Siste nytt og aktuell bakgrunn om EUs grønne giv.

Minst 55 prosent i 2030: Kommisjonen vil sette fart på energiomstillingen

Nyheten: Europakommisjonen vil oppjustere EUs klimamål for 2030 fra 40 til “minst 55 prosent” utslippskutt (sammenlignet med 1990-nivået), kunngjorde kommisjonspresident Ursula von der Leyen onsdag 16. september. Konsekvensen blir økt endringstakt: Både utfasing av kull, olje og gass og overgang til fornybar energi, mer bruk av hydrogen og økt energieffektivisering, må skje hurtigere.

Bakgrunn: Skjerpingen er nødvendig for å sette EU på sporet av det langsiktige målet – klimanøytralitet i 2050. Kommisjonen angir i et lekket dokument tre grunner for at det er viktig å akselerere utslippskuttene:

• Det haster med å komme i gang med utslippskutt i sektorer som arealbruk og transport dette tiåret, fordi det tar lang tid å få effekt av investeringer i disse sektorene. Ellers må det kuttes på urealistisk kort tid etter 2030.
• Det er stor risiko for “innlåsing” av karbonutslipp på 2020-tallet, derfor trengs det klarere og sterkere investeringssignaler.
• Det er større risiko enn før antatt for å nå vippepunkter i klimasystemet. Det eneste ansvarlige er å handle nå.

Det store bildet: Kommisjonspresident Ursula von der Leyen legger stor vekt på at det nye klimamålet hviler på et faglig, vitenskapelig grunnlag. EU-budskapet har vært det samme lenge, og forsterkes av EUs grønne giv: Utslippskutt kombinert med lavkarbonteknologi skal bidra til å stabilisere det globale klimaet og samtidig skape grønn vekst i Europa.

Samtidig har kommisjonen over tid gjort et stort grunnarbeid for å bringe klima og bærekraft inn i flere sektorer, ikke bare fornybar energi, overføringskabler og energieffektivisering, fremhever seniorrådgiver Anne Therese Gullberg i rådgivningsbyrået Kruse Larsen. Noe av dette, som arbeidet med sirkulær økonomi og bærekraftig finans, har inntil ganske nylig gått under radaren hos de fleste i Norge, mener hun.

– De begynner å lage den overordnede paraplyen som gjør at klima, fornybar energi, bærekraft skal inn i absolutt alle sektorer. Så det er absolutt en stor omveltning, sier Gullberg.

Hastigheten på klima- og energifeltet øker, og EU-prosessene er ikke så langvarige som før.

– Nå går det så mye fortere. Det strammes til nesten før de har rukket å implementere allerede eksisterende politikk, sier Gullberg.

Hva skjer videre? Det nye klimamålet legges frem som et tillegg til lovforslaget om klimanøytralitet i EU innen 2050, som allerede er under behandling i Rådet og Europaparlamentet.

• Kommisjonens ambisjon er å få til enighet om klimamålet i høst, og melde inn EUs nye forpliktelse under Paris-avtalen innen nyttår.
• Den reelle beslutningen om klimamålet vil etter alt å dømme bli tatt av EUs stats- og regjeringssjefer under et toppmøte i høst, mener forskningsprofessor Jon Birger Skjærseth ved Fridtjof Nansens Institutt. Det er ikke offisielt bekreftet at dette blir saksgangen, men: – Hvis Det europeiske råd er interessert i å ha en finger med i spillet her, så er det de som bestemmer – det er det høyeste beslutningsorganet i EU, sier Skjærseth. Han regner med at stats- og regjeringssjefene vil ønske å ta denne beslutningen, og viser til at det var dette som skjedde da EUs nåværende klimamål og mye av det øvrige rammeverket for klima og energi ble bestemt i 2014.
• Beslutninger på toppmøtene tas ved enstemmighet. Flere land, som Polen, er skeptiske til et skjerpet utslippsmål. Forhandlingene kan føre til endringer i forhold til kommisjonens forslag.
• Det nye målet og klimaloven skal vedtas i Europaparlamentet og Rådet.
• Når et nytt mål er vedtatt, kommer gjennomføringen. Kommisjonen vil innen juni 2021 presentere en rekke lovforslag som berører de fleste områder av EUs klima- og energipolitikk: Kvotemarkedet, fornybar energi, energieffektivisering, energiskatter, utslippskrav til biler, skog- og arealbruk med mer.
• Deretter skal de nye lovene forhandles om og vedtas i EUs organer.

