Ved Norcem Brevik bygges et fullskala anlegg for karbonfangst. Dette inngår i CCS-prosjektet «Langskip» som ble vedtatt av Stortinget i 2020. Karbonfangstanlegget skal være i drift fra midten av 2024 og vil fra da av fange halvparten av utslippene. I 2025 vil de årlige utslippene være om lag 390000 – 420000 tonn CO₂-ekvivalenter (CCS og noe økt alternativt brensel).
I 2030 er det forventet av noe økt bruk av alternativt brensel og forbedring av klimafotavtrykk kan redusere utslippene noe mer, og forventet utslipp i 2030 er i intervallet 370000 – 400000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Norcem Kjøpsvik var Norges 19. største utslippspunkt i 2020.
Utslippene er redusert fra rundt 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter fra tidlig 2000-talet til i underkant av 270 000 tonn i 2020.
Mot 2030 er det planlagt en betydelig økning i andel biobrensler.
Det kan redusere utslippene i 2025 ned til 250 000 – 270 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Selskapet kan per i dag ikke anslå hvor mye utslippene vil gå ytterligere ned mot 2030.
– Vi vil vurdere utviklingen innen CCS nøye, slik som eksempelvis modulbaserte løsninger, forteller Tonje Hagen Geiran, ESG Specialist Northern Europe i HeidelbergCement Norway.
Yara Porsgrunn
Yara har produksjonsanlegg på Herøya i Porsgrunn og i Glomfjord i Meløy kommune.
Yara Porsgrunn er Norges fjerde største utslippspunkt. Utslippene fra Yara Porsgrunn er i dag i overkant av 50 prosent lavere enn for 20 år siden.
Yara planlegger å fullelektrifisere fabrikken på Herøya. I første fase utvikler Yara et demonstrasjonsanlegg som er planlagt satt i drift i 2023. Full elektrifisering vil kreve installasjon av 450-550 MW elektrolysekapasitet. Det kan redusere utslippene med 800 000 tonn CO₂e.
Yara planlegger også å redusere N2O-utslippene fra Porsgrunn og Glomfjord til det minimale innen 2025.
Hammerfest LNG
I 2020 var Hammerfest LNG Norges 5. største utslippspunkt med utslipp på i underkant av 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er noe lavere enn hva som har vært et normalt utslippsnivå, og skyldes en brann høsten 2020 som førte til at anlegget var ute av drift de siste månedene av 2020 og også gjennom 2021.
I løpet av 2022 skal det besluttes om anlegget skal elektrifiseres. Gitt en positiv investeringsbeslutning kan anlegget være elektrifisert i 2027. Det vil redusere utslippene med over 90 prosent.
Hydro
Hydro har fem smelteverk blant Norges tretti største utslippspunkt i 2020.
Fra 1990 til 2018 ble utslippene fra Hydros anlegg i Norge redusert med 54 prosent, mens produksjonen på samme tid økte.
Hydros mål er å redusere utslippene med 10 prosent fra 2020 til 2025 og 30 prosent til 2030.
Det meste av disse kuttene vil bli tatt i Brasil ved elektrifisering og skifte av energibruk.
I 2030 vil utslippene fra smelteverkene i Norge være omtrent på dagens nivå.
– I Norge har vi nådd en grense for hva som er mulig å redusere utslippene med ved bruk av dagens teknologi. Vi jobber derfor med større teknologiske skift – blant annet med det vi kaller HalZero-teknologien der vi holder klorid og karbon i en lukket krets for å produsere aluminium uten utslipp. Målet er å ha et labanlegg i drift i 2025 og et anlegg i industriell skala i Norge i 2030, sier informasjonsdirektør, Halvor Molland.
Ineos Rafnes
Ineos Rafnes var Norges 7. største utslippspunkt i 2020.
Selskapet anslår at de vil reduseres utslippene med ca. en fjerdedel innen 2030.
