Det er Slovenia som har formannskapet i EU og leder ministerrådets arbeid dette halvåret. Slovenerne vil lede forhandlingene mellom medlemslandene og overfor parlamentet. Deretter følger Frankrike og Tsjekkia som deler formannskapet i 2022. Problemene som blir vanskelige å løse, kan havne på svenskenes bord. De overtar formannskapet i første halvår 2023.

Europaparlamentet er delt inn i komiteer, slik vårt eget Stortinget er. Det er totalt 22 fagkomiteer i parlamentet. Det er ikke avgjort ennå hvordan parlamentet vil organisere arbeidet med denne pakken.

Parallelt med dette vil også nasjonalforsamlingene i medlemslandene bli hørt.

Rådet og Europaparlamentet får tre forsøk på å bli enige.

Men ettersom klima er et politisk område EU har investert mye i, kan dette også bli en sak som i løpet av prosessen løftes opp på et EU-toppmøte.

Norge er en lobbyist

Prosessen mellom parlamentet og rådet skjer ikke i et vakuum. Det forhandles mellom rådet og parlamentet.

Les også:Milliarder i spill for norsk kraftkrevende industri når EU legger frem «Fit for 55».

Prosessen i Ministerrådet er lukket, mens parlamentet er åpent. Norge eller de to andre EFTA/EØS-landene har ingen formell rolle i denne prosessen. Selv om den i realiteten vedtar lover som blir gjeldende for oss. Men Norge kan, i likhet med bedrifter, næringsorganisasjoner, fagbevegelsen eller miljøorganisasjoner, drive lobbing for sine synspunkter.

Hvor kommer EØS inn?

EFTA-landene og EU må bli enige om hva som er EØS-relevant. Ett av direktivene er klart utenfor EØS, nemlig det som omhandler energiskatt.

Men Norge er så tett knyttet til EUs klimapolitikk at vi omfattes av nesten alt det som legges frem. Det har aldri skjedd at Norge har fått endret, eller brukt retten til å reservere seg mot, et vedtatt EU-direktiv som er EØS-relevant. Siden avtalen ble vedtatt, har Norge gjennomført tusenvis av EU-lover eller regelendringer.

Når EU har blitt enige om en lov, utarbeider de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein en felles holdning. Denne, som ikke er offentlig, sendes til EU-siden. Er man enig, behandles den i EØS-komiteen, og dermed vil den være lov i hele EØS-området. Ofte vil de vedtak EU har gjort bare kreve endringer i forskrifter, noe regjeringen kan gjøre uten å gå veien om Stortinget.

Men dersom de nye EU-lovene krever lovendring eller saken er av stor nasjonal betydning, må Stortinget kobles inn. Da må regjeringen fremme en sak for Stortinget. Først når Stortinget har behandlet saken, vil den bli norsk lov. EØS-avtalen gir Norge ekstra 18 måneder for å legge frem en proposisjon for Stortinget.

Det betyr at det kan ta år fra EU vedtar en lov til den er innarbeidet i det norske lovverket.

Flere av de endringene som legges frem i den omfattende pakken av lover, «fit for 55», kommer til å kreve behandling i Stortinget. Men dette blir ikke klart før forslagene er klare.

Vil du lese mer om beslutningsprosessen i EU og EØS – gå til europalov.no.