SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Energi og Klima presenterer årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2019.

– Hva er Deep Purple-prosjektet?

– Deep Purple-prosjektet skal omdanne havvind til hydrogen og lagre det på havbunnen. Hydrogenet kan deretter brukes til å produsere stabil kraft til blant annet Norges olje- og gassplattformer – og som drivstoff til skipsfart.

– Hva er klimagevinsten?

– 23 prosent av Norges totale CO₂-utslipp kommer fra drift av rundt 160 gassturbiner på norsk sokkel. Deep Purple-prosjektet utvikler teknologi som kan redusere CO₂-utslippene fra olje- og gassinstallasjoner med over 80%. Dette er et konkurransedyktig alternativ til landkabel for felt langt fra etablert strømnett. Hydrogen kan også erstatte fossil energibruk i skipsfarten og i andre næringer.

– Hvem er kundene deres?

– Deep Purple-teknologien har nasjonal og global anvendelse innen olje og gass-sektoren. Teknologien kan også brukes til å levere stabil energi, enten i form av strøm eller hydrogen til tre andre markeder:

1. Hydrogenet kan lagres og transporteres på havbunnen i en rørledning og distribueres langs kysten til forbrukere i maritim sektor.
2. Hydrogen kan benyttes til lokal produksjon av elektrisitet, oksygen og hydrogen til havbruk.
3. Hydrogen kan benyttes til stabil og fornybar strømforsyning til øysamfunn. Deep Purple-teknologien muliggjør grønn energi med høy forsyningssikkerhet til øysamfunn og lokalsamfunn som ligger krevende til langs kysten.

Kandidat: Deep Purple
Sted: Kongsberg
Eiere: TechnipFMC utvikler prosjektet Deep Purple sammen med kompetansemiljøer i Sintef, Subsea Valley, Maritim Forening Sogn og Fjordane og GCE Ocean Technology.
Oppstartsår: 2016

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Vi er ferdige med idéstadiet og er i gang med å forberede prototype. Etter utviklingsplanen skal vi være klare for storskala installasjon i 2024.

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Det har vært å finne den optimale balansen mellom havvind og hydrogenlager og definere markedspotensialet. I tillegg er kommersiell utbredelse avhengig av økte krav om CO₂-utslippsreduksjoner.