– Vi har i flere år jobbet med å se på hvilke tiltak som kan være aktuelle for vårt anlegg og hvordan implementering av disse kan gjøres i et 10-30 års perspektiv. Våre muligheter på kort sikt (2030) ligger i å optimalisere driften av eksisterende fabrikk. I grove trekk betyr det å redusere det spesifikke energiforbruket i de gassfyrte cracker-ovnene kombinert med redusert behov for damp til drift av turbiner, samt elektrifisering av noen enheter. På lang sikt (2050) vil det være snakk om å forbedre utnyttelsen av et betydelig hydrogeninnhold i vår egenproduserte brenngass, sannsynligvis i en kombinasjon med karbonfangst. I 2030 forventer vi en reduksjon i utslippene fra dagens nivå på i størrelsesorden 25 prosent, sier HMS-sjef, Ola Brevig i Ineos Rafnes.
Alcoa Norge
Alcoa driver to aluminiums-smelteverk som er blant Norges 30 største utslippspunkt:
Alcoa Mosjøen er Norges 9. største utslippspunkt og Alcoa Lista er Norges 25. første utslippspunkt.
– Alcoa Norge jobber i dag med teknologi som vil redusere utslippene per produserte tonn aluminium. Selv om alle gode tiltak monner, er hovedproblemet at aluminiumsproduksjon med dagens teknologi er heftet med CO₂-utslipp. I påvente av kommersialisering av ny teknologi er det rimelig å anta at Alcoa Mosjøen og Alcoa Lista vil ha omtrent likt eller litt lavere utslipp i den aller nærmeste fremtid. Nøkkelen til utslippskutt som virkelig gjør en forskjell ligger i utviklingen av ny teknologi, sier Trym Vassvik, kommunikasjonssjef, Alcoa Norge.
I samarbeid med Rio Tinto og Canadiske myndigheter er Alcoa i FoU-fasen med å utvikle en elektrolyseprosess for produksjon av karbonfri primæraluminium. Akkurat nå forskes det på teknologien i Quebec, Canada.
- Håpet er at vi ved å erstatte karbon-anoder med inert-anoder i dagens elektrolyseprosess skal kunne produsere nullutslipps-aluminium, sier Vassvik.
Wacker Chemicals Norway
Med et utslipp på i overkant av 400 000 tonn CO₂-ekvivalener var Wacker Chemicals Norway Norges 10. største utslippspunkt i 2020. Utslippene er omtrent 70 prosent høyere i dag enn for 20 år siden.
Selskapets egne prognoser viser at utslippene skal halveres innen 2025 og nå null i 2030.
– For å nå disse utslippsmålene vil vi erstatte fossilt karbon med biokarbon og eventuelt benytte karbonfangst og -lagring for å fange restutslipp, forteller Gry Olsen, Ytre Miljø- og Kvalitetsleder i Wacker Chemicals Norway.
Esso Slagentangen
Esso Slagenstangen var Norges 12. største utslippspunktet i 2020 med utslipp på i overkant av 320 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Sommeren 2021 ble driften omgjort fra raffineri til drivstoffterminal.
Foreløpige tall for 2021 viser at med et halvt års raffineridrift var utslippene i 2021 på i overkant av 170 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Basert på dette kan vi forvente at de årlige utslippene fremover kan komme til å ligge rundt 22 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Elkem
Elkem har fem smelteverk i Norge som i hovedsak produserer ferrolegeringer, silisium, og microsillica.
Alle fem produksjonsanlegg er blant Norges 30 største utslippspunkter innen landbasert industri i 2020.
Utslippene fra Elkems samlede virksomhet globalt var på 2.39 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. 1,2 millioner tonn av disse utslippene kom fra de fem norske smelteverkene.
Elkems mål er å redusere absolutte utslipp med 28 prosent fra 2020 til 2031.
Utslippskuttmålet er satt for hele Elkems globale virksomhet samlet, og selskapet kan ikke si om utslippene i Norge vil bli redusert med mer eller mindre enn 28 prosent innen 2031.
