World Energy Outlook 2019: Mye mer ambisiøs politikk nødvendig

Denne uken kom Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook (WEO). IEA fremhever at WEO ikke kommer med prognoser for fremtiden, men ser på hvilke konsekvenser forskjellige valg vil medføre. Problemet er at folk ikke bruker det slik – WEO blir brukt som et oppslagsverk fremfor et tankeverktøy, skriver Liam Denning i Bloomberg. Men man bør ikke lese WEO som et «comfort blanket» for fossilindustrien, fortsetter han.

IEA ser på tre forskjellige fremtidsscenarioer: Dagens politikk (Current Policies Scenario, CPS), annonsert politikk (Stated Policies, STEPS) og bærekraftig utvikling (Sustainable Development, SDS). I 2040 er gapet mellom dagens politikk og annonsert politikk relativt lite (globale utslipp i 2040 på 41,3 Gt med CPS eller 35,6 Gt med STEPS). Vi må altså vedta ny politikk for å komme ned på bærekraftig utvikling-scenarioet med sine 15,8 Gt CO₂ i 2040 – selv om kritikerne påpeker at dette ikke er nok. IEA ser også veldig kort på et scenario som når 1,5°C uten negative utslipp. Dette krever utslippskutt på 1,3Gt CO₂ årlig og nullutslipp i 2050. 1,3Gt CO₂ tilsvarer å stenge 14 prosent av verdens kullkraft. Tilstrekkelige utslippskutt krever altså mye mer ambisiøs politikk for både energieffektivisering og fornybar energi, skriver Financial Times. FT påpeker hvordan IEA betegner verdens avhengighet av fossile brensler som «stubbornly high», og The New York Times skriver at den hurtige økningen i fornybar energi ikke skjer raskt nok.

Initiatives from individuals, civil society, companies and investors can make a major difference, but the greatest capacity to shape our energy destiny lies with governments. World Energy Outlook 2019

WEO
2019 fokuserer spesielt på Afrika, et kontinent med 17 prosent av verdens befolkning, 3,7
prosent av verdens energirelaterte CO₂-utslipp og 5,5 prosent av
globale investeringer i energisektoren (rundt 100 milliarder USD, der 70
prosent gikk til fossile brensler) per 2018. Afrika har mindre enn én prosent
av verdens solcellepaneler – men 40 prosent av verdens potensial for solkraft, skriver The New York Times.

Les også
IEA-sjefens Twitter-oppsummering.

EU dropper fossil finansiering

Finansministrene i EU signerte sist fredag en deklarasjon der de oppfordrer multilaterale utviklingsbanker til å fase ut finansiering av petroleumsprosjekter – særlig kull. I 2018 finansierte Den europeiske investeringsbanken, EIB, petroleumsprosjekter for nesten to milliarder euro. Deklarasjonen ble signert 8. november, noen dager før EIBs neste styremøte 14. november. Her stod nemlig et relevant tema på dagsordenen: Energy Lending Policy. Beslutningen om utlånspolitikken ble utsatt fra møtet i oktober. I midten av saken står utkastet som beskriver at EIB skal fase ut støtte til energiprosjekter som er avhengige av petroleum i løpet av 2020, for å sikre at bankens aktiviteter innen energisektoren skal støtte opp om Paris-avtalen. Dokumentet foreslår også å etablere en energiomstillingspakke (Energy Transition Package) som skal hjelpe medlemsland og regioner med ekstra utfordringer i omstillingen. Siden bankens forrige møte har det pågått diskusjoner for å oppnå konsensus. Deklarasjonen fra EUs finansministre kunne tyde på EIB ville gå for utfasing med hovedfokus på kull – fordi land som Tyskland, Italia og Polen ønsker at støtten til gassprosjekter fortsetter, skriver Euractiv.

Men sent torsdag kveld begynte rapportene fra møtet å komme: EIB dropper alle fossile investeringer i løpet av 2021. Dette ble vedtatt med overveldende støtte etter et maratonmøte på 11 timer, melder Reuters. Vedtaket inkluderer tradisjonelle gasskraftverk, med noen unntak for blant annet gasskraftverk med lave utslipp, skriver Financial Times.

Les uttalelsen og resten av vedtakene her.

Danmark ser til næringslivet for klimakutt

Statsminister
Mette Frederiksen har innkalt det danske næringslivet til klimadugnad. Og med
mål om 70 prosent utslippskutt i løpet av de neste ti årene, trenger man
muligens litt hjelp. Onsdag denne uken lanserte regjeringen og næringslivet 13
såkalte klimapartnerskap. Her skal sektorer som fly, finans, landbruk og
bygg se på hvordan de kan bidra til målet om 70 prosent utslippskutt innen
2030. Lederne for partnerskapene skal bidra til regjeringens
klimahandlingsplaner som skal vedtas i 2020, etter at en ny klimalov er på
plass, skriver Berlingske. Den første klimahandlingsplanen skal presenteres til
våren. Frederiksen har vært tydelig på at omstillingen ikke skal gå utover
arbeidsplasser: «Dette her er ikke på bekostning af danske arbejdspladser. Men det er ikke en garanti for, at der ikke sker forandringer,» ­sa hun til Politiken.

Lederne for klimpartnerskapene inkluderer administrerende direktør i A.P. Møller – Mærsk Søren Skou, adm. dir. i SAS, Simon Pauck Hansen, adm.dir. i PensionDanmark, Torben Möger Pedersen og direktør i Netto (som nå foreslår klimamerking av mat), Michael Løve. Samtidig vil regjeringen også opprette Grønt Erhvervsforum, der flere ministre, lederne av de 13 klimapartnerskapene, fagbevegelsen og eksperter vil følge opp klimapartnerskapenes handlingsplaner og forslag, melder Altinget.

Samtidig
som klimapartnerne presenteres, pågår det to interessante debatter i Danmark:
om oljeleting
og flyskatt.
Det førstnevnte har de, men vurderes fjernet, det andre har de ikke, men vurderes
innført. Det danske Klimarådet har nylig publisert et notat som sier at de bør stramme reguleringene for fly fra
Danmark.

Tesla til Tyskland

Tesla legger en ny superfabrikk til Tyskland. Det vil legge press på landets egne bilprodusenter, BMW, Daimler og Volkswagen, skriver CleanEnergyWire. Elon Musk har forklart at Brexit påvirket valget av Tyskland fremfor Storbritannia. Fabrikken vil bygge batterier, drivverk og biler, og vil starte med Model Y. Den nye fabrikken i Brandenburg sørøst for Berlin vil følges av et forsknings- og utviklingskontor som skal ligge i hovedstaden.

Volkswagen
har på sin side startet utbyggingen av en ny gigantfabrikk for elbiler i Teslas hjemland, USA. Fabrikken,
lokalisert i Tennessee, skal produsere to batteridrevne biler, og viser at
Volkswagen er på saken for å oppfylle målet om å produsere 50 millioner elektriske biler i løpet av de neste årene. Fabrikken
skal åpne i 2022. Volkswagen har dermed for alvor blitt med på elbilkappløpet. I
juli startet de arbeidet med å konvertere en fabrikk i Tyskland til å produsere
elbiler – med mål om årlig produksjon på 330 000. VW vil også åpne to fabrikker
i Kina i 2020, og to i Tyskland i 2022.