IEAs 2050-veikart: Et utvalg grafer
Fra klimakrise til nullutslipp: Det internasjonale energibyrået slår i bordet med et ambisiøst veikart mot 2050. Her finner du noen av de viktigste grafene og budskapene fra rapporten.
Det internasjonale energibyrået (IEA) presenterer i sin nye rapport et scenario for hvordan verden kan nå netto nullutslipp av CO₂ fra energirelatert virksomhet innen 2050. Dette er et scenario for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, i tråd med Paris-avtalens mål.
Eksperter omtaler scenarioet som «store nyheter for klimaet» og et «positivt og oppnåelig» veikart. Det overordnede resultatet med netto nullutslipp i 2050 er supplert med hundrevis av milepæler for sektorer og teknologier.
- Et hovedpoeng mange har bitt seg merke i: IEA slår fast at det heretter ikke er behov for investeringer i ny produksjon av olje, gass og kull. Les analyse av ansvarlig redaktør Anders Bjartnes om betydningen av dette for norsk politikk og beslutningstakere.
IEAs scenario: Forutsetninger
IEA legger i sin netto null-analyse til grunn at det blir cirka 2 milliarder flere mennesker på jorden innen 2050. Verdens BNP er 45 prosent større i 2030 og over dobbelt så stor i 2050 – målt mot nivået i 2020. Oljeprisen faller til 35 dollar/fat i 2030 og 25 dollar/fat i 2050. CO₂-prising innføres over hele verden – men nivået varierer: I den rikeste delen av verden vil CO₂-prisen være høyest. Her vil prisen i snitt ligge på 130 dollar per tonn CO₂ i 2030 og 250 dollar i 2050.
Rapporten er tettpakket med informasjon og vil bli dissekert og fordøyd av mange de neste dagene. Her har vi i Energi og Klima gjort et foreløpig utvalg av sentrale grafer fra rapporten.
Et veikart for 1,5 grader
IEA-scenarioet tar for seg energirelaterte utslipp av CO₂, den viktigste klimagassen. IEA forutsetter at utslipp av andre klimagasser som metan og lystgass (fra for eksempel landbruk) reduseres tilsvarende mot 2050. Se mer om forutsetningene i tekstboksen.
Utslippene må falle til netto null i 2050 for å gi verden en god sjanse til å klare målet om 1,5 grader. Hvis utslippene går til null i 2070, er målet om “godt under” 2 grader innenfor rekkevidde.
Slik ser IEA for seg utslippsutviklingen i de ulike hovedsektorene i økonomien. Kraftsektoren er utslippsfri i 2040. I industri og transport faller utslippene 20 prosent til 2030 og 90 prosent til 2050.
Det er en gigantisk oppgave å oppnå nullutslipp innen 2050, slår IEA selv fast i rapporten. Det krever konsekvent og urokkelig prioritering fra alle myndigheter i samarbeid med næringsliv og borgere.
Grafen viser resultatet av svekket internasjonalt samarbeid om den globale energiomstillingen. Særlig innen tungindustri og -transport vil omstillingen gå langsommere.
Ingen plass for nye olje- og gassfelt
Forbruket av fossil energi faller dramatisk i netto null-scenarioet. Kullforbruket er 90 prosent lavere i 2050 enn i 2020. Etterspørselen etter olje faller 75 prosent i perioden. Gassforbruket vokser noe de neste årene og når toppen på midten av 2020-tallet, før det begynner å falle. I 2050 er gassforbruket 55 prosent lavere enn i 2020.
Oppstrøms olje- og gassinvesteringer vil holde seg på 2020-nivået frem til 2030. Deretter halveres investeringsnivået til 170 milliarder dollar årlig.
Land som har levd godt på olje og gass, må omstille seg og forberede seg på en nedgang i bruttonasjonalprodukt, skriver IEA.
Investeringer og teknologier
Den radikale omstillingen av det globale energisystemet avhenger av en stor økning i investeringsnivået – og et markant skifte i hva pengene investeres i. IEAs scenario forutsetter en økning i årlige investeringer i energi fra om lag 2 billioner dollar i dag til nesten 5 billioner dollar i 2030. Størstedelen brukes på kraftproduksjon, kraftnett og elektrifisert utstyr innen transport, oppvarming og industri.
Endringene blir store i alle ledd av kraftsektoren. Kraftbehovet øker med 3,2 prosent per år som følge av økt økonomisk aktivitet, hurtig elektrifisering og økt produksjon av grønt hydrogen. Sol- og vindkraft blir de viktigste kildene til kraft før 2030. Fornybar står for 90 prosent i 2050, supplert av kjernekraft.
Endringer i atferd reduserer global etterspørsel etter energi med 10 prosent i 2050 i IEA-scenarioet. Endret atferd betyr særlig mye i transportsektoren. Eksempler: Reduksjon i flyreiser, blant annet ved overgang til tog der det er mulig. Redusert bilbruk i byer. IEA skisserer en rekke tiltak som produktstandarder og veiprising for å påvirke atferd.
Mange av teknologiene som trengs for å kutte utslipp innen langdistansetransport er fortsatt under utvikling. Derfor vil det ennå være noe utslipp fra disse typene transport i 2050. Utslipp fra persontransport på to og tre hjul vil være nesten borte i 2040, fra biler, varebiler og tog mot slutten av 2040-tallet.
IEA gir hydrogen en stor rolle i netto null-scenarioet. Etterspørselen vokser til 530 millioner tonn i 2050, seks ganger dagens nivå. Halvparten går til bruk i tungindustri, særlig stål og kjemisk, og i transport. 30 prosent konverteres til andre hydrogenbaserte drivstoff – ammoniakk, syntetisk drivstoff for luftfart.
Mer enn 60 prosent av hydrogenet produseres med vannelektrolyse (grønt hydrogen) i 2050, resten med naturgass med karbonfangst og -lagring (blått hydrogen).
Karbonfangst, -lagring og -bruk (CCUS) blir viktig for flere deler av omstillingen, mener IEA. Blant disse er å fjerne utslipp fra noen av de vanskeligste sektorene som industri og transport, oppskalere hydrogenproduksjon og fjerne CO₂ fra atmosfæren gjennom karbonfangst fra luft og bioenergi med karbonlagring.
I 2050 lagres rundt 95 prosent av den innfangede klimagassen permanent under bakken, mens resten brukes i produksjonen av syntetisk drivstoff. CCUS blir særlig viktig i sementproduksjon.
Produksjonen fra det IEA kaller moderne bioenergi, som inkluderer biogass, flytende biodrivstoff og moderne biomasse fra bærekraftige ressurser, øker fra i underkant av 40 EJ i 2020 til rundt 100 EJ i 2050. Den kraftige veksten til tross: IEAs anslag for fremtidig bioenergiproduksjon er betydelig lavere enn det man finner i de fleste av scenarioene til FNs klimapanel.
Vil du gå dypere? Analysenettstedet CarbonBrief har en god gjennomgang av IEA-rapporten.
IEA har gjort figurene og dataene bak fra rapporten fritt tilgjengelig.