Det viktigste tiltaket for å redusere utslippene mot 2030 er å erstatte fossilt karbon med biokarbon. I et pilotanlegg i Canada tester Elkem en ny teknologi for å produsere biokarbonpellets fra spon fra sagbruk/rent treavfall.
Elkem bruker i dag i overkant av 20 prosent biokarbon i produksjonen, og målet er å øke andelen til 50 prosent innen 2030
Merk: Søylene viser ingen endring i utslipp fra 2020 til 2030 fordi Elkem ikke har utslippsprognoser for anleggene i Norge. Det er usikkert om og eventuelt hvor mye av utslippskuttene innen 2030 som vil bli tatt i Norge.
Finnfjord
Finnfjord produserer ferrolegeringer og anlegget er Norges 14. største utslippspunkt med årlige utslipp på i overkant av 300 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020.
Finnfjord har et klimaveikart som blant annet innebærer en satsing på energigjenvinning, erstatte fossil koks og kull med biokarbon og benytte karbonfangst og -bruk (CCU).
Finnfjord har jobbet med CCU i samarbeid med Universitetet i Tromsø siden 2015. CO₂ fra Finnfjords smelteverk benyttes til produksjon av alger som igjen blir til fiskefôr.
Planene er å ha det første kommersielle algetank-anlegget i produksjon i 2024/2025. I tillegg jobber Finnfjord med Statkraft og det Islandske selskapet CRI om å produsere E-metanol. Et E-metanol-anlegg vil kunne stå ferdig i 2025.
All CO₂ fra Finnfjord kan da bli fanget (inkludert biologisk CO₂) og brukt til andre formål og erstatte andre CO₂-kilder i produksjonen av laksefôr og metanol. Utfordringen er imidlertid at disse utslippene ikke forsvinner. De går inn i en andre verdikjede og slippes ut senere i atmosfæren.
Eramet Norway AS
Selskapet har smelteverk i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal som produserer manganlegeringer til stålindustrien. Alle tre verkene var blant Norges 30. største punktuktutslipp i 2020.
Utslippene kommer fra bruk av koks som reduksjonsmiddel.
Eramet Norge vil begynne å fase inn biokarbon som reduksjonsmiddel i stedet for koks i smelteovnene fra 2023 og øke andelen bio gradvis til 50 prosent innen 2030.
– Det neste store steget vil være karbonfangst og -lagring (CCS). Målet er å ta investeringsbeslutning i år for et større anlegg i Sauda med planlagt oppstart i 2028 og fullskala operasjon i 2030. Da vil vi kutte utslippene med minst 70 prosent. Med allerede 50 prosent bruk av biokarbon i stedet for koks, vil vi ikke bare fange fossile CO₂-utslipp, men også biogene utslipp og anlegget i Sauda vil da ha netto negative utslipp i 2030, sier Kåre Bjarte Bjelland, strategi- og kommunikasjonsdirektør i Eramet Norway.
Eramet Norway er også engasjert i CCS-prosjektet i Grenland i samarbeid med andre industriaktører.
– I tillegg vurderer FoU-miljøet vårt såkalte «disruptive teknologier». sammen med konsernets teknologisenter i Frankrike. Både CCS-prosjektet i Grenland og FoU-arbeidet forventer vi at gir resultater i form av reduserte utslipp først etter 2030, sier Bjelland.
Merk: Det er usikkert hvordan fangst og lagring av biogene CO₂-utslipp skal bokføres. For Sauda vises kun utslippskutt som følge av bruk av biokarbon og fangst av fossile CO₂-utslipp.
TiZir Titanium & Iron
TiZir Titanium & Iron AS bruker ilmenitt og kull til å produsere råmaterialer til titandioksid-industrien og råjern til støperi-industrien.
Anlegget i Tyssedal er Norges 17. største utslippspunkt med utslipp på 272 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020.
TiZir har fått støtte fra Enova til å utvikle en hydrogenbasert forreduksjon av ilmenitt til erstatning for kull. Prosjektet er nå i en forsknings- og utviklingsfase. I neste steg skal det bygges en pilot med sikte mot et fullskalaanlegg i 2029. Gitt at utviklings- og pilotanlegget gir svarene selskapet håper på, kan et skifte fra kull til hydrogen kutte utslippene med 82 prosent fra et noe høyere nivå enn dagens utslippsnivå.
