Hetebølger, vannmangel og tørke - dramatiske klimaendringer kryper nærmere – Energi og Klima

Hetebølger, vannmangel og tørke – dramatiske klimaendringer kryper nærmere

40 millioner amerikanere utsatt for potensielt dødelig hetebølge. Storbritannia er uforberedt på alvorlig klimakaos. Og: 40 prosent av EUs import av landbruksvarer i fare på grunn av tørke fram mot 2050.

Lake Oroville i California i mai i år. Trærne til venstre ble svidd i skogbrannene i 2020. I år rammes området av enda alvorligere tørke enn tidligere år. Offentlige tjenestemenn i California sier at tørken som rammer delstatene på vestkysten er så alvorlig at den kan føre til at viktige vannmagasiner når et historisk bunnivå i slutten av august i år, den varmeste tiden på sommeren. (Foto: Noah Berger/AP/NTB)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uka som er gått. Denne uka var det særlig sakene om de svært alvorlige konsekvensene av klimaendringene som pekte seg ut.

Storbritannia uforberedt på alvorlig klimakaos

Storbritannia er sørgelig uforberedt på å takle klimaendringene. Det kommer fram i en rapport fra regjeringens uavhengige Climate Change Committee – CCC. Den globale oppvarmingen vil ramme Storbritannia hardere enn tidligere antatt. Mer alvorlige hetebølger er en av konsekvensene, ikke minst i store byer. Mer intens nedbør vil øke risikoen for flom over det meste av landet. Kostnadene kan bli enorme, skriver BBC i en grundig omtale av rapporten. CCC påpeker at Storbritannia til og med er mindre forberedt på disse alvorlige konsekvensene enn landet var for få år siden. Rapporten tar blant annet for seg hva som må gjøres for at bygninger, natur, kraftnett og ulike verdikjeder skal stå seg bedre mot mer dramatiske effekter av den globale oppvarmingen. Mye å lære også for andre nasjoner som ikke har tatt inn over seg at vi styrer mot dramatiske klimaendringer.

40 millioner amerikanere utsatt for potensielt dødelig hetebølge

Mer enn 40 millioner amerikanere må være i beredskap for en mulig langvarig og potensielt dødelig hetebølge, skriver CNN. Salt Lake City nådde 107 Fahrenheit 15. juni, det tilsvarer 41,7 grader Celsius. Hetebølgen og den eksepsjonelle tørken i sørvest er en del av en skadelig og såkalt «feedback loop» som skyldes klimaendringene: Jo varmere det blir, jo tørrere blir det. Jo tørrere det blir, jo varmere blir det. – When it comes to extreme weather, climate change is loading the weather dice against us, forklarer Katharine Hayhoe, klimaforsker og sjefsforsker ved Nature Conservancy.

Varmerekorden i vest vil knuse tidligere rekorder og utløse skogbranner, skriver Axios. Men den vestlige delen av USA er ikke bare plaget av en alvorlig hetebølge. Den globale oppvarmingen forårsaker nå også farlig vannmangel, skriver New York Times (bak betalingsmur). Klimakrisen vest i USA er med sin eksepsjonelle tørke den verste på 1200 år, skriver The Hill i en sak om den alvorlige vannmangelen.

Minst 40 prosent av EUs import av landbruksvarer svært utsatt for tørke

40 prosent av EUs import av landbruksvarer vil bli utsatt for alvorligere tørke innen 2050 – på grunn av klimaendringer som følger av den globale oppvarmingen. Det kommer fram i en ny studie publisert i Nature Communications og omtalt av Carbon Brief. Forskerne har funnet at moderat tilpasning kan avhjelpe situasjonen for eksempel i USA, men at mange av de landene EU importerer mat og andre landbruksvarer fra har begrenset mulighet til å tilpasse seg klimaendringene. Brasil, Elfenbenskysten og Ghana nevnes som eksempler. Studien tar for seg at det nå handles mat «over grensene» mer enn før og at tørke i noen deler av verden kan påvirke tilgangen til landbruksvarer andre steder på kloden. Saken er også omtalt i The Guardian.

«Alle vil selge den siste oljen»

Hetebølgene kommer, elver og vannreservoar tørker ut, bøndene mister avling og utgiftene til å håndtere alt dette øker i takt med selve temperaturstgningen. Men oljeproduserende land fortsetter å kjempe for å bli den som henger med i oljesporet lengst mulig. «Everyone Wants to Sell the Last Barrel of Oil», skriver klimaaktivist Bill McKibben i sin spalte i The New Yorker denne uken, og peker blant annet på Norge som et av landene som ikke er villig til å gi slipp på muligheten til å tjene enda mye mer på oljeressursene. Artikkelen tar for seg flere sider ved dagens klimakamp – som det å kjempe mot enkeltstående oljeprosjekt som rørledningen Keystone XL (som nylig ble skrinlagt), at flere investorer trekker seg ut av fossile prosjekter og oljelandenes politikk som fremdeles går ut på at man skal levere olje så lenge det finnes kjøpere.  

«But rather than joining in the effort to speed that transition—and speed is the only thing that gives us a hope of solving the climate equation—they have decided to pump and sell what they can while there is still some market left for it», skriver McKibben i denne litt lengre artikkelen.

Flere kinesiskfinansierte kullprosjekt er blitt kansellert enn bestilt

Kina har de siste årene rykket inn og overtatt finansieringen der vestlige banker og investorer har valgt å fase ut kullet. De ti største bankene som er involvert i finansiering av kullprosjekter verden over, har de siste fem årene vært kinesiske. Rundt 12 prosent av alle kullanlegg som opererer utenfor Kina, kan knyttes til kinesiske banker, utstyrsleverandører og byggefirmaer. Det kommer frem i et arbeid signert The Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). Men av Kina-finansierte kullprosjekt i andre land har mer kapasitet faktisk blitt kansellert enn bestilt siden 2017. Selv om 80 gigawatt kapasitet støttet av Kina fremdeles er i pipeline, kan mange av prosjektene møte betydelig motbør fordi den offentlige motstanden øker, skriver Reuters og Today.

Kommentarfeltet er stengt.