Holdninger til hydrogen som drivstoff: Ja til grønt, nei til grått

Respondentene i Norsk medborgerpanel har svart på enten et generelt spørsmål om sine holdninger til hydrogen som drivstoff, uten at produksjonsmåten er spesifisert (1), eller et spørsmål hvor én av tre produksjonsmetoder er spesifisert og forklart (2).

1) Det generelle spørsmålet var:
Har du et positivt eller negativt inntrykk av hydrogen som drivstoff for ferger og andre passasjerskip?

Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene:

Veldig positivt
Positivt
Litt positivt
Verken positivt eller negativt
Litt negativt
Negativt
Veldig negativt
Ingen mening

I november 2020 fikk respondentene i Norsk medborgerpanel spørsmål om hva de mener om hydrogen som drivstoff. Hvor positive er nordmenn til bruk av hydrogendrivstoff i skipsfart? Og i hvilken grad påvirkes aksepten av hvordan hydrogendrivstoffet produseres? Resultatene viser at omtrent halvparten er positive og få negative når de får spørsmål om hydrogendrivstoff generelt, uten at produksjonsmåten spesifiseres. Videre svarer mange at de verken har et positivt eller negativt inntrykk (1 av 5) eller at de ikke har noen mening (1 av 5).

At så mange velger disse svaralternativene, kan indikere at folk flest føler de mangler kunnskap om hydrogen som drivstoff og/eller at de skiller mellom hydrogendrivstoff produsert på ulike måter. Svarene fra en gruppe respondenter som fikk spesifisert og forklart én av tre produksjonsmetoder for hydrogen – grønn, grå eller blå – viser at støtten til hydrogendrivstoff i stor grad avhenger av hvordan det produseres. «Grått» hydrogen er langt mindre akseptert som drivstoffkilde enn «grønt» hydrogen. Til slutt indikerer våre resultater at mange sannsynligvis forbinder «hydrogendrivstoff» generelt med en klimapositiv produksjonsmetode. Beslutningstakere bør være klar over potensielle misforståelser i forbindelse med bruk av hydrogen som drivstoff og hvilken effekt folk forventer at dette vil ha på CO₂-utslippene.

2) Spørsmålet som skiller mellom ulike produksjonsmetoder, er et såkalt survey-eksperiment. De som skal svare på spørsmålet, blir delt inn i grupper, leser nesten samme tekst, for deretter å svare på hva de mener om det de har lest. Målet er å se hvorvidt forskjellene i teksten påvirker hvordan folk svarer. I dette tilfellet er disse forskjellene ulike produksjonsmåter for hydrogendrivstoff.

Teksten alle leste, var denne:

Hydrogen utgjør en alternativ drivstoffkilde til skipsfarten i Norge. Blant annet skal hydrogen tas i bruk til Norges første hydrogenferje, som skal i drift for Norled på Hjelmeland-sambandet fra 2021. Hydrogen kan produseres på ulike måter.

Deretter fikk respondentene en forklaring på én metode for å produsere hydrogen. De leste enten tekst 1, 2 eller 3:

1) Såkalt «grått» hydrogen tar i bruk kull, olje eller naturgass, hvilket innebærer at prosessen for å produsere hydrogenet gir store CO₂-utslipp.

2) Såkalt «blått» hydrogen tar i bruk kull, olje eller naturgass, men CO₂-gassen skilles fra hydrogenet og blir returnert der den kom fra. I Norge innebærer det å lagre CO₂ under havbunnen på kontinentalsokkelen.

3) Såkalt «grønt» hydrogen produseres fra elektrisitet og da fortrinnsvis fra fornybar kraft, hvilket i utgangspunktet ikke innebærer noen utslipp av CO₂.

Til slutt svarte alle på spørsmålet:

I hvilken grad mener du det er akseptabelt at skipstrafikken i Norge driftes av hydrogen produsert på denne måten?

Spørsmålet kunne besvares med svaralternativene:

I svært høy grad
I høy grad
I noen grad
I liten grad
Ikke akseptabelt i det hele tatt

Spørsmålet som skiller mellom ulike produksjonsmetoder, ble samlet inn i forbindelse med Pilot-E-prosjektet Liquid Hydrogen to Decarbonzise Maritime Transport in Norway, finansiert av NFR, Innovasjon Norge og Enova.

