruere klima i fortiden, jobber vi med lange sedimentkjerner fra havbunnen like sør for Grønland. Fra disse analyserer vi geologiske prøver som går så langt som 450.000 år tilbake i tid, og som dekker de fire siste mellomistidene.

Alle disse periodene har vært preget av et varmere klima enn vi har i dag. Gjennom våre analyser vet vi mer om hvor raskt oppvarmingen foregikk og hvor lenge den varte i disse periodene. Jo mer vi finner ut om is og klima i de varme periodene, desto mer informasjon får vi om hva som foregår nå og hva som vil skje i fremtiden.

Ad
Vi støtter Tograder-prosjektet:

– Hva gjorde dere?

– Sedimentkjerner er lange rør som blir presset ned gjennom havbunnen, slik at vi får opp et langt arkiv med mudder. Mudderet består blant annet av små fossile skall fra dyr som synker til bunns og legger seg lag på lag gjennom mange hundre tusen år, og slik kan vi studere utviklingen gjennom historien.

Les mer: Paleoklima

Paleoklima betyr bokstavelig talt fortidsklima. I klimaforskning er paleoklimatologi studiet av klimaet i tiden før man registrerte værdata systematisk.

Vil du vite mer? Slik vet vi hvordan klimaet var i fortiden

Vi har blant annet studert disse fossile skallene av kalsiumkarbonat i lagene. Vi analyserer blant annet hvor mange eksemplarer av typisk polare arter vi finner mot antall arter som trives i varmere vann i hvert lag. Centimeter for centimeter kan vi dermed «lese av» ulike tidsperioder i lagene, og tolke hvor varmt havet har vært.

Vi har også målt oksygenisotoper for å se på forholdet mellom dem. De gir oss også informasjon om temperatur og saltholdighet i vannet. I tillegg studerer vi sporstoffer som magnesium og kalsium i fossilene. De gir oss en indikasjon på havtemperaturen i overflaten gjennom tidene. Vi bruker altså flere ulike metoder så vi kan peile oss inn med større sikkerhet.

– Hva fant dere?

– Det viktigste var at i en av disse periodene skjedde en nesten full nedsmelting av isdekket over Sør-Grønland da temperaturene var kun litt varmere enn dagens. Det kan bety at temperaturgrensen for at isdekket skal opprettholdes kan være under én grad over dagens temperatur. Med andre ord godt innenfor projeksjonen av hvor varmt det skal bli i løpet av dette århundret.

I det området vi undersøkte – som altså ligger sør for Grønland – har vi i dag en snittemperatur på 7,7°C i havoverflaten, i disse mellomistidene lå temperaturen på mellom 7°C og 11°C.

– Hva innebærer dette?

– Først og fremst har vi fått mer nøyaktige anslag på hva temperaturgrensen er for at det Grønlandske isdekket skal være stabilt. Det er gjort studier av dette tidligere, men da har man mest brukt klimamodeller. Da har man anslått at ved 0,8 til 3,2 graders oppvarming, vil man nå et vippepunkt – og da vil innlandsisen kollapse. Våre studier vil kunne bidra til bedre klimamodeller: Nå har vi for første gang brukt en rent empirisk metode for å anslå temperaturgrensen. Og vårt resultat ligger altså innenfor dette intervallet – men tyder på at kanskje det er de laveste temperaturscenariene som sannsynligvis treffer best. Altså at det ligger nærmere 0,8°C enn 3,2°C oppvarming før smeltingen blir irreversibel. Hvor lang tid nedsmeltingen vil ta, vet vi fortsatt ikke.

– Hva bør vi gjøre videre?

– Dette var altså første gang vi har forsøkt å rekonstruere klimaet i dette området med denne metoden. Tidligere har vi hatt mye fokus på havstrømmene. Det er usikkerheter involvert, selvsagt, men dette er de beste estimatene vi kan få i dag. Vi trenger mer forskning for å se om resultatene våre kan reproduseres, og for å få mer presis kunnskap om hvor grensene går.

– Kan disse metodene brukes på sedimenter fra andre steder også? For eksempel Antarktis?

– Nå har vi først og fremst kompetanse på området rundt Grønland, men i prinsippet skal disse metodene være overførbare, ja.

Bli abonnent!

<2°C eies av

I samarbeid med