Nyheten: EUs gjenreisingspakke er en stor sjanse for den grønne omstillingen. Men Europakommisjonens forslag inneholder for vage kriterier for tildeling av støtte til medlemslandene – isteden trengs klare krav til grønt innhold, sier direktør Thomas Pellerin-Carlin til Energi og Klima. Han leder energisenteret ved Jacques Delors Institute i Paris.

Bakgrunn: I EU diskuteres nå kommisjonens forslag til å gjenreise økonomien etter koronakrisen. Tiltakene som går under den felles overskriften "Next Generation EU", er en krisepakke og øvrig finansiering på til sammen 750 milliarder euro fordelt på direkte støtte (500 milliarder) og lån.

Blant innsalgsargumentene er at pengene blant annet skal gå til den grønne omstillingen i tråd med kommisjonens grønne giv, og til digital omstilling av økonomien.

Den største delen av Next Generation EU er pakken for gjenreising (Recovery and Resilience Facility) på 560 milliarder euro, der 310 milliarder er direkte støtte og resten lån. Midlene skal fordeles på medlemslandene, som må levere en plan for pengebruken som kommisjonen skal godkjenne etter nærmere definerte kriterier.

Thomas Pellerin-Carlin peker på at den grønne og digitale omstillingen er del av samme kriterium i kommisjonens forslag. Dermed kan det grønne innholdet i et lands plan bli beskjedent. I teorien kan et medlemsland faktisk levere og få godkjent en plan med digitale tiltak, men helt uten grønne innslag, selv om dette neppe ville gå gjennom i praksis:

– Selv om et medlemsland teoretisk sett kunne foreslå en plan uten en eurocent til den grønne omstillingen, så er de jo ikke dumme. De vil sette av minst noen prosent til grønne tiltak, og kommisjonen vil sannsynligvis gå inn for et minimumsnivå av investeringer som kan gis merkelappen grønn omstilling, sier han.

Forslaget til kriterier er så vage at de i verste fall kan åpne for støtte til fossil energi, mener Pellerin-Carlin.

Kommisjonens klimasjef Frans Timmermans har riktignok forsikret at gjenreisingspakken ikke skal finansiere noe som kan skade EUs klimaambisjoner. Men hvordan skal dette politiske løftet omsettes til noe som er rettslig bindende, spør Pellerin-Carlin. Det lille som står om dette i forslaget til kriterier, kan tolkes vidt forskjellig. Tolkes det strengt, kan det brukes av Kommisjonen til å stoppe alt den ikke liker i planene. Men vurderingen kan også slå den andre veien, slik at milliarder går til polske kullgruver eller franske kjernekraftverk. Kommisjonen må nemlig til slutt si enten ja eller nei til planen et medlemsland leverer inn.