Nyheten: CO₂-utslippene vil trolig falle med 4 prosent i 2020 hvis koronatiltakene varer til midten av juni – men usikkerheten er stor, og utslaget kan bli fra -2 til -7 prosent. Hvis tiltakene varer ut året, kan nedgangen være på 7 prosent (intervall fra -3 til -13 prosent).

Bakgrunn: Tidsskriftet Nature Climate Change har publisert den første fagfellevurderte undersøkelsen av effektene tiltakene mot spredningen av koronaviruset har hatt på CO₂-utslipp fra fossil energi. Hovedforfatter er Corinne Le Quéré fra University of East Anglia i Storbritannia. Robbie Andrew og Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning i Oslo er medforfattere av studien.

Studien byr også på en annen premiere: Dette er første forsøk på å lage et datasett som viser globale CO₂-utslipp per dag, ifølge Peters.

Noen av hovedpunktene i studien:

• Ned 17 prosent: Utslippsnedgangen var størst 7. april. Den dagen ble det sluppet ut 83 millioner tonn CO₂ globalt, mens gjennomsnittet per dag i 2019 var 100 millioner tonn.
• Sektorer: Transportsektoren sto for hele 43 prosent av kuttene, industri for 25 prosent, kraftproduksjon for 19 prosent og luftfart for 10 prosent.
• Fly på bakken: I land med særlig strenge tiltak falt utslippene fra luftfart med 75 prosent i begynnelsen av april. Utslipp fra annen transport ble halvert, mens nedgangen var 15 prosent i kraftproduksjon.
• Over en milliard tonn: I perioden januar-april ble det sluppet ut 1048 millioner tonn mindre CO₂ globalt enn året før. Utslippskuttene var størst i Kina og USA.

Forskerne har gjort nybrottsarbeid for å kunne analysere data i nær sanntid. Det er uvanlig – ellers må en vente ett til to år før utslippsdata blir tilgjengelig.

– Vi lagde våre egne estimater ved å sammenstille data fra ulike kilder slik som for eksempel daglig strømforbruk og apper som følger med på hvor folk beveger seg, sier seniorforsker Robbie Andrew ved Cicero i en pressemelding.

Mens beslutningstakere og offentligheten kan følge utviklingen i viktige økonomiske data fortløpende, har det ikke vært mulig å få slike data-dashbord for klimagassutslipp til nå. Dette kan endre seg, påpeker Andrew.

– Ved å bruke de nye metodene vi har utviklet, kan vi kanskje bli i stand til å få mer regelmessig utslippsstatistikk som er oppdatert i sanntid, slik som vi allerede har for økonomiske nøkkeltall og priser på viktige råvarer som olje, sier han.

Hva skjer videre? Minst to forhold bidrar til usikkerheten om utslippsutviklingen resten av 2020 og lenger frem: Det er uvisst hvordan koronapandemien vil utvikle seg og hvor langvarige tiltakene må være. Og det er usikkert om noe av utslippskuttene blir varige.

Den ekstreme nedgangen vil ikke vedvare, fordi den ikke reflekterer noen strukturendringer i økonomien eller i transport- og energisystemene, fremholder Corinne Le Quéré. Men:

– Det er uklart om vi kommer til å se varige atferdsendringer eller om aktivitetsnivået vil komme tilbake til normalnivå etter hvert som økonomien og de ulike sektorene kommer i gang igjen, sier Glen Peters.

– En overgang til mer klimavennlig aktivitet har allerede begynt, og verden kan komme til å fortsette i den retningen etter at koronapandemien er over. Hvis det skjer, vil det bety at utslippstoppen allerede er nådd, og at CO₂-utslippene endelig vil få en nedadgående trend, sier han.

Det store bildet: En viktig indikator på klimautviklingen er målingene av konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren. I april 2020, samtidig med koronatiltakene, ble det målt en ny rekord på målestasjonen Mauna Loa på Hawaii. Den kortvarige, brå utslippsnedgangen er altså ikke tilstrekkelig til å påvirke den langsiktige trenden med opphopning av CO₂ i atmosfæren og stigende global temperatur. Skal det skje, må utslippsnedgangen bli større og vare over lengre tid, forklarer det amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration.

Vil du gå dypere? Les hele studien fra Nature Climate Change. Forskerne har gjort figurer og tallmateriale tilgjengelig for nedlasting.

Robbie Andrew skriver spesifikt om Norges utslipp i en Twitter-tråd.

Referanse: «Temporary reduction in daily global CO₂ emissions during the COVID-19 forced confinement», Corinne Le Quéré, Robert B. Jackson, Matthew W. Jones, Adam J. P. Smith, Sam Abernethy, Robbie M. Andrew, Anthony J. De-Gol, David R. Willis, Yuli Shan, Josep G. Canadell, Pierre Friedlingstein, Felix Creutzig, Glen P. Peters, publisert i Nature Climate Change.