2503 personer svarte på det generelle hydrogenspørsmålet, hvor produksjonsmåte ikke var spesifisert. Det var mellom 634 og 664 respondenter i hver av de tre gruppene hvor enten grønt, blått eller grått hydrogen ble spesifisert (totalt 1906 personer).

I den første grafen er alle svaralternativene inkludert, mens de er redusert til fire kategorier i grafene som skiller mellom kjønn og aldersgrupper (Positivt, Negativt, Verken/eller og Ingen mening). Alle prosenter er rundet til nærmeste hele tall.

Mange uten mening om hydrogen

I denne grafen ser vi at mange (ca. 1 av 5) svarer at de ikke har noen mening om hydrogen som drivstoff. I tillegg svarer like mange (ca. 1 av 5) at deres inntrykk av hydrogendrivstoff verken er positivt eller negativt. Dette kan indikere at folk generelt ikke har inngående kunnskap om temaet. Det er også mulig at enkelte ikke har noen mening om hydrogendrivstoff generelt, fordi det kan produseres på ulike måter. Videre er rundt halvparten av befolkningen veldig positive, positive eller litt positive. Få er veldig negative, negative eller litt negative (6 prosent).

Menn mer positive enn kvinner

Vi ser noen forskjeller når vi skiller mellom menn og kvinner. Langt flere menn (67 prosent) enn kvinner (39 prosent) er positive til hydrogendrivstoff. Kvinnene er imidlertid ikke mer negative. Isteden svarer flere kvinner enn menn at de verken er positive eller negative, eller at de ikke har noen mening.

Alder skiller lite

Vi finner ingen store forskjeller mellom aldersgruppene. En forskjell er at de som er født mellom 1960 og 1989, er mindre positive til hydrogendrivstoff enn den eldste aldersgruppen.

De øvrige tendensene vi ser er ikke statistisk signifikante, som betyr at det er usikkert om det faktisk er en forskjell. Feilmarginen er spesielt stor for den yngste aldersgruppen.

Frp-velgere minst positive

Et «Positivt» inntrykk av hydrogendrivstoff er klart mest vanlig på tvers av politiske partier, og mange svarer at de ikke har noen mening. De som i lavest grad oppgir å være «positive», er velgerne til Frp (45 prosent positive). Disse skiller seg tydelig fra velgerne til Ap, hvor 62 prosent er positive. Frp-velgere er også de som i størst grad svarer at de er «negative» (11 prosent).

Venstre-velgerne er gruppen som i størst grad har valgt alternativet «ingen mening» når de blir spurt om hydrogendrivstoff generelt(33 prosent). Samtidig svarer svært få (1 prosent) av disse at de er negative.

Grønt slår grått

Det er tydelig at respondentene skiller mellom ulike produksjonsmetoder, ved at det er langt høyere aksept for såkalt «grønt» enn «grått» hydrogen. Mens 22 prosent mener at «grått» hydrogen ikke er akseptabelt i det hele tatt, mener 2 prosent det samme om «grønt» hydrogen.

På den andre siden av skalaen mener 7 av 10 at «grønt» hydrogen i svært høy eller høy grad er akseptabelt, 4 av 10 mener det samme om «blått» hydrogen, og kun 1 av 10 mener at «grått» hydrogen i svært høy eller høy grad er akseptabelt.

Merk at svarskalaen på dette spørsmålet skiller seg fra det første. På spørsmålet hvor produksjonsmetode forklares får ikke respondenten velge «verken/eller» eller «ingen mening». De blir dermed tvunget til å ta et standpunkt eller å ha lest informasjonen de får i spørsmålsteksten.

Sammenligner vi denne grafen med grafen hvor produksjonsmetoden ikke er spesifisert, kan det virke som folk flest forbinder «hydrogen» med «grønt hydrogen». For eksempel svarer 6 prosent at de har et litt negativt, negativt eller veldig negativt inntrykk av hydrogen når produksjonsmåten ikke spesifiseres. Dette samsvarer i langt større grad med 5 prosent som svarer at grønt hydrogen i liten grad er akseptabelt/ikke er akseptabelt i det hele tatt enn 61 prosent som svarer dette om «grått» hydrogen.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2020]. Norsk medborgerpanel, Runde 19. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD. Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.