Vil du gå dypere? Bakgrunnsdokumentene med konsekvensanalyser som ligger til grunn for forslaget til klimamål, blir presentert av kommisjonen torsdag 17. september.

Hva Norge har i vente: 55 prosent kutt, mindre gasseksport

Nyheten: Hvis EU vedtar 55 prosent utslippskutt, betyr det trolig at Norge må kutte 55 prosent i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sier fagsjef Stig Schjølset i Zero. Og gasseksporten er utsatt.

Bakgrunn: Norge har gjennom en klimaavtale med EU forpliktet seg til å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor – sektorer som avfall, landbruk, transport – med 40 prosent. Et oppjustert EU-klimamål til 55 prosent betyr trolig at Norge automatisk får et mål på 55 prosent, mener Schjølset, og viser til en analyse fra tyske Öko-Institut.

– Det er mer enn det som er utredet i Klimakur, som la til grunn at det norske målet måtte være rundt 50 prosent. Så det vil sannsynligvis få direkte følger for Norges klimamål også, sier han.

Dersom alle tiltakene i Klimakur gjennomføres, gir de imidlertid over 55 prosent kutt.

– Sånn sett kan en si at det allerede er utredet og vist at det er mulig å klare det. Men det er også et veldig tydelig budskap i Klimakur at da må en komme raskt i gang, sier Schjølset.

Det store bildet: I et lekket dokument konkluderer kommisjonen med minst 70 prosent lavere forbruk av kull i EU i 2030 sammenlignet med 2015, minst 30 prosent fall i oljeforbruket og minst 25 prosent nedgang i gassforbruket. Fornybar energi vil nå 38-40 prosent av totalt energiforbruk og stå for over 65 prosent av kraftproduksjonen.

Norske myndigheter og industri har lenge drevet lobbyvirksomhet for gassens rolle i et grønt skifte. Nå må det tenkes annerledes, fremholder Schjølset.

“Hvis norsk eksport av energi til EU skal opprettholdes, må vi altså satse på havvind, kabler for kraftutveksling og hydrogen. Alt annet vil være et veddemål mot EUs klimapolitikk,” skriver han i en kronikk i E24.

– Olje og gass kommer til å bli mindre. Selv gassen er nå i en raskere utfasing enn det man trodde for få år siden, sier Schjølset.

Hva skjer videre? Det vanlige tempoet i EØS-saker passer dårlig med behovet for rask klimahandling. Både Schjølset og Jon Birger Skjærseth påpeker at det vil ta flere år før EUs nye klima- og energilovgivning blir del av EØS.

Norge må handle i mellomtiden, fremholder Schjølset.

– Forslaget skal nå diskuteres av EUs medlemsland og Europaparlamentet. Deretter må regelverket for både kvotesystemet og innsatsfordelingen revideres. Denne prosessen kan fort ta 2-3 år, så skal det inn i EØS… Vi kan ikke vente til 2025 med å skjerpe klimapolitikken, da går det ikke, sier han.

Vil styrke og utvide kvotemarkedet

Nyheten: EUs kvotemarked kan bli utvidet til å gjelde flere sektorer – fra skipsfart og luftfart til veitransport og bygg.

Bakgrunn: Å utvide kvotehandelen vil ha viktige fordeler, skriver Europakommisjonen i et lekket dokument om hvordan målet om 55 prosent utslippskutt kan nås. Det vil være effektivt å integrere all bruk av fossil energi i kvotemarkedet, så det vurderes å ha med dette i forslaget til reform av kvotemarkedet som skal leveres i juni 2021, skriver kommisjonen.

Samtidig gjør kommisjonen det klart at kvotemarkedet ikke vil stå alene som instrument i klimapolitikken. Regelverket for fornybar energi, energieffektivisering og utslippsstandarder i veitrafikken vil bli videreutviklet. Det kan også komme nye initiativer og egne utslippsmål for sektorer, ifølge det lekkede dokumentet.

