Nyheten: EUs gjenreisingspakke er en stor sjanse for den grønne omstillingen. Men Europakommisjonens forslag inneholder for vage kriterier for tildeling av støtte til medlemslandene – isteden trengs klare krav til grønt innhold, sier direktør Thomas Pellerin-Carlin til Energi og Klima. Han leder energisenteret ved Jacques Delors Institute i Paris.

Bakgrunn: I EU diskuteres nå kommisjonens forslag til å gjenreise økonomien etter koronakrisen. Tiltakene som går under den felles overskriften «Next Generation EU», er en krisepakke og øvrig finansiering på til sammen 750 milliarder euro fordelt på direkte støtte (500 milliarder) og lån.

Blant innsalgsargumentene er at pengene blant annet skal gå til den grønne omstillingen i tråd med kommisjonens grønne giv, og til digital omstilling av økonomien.

Den største delen av Next Generation EU er pakken for gjenreising (Recovery and Resilience Facility) på 560 milliarder euro, der 310 milliarder er direkte støtte og resten lån. Midlene skal fordeles på medlemslandene, som må levere en plan for pengebruken som kommisjonen skal godkjenne etter nærmere definerte kriterier.

Thomas Pellerin-Carlin peker på at den grønne og digitale omstillingen er del av samme kriterium i kommisjonens forslag. Dermed kan det grønne innholdet i et lands plan bli beskjedent. I teorien kan et medlemsland faktisk levere og få godkjent en plan med digitale tiltak, men helt uten grønne innslag, selv om dette neppe ville gå gjennom i praksis:

– Selv om et medlemsland teoretisk sett kunne foreslå en plan uten en eurocent til den grønne omstillingen, så er de jo ikke dumme. De vil sette av minst noen prosent til grønne tiltak, og kommisjonen vil sannsynligvis gå inn for et minimumsnivå av investeringer som kan gis merkelappen grønn omstilling, sier han.

Forslaget til kriterier er så vage at de i verste fall kan åpne for støtte til fossil energi, mener Pellerin-Carlin.

Kommisjonens klimasjef Frans Timmermans har riktignok forsikret at gjenreisingspakken ikke skal finansiere noe som kan skade EUs klimaambisjoner. Men hvordan skal dette politiske løftet omsettes til noe som er rettslig bindende, spør Pellerin-Carlin. Det lille som står om dette i forslaget til kriterier, kan tolkes vidt forskjellig. Tolkes det strengt, kan det brukes av Kommisjonen til å stoppe alt den ikke liker i planene. Men vurderingen kan også slå den andre veien, slik at milliarder går til polske kullgruver eller franske kjernekraftverk. Kommisjonen må nemlig til slutt si enten ja eller nei til planen et medlemsland leverer inn.

– Hypotetisk sett, hvis den polske regjeringen ber om 20 milliarder dollar, og 10 går til helse, 5 til digitalisering, 4,5 til fornybar energi og 0,5 til kull, vil kommisjonen si nei til det, spør Pellerin-Carlin.

Hva skjer videre? Pellerin-Carlin håper den videre behandlingen av Kommisjonens forslag i Europaparlamentet og Rådet vil føre til tydeligere kriterier. Dette er noen av endringene han har på ønskelisten:

• Dele opp grønne tiltak og digitalisering i egne, spesifikke kriterier
• Pålegge kommisjonen å vurdere hvor mye i en plan som går til tiltak som hjelper den grønne omstillingen, hvor mye til andre tiltak som ikke skader den, og hvor mye til tiltak som hindrer den
• Kommisjonen skal bare si ja til planer som har en minimumsandel grønne tiltak, f.eks. 30 prosent
• Kommisjonen må si nei til planer som har tiltak som hindrer grønn omstilling

Beløpene i gjenreisingspakken er så store at de vil merkes svært godt i flere EU-land. Spania og Italia får mest med over 60 milliarder euro hver – til sammen 40 prosent av hele pakken.

Den grønne omstillingen kunne få et skyv hvis et land som for eksempel Spania, som har en klimapolitisk ambisiøs regjering, gikk foran og leverte utkast til plan tidlig, kanskje allerede i september, mener Pellerin-Carlin.

– Hvis de kommer med en plan som foreslår å investere stort i en grønn gjenreising av økonomien, kan kommisjonen bruke den spanske planen som målestokk for andre, sier han.

Kommisjonen kunne så råde land som strever med å lage sin egen plan til å plukke ting de liker fra den spanske planen og tilpasse dem til sine forhold, så kunne de være rimelig sikre på å få godkjent planen sin, utdyper han. Italia, Portugal, Frankrike og Tyskland er andre kandidater til en slik rolle.

• Stats- og regjeringssjefene i EU har sin første diskusjon om kommisjonens forslag i en videokonferanse 19. juni. En beslutning er tidligst ventet på et fysisk toppmøte i juli.

Det store bildet: Next Generation EU inneholder også flere andre finansieringsinstrumenter med en ramme på til sammen 190 milliarder euro. Et av de viktigste er fondet for rettferdig omstilling (Just transition fund), som foreslås økt til 40 milliarder euro. 15 milliarder settes av til strategiske investeringer i bl.a energiteknologi.

Vil du gå dypere? Offisielle dokumenter om gjenreisingspakken: Meddelelse (Communication) og utkast til forordning om Recovery and Resilience Facility med kriteriene som kritiseres i artikkelen.