Skipsfarten står for rundt 11 prosent av EUs transportutslipp og 3-4 prosent av EUs totale CO₂-utslipp.

Skipsfart er den eneste sektoren som ikke er inkludert i EUs klimaarbeid. Hovedgrunnen har vært at skipsfarten er en internasjonal næring som reguleres av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Men EU har stadig oftere og tydeligere uttrykt misnøye med IMOs ambisjonsnivå og tempo i klimaarbeidet. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har i lengre tid forberedt næringen på at tiden da skipsfarten får gå fri for all EU-regulering, nærmer seg slutten.

Flere av regelverksforslagene under Fit for 55 berører skipsfarten. De viktigste er forslaget om å ta skipsfarten inn i kvotemarkedet (EU-ETS), FuelEU Maritime-initiativet – som har som mål å øke etterspørselen og distribusjonen av alternative drivstoffer, samt et forslag om å avvikle avgiftsfritaket for drivstoff som brukes til sjøs.

Skipsfarten inn i kvotemarkedet

Når skipsfarten inkluderes i kvotemarkedet, må næringen kjøpe kvoter for sine utslipp på lik linje med andre sektorer som er inkludert i kvotemarkedet. EU-kommisjonen foreslår følgende rammer for skipsfartens deltakelse i EUs eksisterende kvotemarked:
Hvilke skip inkluderes?
Alle skip større enn 5000 bruttotonn – uavhengig av hvor skipet er registrert. Krigsskip, marinefartøy, fiskefangst- eller fiskeforedlingsskip og statlige skip som brukes til ikke-kommersielle formål er unntatt.
Hvilke reiser må det kjøpes utslippskvoter for?
Det må kjøpes kvoter for utslippene fra reiser og operasjoner i og mellom EU/EØS-havner og halvparten av utslippene fra reiser mellom en EU/EØS-havn og en havn utenfor EU/EØS.
Hva innebærer det at skipsfarten gradvis skal fases inn i kvotemarkedet?
EU-kommisjonen foreslår en gradvis innfasing av skipsfartens utslipp. I 2023 må rederier levere inn kvoter tilsvarende 20 prosent av utslippene som inngår i kvotemarkedet. Kravet øker til 45 prosent i 2024, 70 prosent i 2025 og 100 prosent fra og med 2026.
Hvilke klimagassutslipp må det kjøpes utslippskvoter for?
Siden skip foreløpig kun rapporterer CO₂-utslipp under MRV-forordningen, foreslår EU-kommisjonen at skipsfarten krav til kvotekjøp også i starten vil være begrenset til CO₂-utslippene, men at dette utvides etter hvert. Kommisjonen er særlig oppmerksomme på behovet for å inkludere utslipp av metan og nitrogenoksid.  

FuelEU Maritime

Hensikten med initiativet FuelEU Maritime er å stimulere til en gradvis økning i etterspørselen etter fornybare og lavutslippsdrivstoffer i skipsfarten. 
EU-kommisjonen foreslår en teknologinøytral ordning der det settes en grense for maksimal klimagassintensitet i drivstoffet som benyttes om bord i skip. Med utgangspunkt i en referanseverdi foreslår EU-kommisjonen at grensen for maksimal klimagassintensitet må reduseres over tid slik:
– 2 % fra 1. januar 2025
– 6 % fra 1. januar 2030
– 13 % fra 1. januar 2035
– 26 % fra 1. januar 2040
– 59 % fra 1. januar 2045
– 75 % fra 1. januar 2050

I tillegg foreslår EU-kommisjonen at det fra 1. januar 2030 skal stilles krav om bruk av landstrøm eller annen karbonfri energibruk i havner. Kravet skal i første omgang gjelde for containerskip og passasjerskip som ligger til kai i mer enn to timer.

Den europeiske organisasjonen Transport & Environment er kritisk til at EU-kommisjonen under FuelEU Maritime foreslår et rent teknologinøytralt krav, og advarer om at det kan føre til økt opptak av LNG og forsinke produksjon og distribusjon av fornybare drivstoffer.

Energiskattedirektivet

Under forslaget til revisjon av EUs energiskattedirektiv, foreslår EU-kommisjonen at det gradvis fases inn minimumsavgifter på drivstoff til skipsfarten, som i dag er unntatt avgifter.

Forslagene vil ikke gå skli smertefritt gjennom EU-kverna

Som Fit for 55-pakken ellers, er alle forslag til politikk og tiltak som berører skipsfarten, foreløpig kun EU-kommisjonens forslag. Det er godt kjent at blant rederi, rederiforbund og sjøfartsnasjoner er det både tilhengere og motstandere av kommisjonens forslag – særlig forslaget om å ta skipsfarten inn i kvotemarkedet.