Et av Boris Johnsons hovedmål for klimatoppmøtet COP26 i Glasgow er å samle politisk oppslutning og innsats for å sørge for at målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader er innenfor rekkevidde.

Da må rike land øke ambisjonene og innsatsen, mener Alvik.
– Vi må gå vekk fra koblingen om at nullutslipp i 2050 er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. For rike land og rike regioner er ikke dette nok. Europa og Nord-Amerika må nå netto null i 2042 og Kina må redusere sine utslipp med 98 prosent innen 2050, sier han.

DNV har de siste fem år lagt frem sin analyse «Energy Transition Outlook».
Hvert år har analysen vist at verden ikke er på vei mot å nå målene i Paris-avtalen.

I den ferske analysen «The Pathway to net zero emissions» viser DNV hva som er gapet mellom hvor verden er på vei, og hva som må til for å nå netto null utslipp globalt i 2050. 

Tapte år

– Det er gått tre år siden FNs klimapanel la frem sin 1,5-graders rapport. I løpet av disse tre årene har vi ikke beveget oss i riktig retning, bortsett fra en tilfeldig nedgang i utslippene på grunn av pandemien. Det betyr at vi har dårlig tid, sier Alvik.

DNVs konklusjon er at netto null utslipp er mulig med kjent teknologi. Energisystemet i et netto null-samfunn vil være rimeligere enn dagens energisystem. Men dagens politikk er utilstrekkelig. Slik utviklingen er nå, er netto null utslipp globalt innen 2050 definitivt ikke den mest sannsynlige utviklingen, og uten kraftig handling de nærmeste årene vil 1,5 graders målet forsvinne utenfor rekkevidde.

Hør Sverre Alvik forklare hvordan DNV mener netto null i 2050 er vanskelig – men mulig – å nå, i podkasten fra Energi og Klima.