Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige
nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Jo flere flyturer,
jo dyrere?

Det må bli dyrere å
fly hvis Storbritannia skal klare sine klimamål, advarer
regjeringens klimaråd Committee on Climate Change. Antall flyvninger
kan med dagens trender øke med 50 prosent og gjøre luftfart til
landets største utslippskilde innen 2050. Blant forslagene for å
snu utviklingen er en egen skatt på folk som flyr mye. Bruk av fly som transportmiddel er
sosialt skjevt fordelt. Bare 1 prosent av Englands innbyggere er ansvarlig for nesten 20 prosent
av alle utenlandsreiser. 48 prosent av befolkningen hadde ikke en
eneste utenlandsreise med fly i 2018. Tall fra USA viser et lignende mønster: Omtrent halvparten av
befolkningen satte ikke sine ben i et fly i 2017. En tredjedel fløy
én til fem ganger, mens 12 prosent fløy seks eller flere ganger. De
sistnevnte sto da for to tredjedeler av alle flyvninger.

En egen skatt på
"frequent flyers" kunne gi hver innbygger én "skattefri"
tur per år, mens skatten øker progressivt med hver videre flyvning.
Blant andre forslag fra klimarådet er økt flyavgift generelt og
endring av skatteregimene for fly, tog og bil.

Klimadiplomatiet
fortsetter denne og neste uke med forhandlinger
i FNs luftfartsorganisasjon ICAO i Montreal (der Greta Thunberg var
ventet til dagens Fridays For Future-demonstrasjon). På dagsordenen
er utslippsverktøyet CORSIA, som skal hjelpe flyselskaper til å
stabilisere sine utslipp fra 2020. Flyselskapene skal kunne kjøpe
kompensasjon (offsets) for utslipp. USA er blant landene som støtter
ordningen, men er samtidig imot at flyselskapene skal møte
karbonavgifter i enkeltland. Dette kan ramme EU, der flytrafikk
internt i unionen er del av kvotehandelssystemet.
EU-kommisjonen advarer medlemsland mot å stemme for noe som kan hindre unionens egne
ordninger på luftfartsfeltet.

Den varmeste
femårsperioden

Årene 2015-19
ligger an til å bli den varmeste femårsperioden som er målt.
Veksten i CO₂-innholdet i atmosfæren er nesten 20 prosent høyere
enn i de foregående fem årene. Havstigningen akselererer også.
Dette er noen av hovedpunktene i en rapport
fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om det globale klimaet i
2015-19 som ble lagt frem under FN-møtet i New York denne uken.
Global temperatur har steget 1,1 grader siden førindustriell tid, og
0,2 grader sammenlignet med 2011-15. Foreløpige data indikerer at
global konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren kan nå 410 ppm på årsbasis innen utgangen av
2019.

WMO-oversikten
supplerer den nye rapporten
fra FNs klimapanel om havet og kryosfæren, som også ble lagt frem
denne uken. Se Energi og Klimas ekspertintervju
med klimaforsker Lars H. Smedsrud. For den som vil dykke enda dypere
ned i materialet, anbefales en grundig spørsmål-og-svar-gjennomgang
fra Carbon Brief.

Fredsprisen til
Greta Thunberg?

Den svenske
klimaaktivisten er en av favorittene til å vinne årets Nobels fredspris, skriver Reuters. Dersom Greta Thunberg får prisen,
blir hun den yngste vinner noensinne. Alderen kan være et
motargument, siden det å få fredsprisen legger et stort press på
en tenåring. Nobelkomiteen kan dempe dette ved å dele prisen på
flere mottakere.

Thunberg er allerede
utsatt for et enormt kjør både i sosiale medier og tradisjonelle
kanaler – spørsmålet er om det kan bli stort verre. Talen hennes i FN denne uken ble fulgt av en ny runde grov utskjelling,
inkludert ekstreme angrep fra den amerikanske høyresiden. Buzzfeed
har snakket med flere ungdommer (og deres foreldre) som har blitt
skyteskive for nett-troll og klimafornektere etter at de har
engasjert seg i skolestreik og klimadebatt. Virkemidlene inkluderer:
Oversvømme sosiale medier-kontoer med porno, ubehagelige meldinger,
hackede kontoer og drapstrusler (disse folkene burde heller ta en
titt på komikeren Mark Humphries' glimrende løsning for middelaldrende menn som blir eitrende sinna på
Thunberg).

Den som vil plage
den unge klimabevegelsen, kan stole på de største ekspertene innen
nettpåvirkning. Prosjektet EU vs. Disinfo har samlet en rekke eksempler på hvordan russiske
nettsteder sprer bisarre konspirasjonsteorier om klima – og de står
selvsagt ikke noe tilbake for andre i angrepene på Greta Thunberg.
En tankesmie som ble grunnlagt av Russlands president i 2010
sammenligner "bruken" av Thunberg med terroristers bruk av
barnesoldater.

Tørke vil true
hveteåkre

Hvete dekker rundt en femtedel av verdensbefolkningens kaloriinntak. Mot slutten av århundret kan tørkeperioder forårsaket av global oppvarming ramme opptil 60 prosent av arealene som i dag brukes til hveteproduksjon, ifølge en studie publisert i forskningstidsskriftet Science Advances. 15 prosent av arealene rammes av tørke i dag. Afrika er regionen som vil bli hardest rammet ved midten av århundret, men også Europa, USA og Russland vil bli sterkt påvirket. Utviklingen kan true matsikkerheten og lede til politisk ustabilitet og migrasjonspress, advarer forskerne. Selv om målene i Paris-avtalen nås kan arealet som er truet av tørke, bli doblet.

Gledelig kullnyhet
fra Hellas

Den største
europeiske nyheten under FN-uken sørget Hellas' konservative
statsminister for. Kyriakos Mitsotakis kunngjorde at landet vil fase ut all kullkraft innen 2028. Tross rike sol- og vindressurser har
Hellas basert mye av sin kraftproduksjon på utslippsintensivt og
sterkt forurensende brunkull. En tankesmie i Athen kaller
beslutningen et "energipolitisk jordskjelv" og en beslutning av historisk format. Ifølge
det greske energidepartementet skal fornybar energi stå for 65
prosent av Hellas' elektrisitet i 2030.

Ungarn kunngjorde på
sin side å stenge ned kull innen 2030. Landet får imidlertid i dag
bare 8 prosent av sin strøm fra kullkraftverk.

I Polen er kullets fremtid et hett tema i valgkampen før parlamentsvalget 13.
oktober. Regjeringspartiet PiS prøver å sikre seg kullarbeidernes
stemmer med en plan om å bygge nye kullgruver. Det største
opposisjonspartiet vil fase ut kull innen 2040.

Aksjonen Europe
Beyond Coal har oppdatert et kart over kullutfasing i Europa.