EU truer Kina med CO2-toll - Energi og Klima

EU truer Kina med CO2-toll

EU truer Kina med CO2-toll på importvarer. Men Kina og andre land kan unngå toll ved å innføre CO2-prising på linje med EU. Les ellers om muligheter for grønn og billig hydrogen – og om oljeselskaper som investerer nesten ingenting i fornybar energi.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen brukte Davos-toppmøtet til å presentere en trussel og mulighet for land som eksporterer til EU: Innfør CO2-prising eller betal klimatoll. (Foto: EU-kommisjonen)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Klimatoll eller CO2-prising – Kina kan velge

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kobler handelspolitikk og klima på en helt annen måte enn man har sett til nå. På Davos-møtet signaliserte von der Leyen ifølge FT at EU vil innføre CO2-toll på import fra land som ikke fører effektiv klimapolitikk. Dette kan ramme for eksempel import av kinesisk stål. Dersom Kina innfører CO2-prising på linje med EU, vil toll kunne unngås. Von der Leyen sa at EU ønsker å oppmuntre handelspartnere til å innføre CO2-prising, slik at det blir et globalt «level playing field», til alles fordel.

Det er altså både en mulighet og en trussel i denne mekanikken: Kuttes utslipp og CO2-prising innføres, så kan det handles som før. Lar man være å kutte utslipp, så vil produkter bli rammet av en ekstra skatt eller toll.

EU-kommisjonen arbeider med detaljene for en slik CO2-toll eller «carbon border adjustment mechanism». Blant annet må regelverket utformes i tråd med WTO-retningslinjer og rene proteksjonistiske fristelser må unngås.

Dette er en svært viktig del av EUs grønne deal og kan få stor betydning for avkarboniseringen av viktige verdikjeder som stål-, sement- og gjødselproduksjon. Uten at lands ansvar for egne utslipp bortfaller, rettes søkelyset på CO2-avtrykket i et produkt eller en verdikjede. Dette kan lede til mye raskere innføring av nye CO2-besparende teknologier enn vi har sett til nå.

Denne twitter-tråden fra NTNU-professor Edgar Hertwich forklarer hvordan CO2 er «innbakt» i produksjonen av viktige handelsvarer.

Det er et hav av nyhetssaker og kommentarer fra World Economic Forums Davos-møte denne uken.

De som har lyst og tid kan lese mer om alt som ble sagt og gjort i Davos på twitter-emneknaggene #davos2020 og #wef2020.  

Tørke ga økte utslipp

Tørken sommeren 2018 ga sterk økning i Danmarks CO2-utslipp, viser tall fra Aarhus universitet som nå er oversendt EU og FN og som er gjengitt i Politiken. Tørken ga mindre avlinger enn normalt, og dette ga lavere opptak av CO2 enn vanlig. Det ble også pløyd mindre halm og røtter ned i jorden. Også skogen vokste mindre enn normalt. Funnene viser at effekten av tørken tilsvarer 2 millioner tonn CO2, eller 4 prosent av Danmarks utslipp. Danskene har svært ambisiøse klimamål, og skal kutte 31 millioner tonn innen 2030 for å nå målet om 70 prosent reduksjon fra 1990. De danske utslippene i 2018 var på 54,5 millioner tonn. Danmark hadde betydelig nedgang i utslippene over mange år, men fra 2015 har det stått omtrent stille. Ida Auken, som er klimapolitisk talsperson for De Radikale, sier at det nå haster å komme i gang med «historisk store klimainvesteringer i alle sektorer».

Investerer nær null i fornybar

Det internasjonale energibyåret (IEA) slapp denne uken en veldig interessant rapport om oljesektorens møte med det grønne skiftet. Kortversjon fra CNN her. Store oljeselskapers andel av investeringer innen fornybar energi, biodrivstoff og karbonfangst, utgjorde under én prosent av totalen i disse sektorene fra 2015-2018. Selv innen karbonfangst, som er en liten sektor, og som burde være oljebransjens paradegren, står andre typer selskaper for brorparten av investeringene. IEA skal nå begynne å tracke oljesektorens håndtering av energiskiftet, melder Axios. Oljesektorens utfordringer i møte med mer klimapolitikk er beskrevet veldig godt i denne kommentaren i The Economist.

Ad

Frykt for grønne svaner

Klimaendringer kan føre til en ny finanskrise og true den finansielle stabiliteten, sier Basel-baserte BIS (Bank for International Settlements). Denne uken la denne organisasjonen – sentralbankenes samarbeidsorgan – frem en studie som beskriver utfordringene klimaendringer og klimapolitikk betyr for sentralbankene og for myndighetene som regulerer finanssektoren.

Budskapet fra BIS er oppsummert i denne saken fra Reuters.

Klimaendringer kan føre til «grønn svane»-hendelser, heter det. En «sort svane» er i finansspråket store uventede hendelser – med svært store konsekvenser.

BIS mener at vi nå kan få «grønne svaner»:

«Climate change could therefore lead to «green swan» events and be the cause of the next systemic financial crisis. Climate-related physical and transition risks involve interacting, nonlinear and fundamentally unpredictable environmental, social, economic and geopolitical dynamics that are irreversibly transformed by the growing concentration of greenhouse gases in the atmosphere.»

Billig hydrogen kan ordne «alt»

I lys av torsdagens gla’sak fra Vestlandet om at et av Equinors supplyskip skal over fra LNG til ammoniakk, tar vi med denne saken fra Reneweconomy om at kostnadene ved produksjon av ren og fornybar hydrogen kan bli halvert frem til 2030. Bakgrunnen for saken er en studie McKinsey har gjort for det australske hydrogenrådet. Denne studien viser at hydrogen fra fornybar energi kan bli svært konkurransedyktig i mange sektorer – og erstatte fossile innsatsfaktorer i industri og fossile energikilder til mange transport- og oppvarmingsformål. Nøkkelen til store klimakutt er – som vanlig – rikelig tilgang på billig fornybar energi. Derfor fremholdes Chile, Saudi-Arabia og Australia som eksempler på land der store volum fornybar hydrogen kan fremstilles billig og greit.

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.