Et skjerpet klimamål betyr at den årlige reduksjonen av “taket” (totalt antall kvoter) i kvotemarkedet må økes i forhold til dagens takt. Det kan også bli aktuelt med engangsreduksjon av antall kvoter for å flytte taket nærmere dagens utslippsnivå, heter det i lekkasjen.

Kvoteprisen er i dag nær historiske toppnivåer på rundt 30 euro per tonn CO₂.

Hva skjer videre? Kommisjonen presenterer sine analyser torsdag 17. september. Selve lovforslaget skal legges frem i juni 2021.

Nytt siden forrige utgave

Fransk-tysk hydrogenallianse: Både Frankrike og Tyskland har nylig lansert ambisiøse planer for hydrogenproduksjon og -bruk. Frankrike vil sette av 7 milliarder euro over ti år. Landene vil nå samarbeide om en “gigafabrikk” for hydrogen som begge vil investere 1,5 milliarder euro i. Et uavklart spørsmål er hvilken rolle kjernekraft skal ha i produksjonen av hydrogen.

Hellas kutter kull: Den greske regjeringen vil gjennomføre en imponerende rask energiomstilling. Landet skal kutte all kullkraft innen 2028. Regjeringen vil bruke 5 milliarder euro for å støtte kullregionene i omstillingen til grønn energi, landbruk og turisme.

Polen blir grønnere: Også i Polen er det bevegelse i energipolitikken. I forslag til ny energistrategi gis havvind og kjernekraft en viktig rolle for å redusere landets avhengighet av kull. Fra en andel av elektrisitetsproduksjon på 75 prosent i 2019, er målsetningen omtalt i det nye forslaget en reduksjon til mellom 11 og 28 prosent i 2040.

Brunkull-exit: En studie fra tankesmiene Agora Energiewende og Forum Energii konkluderer med at Polen, Tsjekkia og Tyskland kan kvitte seg med den mest forurensende energikilden, brunkull, innen 2032. Det forutsetter koordinering mellom de tre landene og at kullet erstattes med fornybar energi. Dette kan bli et flaggskip-prosjekt for EUs grønne giv, mener forskerne.

Biomasse-regler er “klimahykleri”: De europeiske vitenskapsakademiene (EASAC) kommer med hard kritikk av EUs regler for bruk av biomasse i energiproduksjon. Biomasse – blant annet trevirke, skogsavfall – kan i dag brennes i kraftverk i EU uten at CO₂-utslippene tas inn i klimaregnskapet. Reglene trenger en radikal reform, mener EASAC. Europakommisjonen skal oppdatere regelverket før den neste perioden av kvotehandelssystemet tar til i 2021.

Norsk skepsis til karbontoll: En karbontoll eller grenseavgift skal hindre karbonlekkasje og sikre europeisk industri i den globale konkurransen. EUs planer støter på stor skepsis i Norsk Industri og NHO.

EU vil bli selvforsynt: EU vil ha mer kontroll over verdikjedene til batteriproduksjon og annen strategisk viktig industri. EU er i dag avhengig av import av flere «kritiske råvarer», som platinametaller til brenselceller og gallium til LED-lyspærer.

På dagsordenen fremover

17. september: Brussel: EUs klimasjef Frans Timmermans presenterer begrunnelse for og konsekvensutredning av skjerpet klimamål i 2030.

21. september: EUs Green Deal og FNs bærekraftsmål: Er Europa på riktig vei mot klimanøytralitet?, webinar, Vest-Norges Brusselkontor.

23. september: Sectoral decarbonization in Europe by 2050: green, efficient and competitive?, webinar, Politico.

25. september: Global aksjonsdag for klima (Fridays for Future).

28. september: European Green Deal: Hvordan vil den prege norske satsinger på fornybar energi?, webinar, Vest-Norges Brusselkontor.

30. september-1. oktober: Uformelt miljøministermøte i EU.

1. oktober: Decarbonization of heavy transport and the role of hydrogen, webinar, Politico.

15. oktober-16. oktober: Toppmøte i EU, klimamål kan komme på dagsordenen.

23. oktober: Miljøministermøte i EU.