– Sedimentkjerner er lange rør som blir presset ned gjennom havbunnen, slik at vi får opp et langt arkivmed mudder. Mudderet består blant annet av små fossile skall fra dyr som synker til bunns og legger seg lag på lag gjennom mange hundre tusen år, og slik kan vi studere utviklingen gjennom historien.

Vi har blant annet studert disse fossile skallene av kalsiumkarbonat i lagene. Vi analyserer blant annet hvor mange eksemplarer av typisk polare arter vi finner mot antall arter som trives i varmere vann i hvert lag. Centimeter for centimeter kan vi dermed «lese av» ulike tidsperioder i lagene, og tolke hvor varmt havet har vært.

Vi har også målt oksygenisotoper for å se på forholdet mellom dem. De gir oss også informasjon om temperatur og saltholdighet i vannet. I tillegg studerer vi sporstoffer som magnesium og kalsium i fossilene. De gir oss en indikasjon på havtemperaturen i overflaten gjennom tidene. Vi bruker altså flere ulike metoder så vi kan peile oss inn med større sikkerhet.

– Hva fant dere?

– Det viktigste var at i en av disse periodene skjedde en nesten full nedsmelting av isdekket over Sør-Grønland da temperaturene var kun litt varmere enn dagens. Det kan bety at temperaturgrensen for at isdekket skal opprettholdes kan være under én grad over dagens temperatur. Med andre ord godt innenfor projeksjonen av hvor varmt det skal bli i løpet av dette århundret.

I det området vi undersøkte – som altså ligger sør for
Grønland – har vi i dag en snittemperatur på 7,7°C i havoverflaten, i disse
mellomistidene lå temperaturen på mellom 7°C og 11°C.

– Hva innebærer dette?

– Først og fremst har vi fått mer nøyaktige anslag på hva
temperaturgrensen er for at det Grønlandske isdekket skal være stabilt. Det er
gjort studier av dette tidligere, men da har man mest brukt klimamodeller. Da
har man anslått at ved 0,8 til 3,2 graders oppvarming, vil man nå et vippepunkt
– og da vil innlandsisen kollapse. Våre studier vil kunne bidra til bedre
klimamodeller: Nå har vi for første gang brukt en rent empirisk metode for å
anslå temperaturgrensen. Og vårt resultat ligger altså innenfor dette
intervallet – men tyder på at kanskje det er de laveste temperaturscenariene
som sannsynligvis treffer best. Altså at det ligger nærmere 0,8°C enn 3,2°C
oppvarming før smeltingen blir irreversibel. Hvor lang tid nedsmeltingen vil
ta, vet vi fortsatt ikke.

– Hva bør vi gjøre videre?

– Dette var altså første gang vi har forsøkt å rekonstruere klimaet i dette området med denne metoden. Tidligere har vi hatt mye fokus på havstrømmene. Det er usikkerheter involvert, selvsagt, men dette er de beste estimatene vi kan få i dag. Vi trenger mer forskning for å se om resultatene våre kan reproduseres, og for å få mer presis kunnskap om hvor grensene går.

– Kan disse metodene brukes på sedimenter fra andre steder også? For eksempel Antarktis?

– Nå har vi først og fremst kompetanse på området rundt
Grønland, men i prinsippet skal disse metodene være overførbare, ja.