Tjeldbergodden Metanolfabrikk
Utslippene fra Tjeldbergodden er de siste årene redusert fra ca. 330 000 tonn/år til i underkant av 270 000 i 2020. Muligheter for ytterligere utslippskutt vurderes, men det er ikke kvantifisert.
Fortum Oslo Varme Klemetsrud
I 2020 var anlegget Norges 24. største utslippspunkt.
I mars 2022 ble det kjent at Oslo kommune, Hafslund Eco, Infranode og HitecVision vil sikre fullfinansiering av et karbonfangstanlegg som skal være i drift fra 2026. Anlegget skal kunne fange ca. 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er mer enn de fossile CO₂-utslippene og innebærer også fangst av biogene CO₂-utslipp.
Hvordan fangst av de biogene utslippene skal bokføres er ikke klart, men det er forventet at 90-95 prosent av de fossile CO₂-utslippene vil bli fjernet.
NorFraKalk
I 2020 var Norfrakalk Norges 28. største utslippspunkt med et utslipp på i overkant av 132 000 tonn CO₂-ekvivalenter. 2/3 av utslippene er prosessutslipp og de øvrige utslippene kommer fra forbrenningsprosessen.
Utslipp og produksjon henger tett sammen, og utslippene i 2020 var lavere enn i et normalår på grunn av lavere produksjon.
Selskapet deltar i flere CCS-prosjekter.
– Parallelt med dette jobber vi med å finne fornybare brensler som både er tilgjengelige og kan benyttes i prosessen for å kunne redusere de fossile utslippene frem til en full-skala CO₂ fangst er på plass. De nærmeste årene forventer vi at utslippene vil være noe høyere enn i 2020. Jeg antar at vi i 2030 har et fangstanlegg på plass som fanger 90 prosent, slik at utslippet da blir ca. 20 000 CO₂-ekvivalenter, sier daglig leder i NorFraKalk, Glenn Håkon Brekkeli.
Borregaard
Borregaard var Norges 29. største utslippspunkt i 2020 med utslipp på i overkant av 118 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Borregaard skal redusere scope 1 og scope 2 utslippene med 42 prosent fra 2020 til 2030 for hele virksomheten i og utenfor Norge.
Den største delen av reduksjonen skal skje ved anlegget i Norge.
– Våre utslipp er knyttet til bruk av energi i produksjonsprosessene. Vi har redusert våre direkte CO2-utslipp med 32% siden 2009 ved bruk av fornybar energi og energieffektivisering. Vi har definert to hovedgrep for å kutte klimagassutslippene i årene fremover: Økt andel av fornybar energi og redusert forbruk. Vi kan foreløpig ikke si akkurat hvor store de direkte utslippene fra Borregaard i Norge vil være i 2030, men det vil være vesentlig større reduksjon enn totalreduksjonen på 42 prosent, sier kommunikasjonsdirektør i Borregaard, Tone Horvei Bredal.
Merk: Søylene viser kun en minimumsreduksjon på 42 prosent. Borregaard forventer at utslippene reduseres betydelig mer, men kan i dag ikke anslå hvor mye mer utslippene kuttes i Norge innen 2030.
Inovyn Rafnes
Inovyn Rafnes var Norges 31. første utslippspunkt i 2020 med et utslipp på i overkant av 100 000 tonn CO₂-ekvivalenter.
– Tiltak som inkluderer bruk av hydrogen og elektrifisering kan bidra til å redusere utslippene ned til 63 000 tonn i 2025. Frem mot 2030 er det potensial for ytterligere utslippsreduksjon, men dette har vi ikke kvantifisert. Som for mange industriaktører er vi avhengig av tilgang til fornybar strøm til en konkurransedyktig pris for å realisere utslippskuttpotensialet, sier HMS-sjef, Øystein F. Palmgren.
