Minst 40 prosent av EUs import av landbruksvarer svært utsatt for tørke

40 prosent av EUs import av landbruksvarer vil bli utsatt for alvorligere tørke innen 2050 – på grunn av klimaendringer som følger av den globale oppvarmingen. Det kommer fram i en ny studie publisert i Nature Communications og omtalt av Carbon Brief. Forskerne har funnet at moderat tilpasning kan avhjelpe situasjonen for eksempel i USA, men at mange av de landene EU importerer mat og andre landbruksvarer fra har begrenset mulighet til å tilpasse seg klimaendringene. Brasil, Elfenbenskysten og Ghana nevnes som eksempler. Studien tar for seg at det nå handles mat «over grensene» mer enn før og at tørke i noen deler av verden kan påvirke tilgangen til landbruksvarer andre steder på kloden. Saken er også omtalt i The Guardian.

«Alle vil selge den siste oljen»

Hetebølgene kommer, elver og vannreservoar tørker ut, bøndene mister avling og utgiftene til å håndtere alt dette øker i takt med selve temperaturstgningen. Men oljeproduserende land fortsetter å kjempe for å bli den som henger med i oljesporet lengst mulig. «Everyone Wants to Sell the Last Barrel of Oil», skriver klimaaktivist Bill McKibben i sin spalte i The New Yorker denne uken, og peker blant annet på Norge som et av landene som ikke er villig til å gi slipp på muligheten til å tjene enda mye mer på oljeressursene. Artikkelen tar for seg flere sider ved dagens klimakamp – som det å kjempe mot enkeltstående oljeprosjekt som rørledningen Keystone XL (som nylig ble skrinlagt), at flere investorer trekker seg ut av fossile prosjekter og oljelandenes politikk som fremdeles går ut på at man skal levere olje så lenge det finnes kjøpere.  

"But rather than joining in the effort to speed that transition—and speed is the only thing that gives us a hope of solving the climate equation—they have decided to pump and sell what they can while there is still some market left for it", skriver McKibben i denne litt lengre artikkelen.

Flere kinesiskfinansierte kullprosjekt er blitt kansellert enn bestilt

Kina har de siste årene rykket inn og overtatt finansieringen der vestlige banker og investorer har valgt å fase ut kullet. De ti største bankene som er involvert i finansiering av kullprosjekter verden over, har de siste fem årene vært kinesiske. Rundt 12 prosent av alle kullanlegg som opererer utenfor Kina, kan knyttes til kinesiske banker, utstyrsleverandører og byggefirmaer. Det kommer frem i et arbeid signert The Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). Men av Kina-finansierte kullprosjekt i andre land har mer kapasitet faktisk blitt kansellert enn bestilt siden 2017. Selv om 80 gigawatt kapasitet støttet av Kina fremdeles er i pipeline, kan mange av prosjektene møte betydelig motbør fordi den offentlige motstanden øker, skriver Reuters og Today.