Oppskriften Ursula von der Leyen og hennes kommisjon må følge for å lykkes med sin European Green Deal, er like enkel som den er til å miste pusten av, skriver forsker Simone Tagliapietra i tankesmien Bruegel: Å fremme dyp avkarbonisering ved økonomisk og industriell transformasjon, og samtidig sikre at prosessen foregår på en sosialt inkluderende måte.

EU-kommisjonens grønne storsatsing ble presentert 11. desember, og dagen etter fulgte Det europeiske råd (EUs stats- og regjeringssjefer) opp med å gå inn for et klimanøytralt EU innen 2050. Riktignok ble Polen innrømmet mer tid til å slutte seg til dette målet, med ordvalg preget av EU-spesialiteten “konstruktiv tvetydighet” – det er fortsatt vanskelig å si om, hvordan og når Polen kommer med.

Toppmøtet ga von der Leyen klarsignal til å gå i gang med flere av tiltakene i Green Deal-pakken, som å forberede en klimalov som etter planen skal presenteres i mars. Innen sommeren skal kommisjonen legge frem sitt forslag om skjerping av EUs klimamål for 2030.

Flere av kommentarene fra klimaeksperter og analytikere peker på det historiske omfanget av oppgaven som ligger foran EUs institusjoner og medlemsland.

Kan bli globalt forbilde

Hvis strategien lykkes, kan den europeiske Green Deal skape betydelige ringvirkninger i global økonomi, mener Tagliapietra i Bruegel. Han peker på flere grunner: Krav om å overholde EUs strenge miljøkrav som betingelse for tilgang til et marked på 500 millioner mennesker er et sterkt insentiv for andre land til å endre produksjonsprosesser. EU kan komme til å innføre en klimatoll, eller skjerpe miljøkrav i handelsavtaler. Og EU vil vise andre at det er praktisk mulig, teknisk og økonomisk, å oppnå klimanøytralitet.

Green Deal er et “ambisiøst og verdifullt grunnlag” for å samordne EUs klima- og miljømål på tvers av politikkområder, skriver Annika Hedberg, Sofia López Piqueres og Stefan Sipka ved European Policy Centre (EPC), i likhet med Bruegel en Brussel-tankesmie. Men de tre fremhever at det trengs en enda mer samlet og ambisiøs tilnærming for å rydde opp i silomentalitet i EU og lover som virker i motstridende retninger.

“Det haster mer med å handle, og omfanget av utfordringen er enda større, enn det som antydes i Green Deal,” skriver de.

Mark Leonard i European Council on Foreign Relations ser store muligheter i Green Deal, men advarer samtidig om faren for at en grønn offensiv kan føre til et stort tilbakeslag. En ujevn fordeling av kostnadene og mulighetene kan fyre oppunder en kulturkrig mellom øst og vest og urbane og landlige strøk, skriver han:

“Green Deal kan bli Europas nye viktigste målsetting, gi økt dynamikk til europeisk integrasjon og styrke EUs globale posisjon i forhold til Kina og USA. Eller den kan bli den neste “flyktningkrisen”, en unikt kraftfull sak som splitter Europa mellom øst og vest og mobiliserer populistiske krefter i land på tvers av unionen.”

For å unngå det siste scenarioet, må EUs ledere lytte mindre til “moralister som Greta Thunberg” og mer til pragmatiske realister. Store overføringer til de som ligger dårligst an til et grønt skifte, vil være nødvendig for å sikre støtte.

Kommisjonens Green Deal er en djerv plan som nå må følges av konkret handling, kommenterer Ottmar Edenhofer, direktør ved klimaforskningsinstituttet i Potsdam, Tyskland. “Vi trenger en substansiell minstepris på CO₂-utslipp, og vi må inkludere alle sektorer” i prisingen av karbon, legger han til.

Flere andre tyske kommentarer er også positive. Christoph Bals i miljøorganisasjonen Germanwatch tror at Green Deal kan bli en felles visjon for EU. Kommisjonen har forstått at mange ønsker at EU tar en sterkere rolle i klimapolitisk handling og en sosialt rettferdig omstilling av økonomien, mener han.

Krever enorme investeringer

Ulike kommentatorer tar for seg ulike deler av den omfattende klimapakken. Flere ser nærmere på investeringene: Hvor skal EU hente kapitalen som trengs til omstillingen? Kommisjonen har beregnet at det vil kreve 260 milliarder euro ekstra i årlige investeringer å klare dagens klimamål for 2030 – som altså mange i tillegg ønsker å skjerpe.

EU-budsjettet blir en viktig del av finansieringsgrunnlaget. Den første lakmustesten blir striden om EUs langtids budsjettramme for 2021–27, mener de tre EPC-forskerne. De ser en fare for at EU vil fortsette å subsidiere områder som fossil energi og kjøttproduksjon. “Dette kan undergrave Green Deal,” advarer de.

I en artikkel trekker forskere i Bruegel frem at det å komme i gang tidlig med investeringene øker sjansene for å lykkes med omstillingen. Rekkefølgen er viktig:

“Grønne investeringer må gjøres så snart som mulig, før karbonpriser øker til et høyt nivå, slik at husholdninger og selskaper får en myk overgang til grønne alternativer. Offensiven for grønne investeringer må derfor starte nå.”

Europeisk økonomi er igjen inne i en svakere periode. Simone Tagliapietra understreker at Green Deal ikke bør ses på som et tiltak for å stimulere økonomien. I stedet er det snakk om å lage en effektiv mekanisme for omstrukturering: Stimulere endringer i investeringer og utskifting av arbeidsplasser samtidig som de mest utsatte gruppene hjelpes gjennom prosessen.

“I praksis betyr dette å fremme skiftet fra fossil energi til fornybar, gjøre arbeidsplasser knyttet til forbrenningsmotoren om til elbil-jobber, kompensere lavinntektshusholdninger for høyere energipriser og omskolere kullgruvearbeidere til nye jobber.”

Lovende i transportsektoren

Transport er en av sektorene hvor det må skje en stor omstilling de nærmeste årene hvis EU skal være i nærheten av klimamålene i 2030. Miljøorganisasjonen Transport & Environment (T&E) er fornøyd med at kommisjonen signaliserer at veitrafikken må bli utslippsfri. Det er nå ordentlig dynamikk i utviklingen av elektriske kjøretøy, der nye modeller og batterifabrikker kunngjøres i rask takt. På dette området har Europa nå en ekte sjanse til å konkurrere med Kina og California, mener T&Es direktør William Todts.

“Det som trengs nå er en plan for å fase inn nullutslipps elektrodrivstoff i luftfart og grønt hydrogen i skipsfart, sektorene hvor nye typer drivstoff gir mening fordi direkte elektrifisering ikke er mulig,” skriver Todts.

Han advarer om at kommisjonen vil møte enorm motstand når en virkelig Green Deal skal iverksettes. Bilprodusentene vil gi kommisjonen skylden for tapte arbeidsplasser; flyselskaper og rederier vil prøve å provosere frem handelskriger. Von der Leyen bør svare med utholdenhet og med å være enda mer ambisiøs, mener Todts.

Flere reaksjoner

Energisektoren: Europe’s Energy Giants Line Up to Endorse Green Deal

Nordiske kraftselskaper: Nordiske kraftsjefer med sterk støtte til en ambisiøs grønn giv for Europa

Greenpeace: European Green Deal misses the mark

Johan Bjerkem, European Policy Centre: EU trade policy: Global enforcer for the European Green Deal