Forslagene ble lagt frem 14. desember som del av en ny pakke med klimatiltak under EUs grønne giv. Transportsektoren må bidra med sitt hvis EU skal klare klimamålene. Innen 2050 skal transportutslippene reduseres med 90 prosent.

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, som er ansvarlig for det grønne skiftet, understreket under pressekonferansen tirsdag at togpakken er viktig. I dag er allerede 80 prosent av togtrafikken i EU elektrifisert, noe som er et mål for store deler av transportsektoren.

Tog er alt i dag en klimavennlig reisemåte – jernbanen står for bare 0,4 prosent av klimagassutslippene i transportsektoren.

• PODKAST: Er klimakrisen togets sjanse til comeback?

Reisetid og moms

Blant gulrøttene kommisjonen frister med, er at reisetiden på en strekning som København-Hamburg skal reduseres fra dagens 4,5 til 2,5 timer.

Det er i dag ulik momssats på togbilletter i enkelte land, og Timmermans kunne ikke si noe om hva det vil koste å endre på dette. Men han viste til at i Tyskland har man redusert momsen på togreiser, noe som førte til økt bruk av toget.

En rekke barrierer hindrer økt brukt av tog over EU-landenes grenser. En ny handlingsplan for langdistanse- og grensekryssende passasjertog, og en revisjon av forordningen om det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T), prøver å gjøre noe med dette.

Vil løse billettfloken

Dette er noen av forslagene fra EU-kommisjonen:

• Billettkjøp: Varsler lovforslag i 2022 som skal gjøre det betydelig enklere å planlegge og kjøpe billett til grensekryssende togreiser – noe som i dag ofte er notorisk trøblete. Forbrukernes rettigheter skal sikres, sa Timmermans. Bedre datautveksling mellom operatører er blant initiativene.
• Momsfritak?: Utforske mulighetene for momsfritak for grensekryssende togreiser i hele EU. Lavere avgifter for bruk av skinnegangen skal gi et løft for grensekryssende ruter.
• Større fart: I nettverket av korridorer som utgjør TEN-T, skal togene kjøre minimum 160 km/t (passasjer) og 100 km/t (gods). I 2040 skal dette være gjennomført i hele det utvidede kjerne-nettverket. Utviklingen av transportnettverket skal fremskyndes. Innen 2030 skal det opprettes 15 pilotprosjekter innen grensekryssende jernbane.
• Nattog: Vil profitere på forslagene, siden nattog ofte reiser nettopp lange distanser og over grenser.
• Frir til unge: Vil endre reglene slik at Erasmus-studenter får insentiv til å ta toget mellom studiestedene.

På pressekonferansen understreket Kommisjonen at økt konkurranse mellom togselskaper vil presse prisene ned. Timmermans viste også til at det i dag går fly mellom Brussel og Amsterdam, samtidig som det går hurtigtog. Ved å gi passasjerene bedre service vil folk velge tog på denne ruten. Han viste til at det ikke bare handler om pris.

På spørsmål om nattog kan ta opp kampen med fly, slo kommissær for transport Adina-Ioana Vălean fast at en må satse mer på langdistanse nattog. Men det er flere ting som må ordnes. I dag kan et tog krysse grenser, men ikke de som jobber på togene. Når man må skifte personell ved grensen, gjør dette togturen dyrere. Derfor må man ta vekk slike hindringer.

Det skal opprettes ni “europeiske transportkorridorer” som blir hovedarteriene for transport i Europa. Narvik og Oslo er de to norske byene som er med i disse korridorene.

Mobilitet og sikkerhet

Kommisjonen la samtidig frem et forslag om endring av direktivet om intelligente transportsystemer i veitransport, og retningslinjer for mobilitet i byer. Disse satsingene skal både bidra i klimasammenheng og gi bedre trafikksikkerhet.

18800 personer ble drept på veien i EU-land i 2020. Målet er at det i 2050 ikke skal bli drept noen i trafikken i EU. Midlene som skal til for å nå dette, er blant annet gjennom et mer intelligent transportsystem. Det betyr mer samtidig trafikkinformasjon. Bedre teknologi i bilene vil også redusere den menneskelige faktor som ulykkesårsak. I tillegg vil det komme selvkjørende biler som både vil redusere utslipp og føre til færre ulykker.

Tiltakene for mobilitet i byer (Urban Mobility Framework) skal hjelpe byer til å kutte utslipp og forbedre transportmulighetene, først og fremst gjennom offentlig transport, gange og sykling.