Protesterer mot utvanning av taksonomi-regler

Nyheten: Lederen for EUs ekspertgruppe om bærekraftig finans advarer EU-kommisjonen: Å vanne ut det vitenskapelige grunnlaget for taksonomien skaper stor risiko for hele prosjektets troverdighet.

Bakgrunn: 21. april skal kommisjonen etter planen vedta de tekniske reglene for taksonomien – EUs klassifiseringssystem som skal avgjøre om en investering anses som bærekraftig, og dermed hjelpe til å styre kapital til den grønne omstillingen.

Prosessen de siste månedene har gått alt annet enn glatt, med intens og offentlig lobbyvirksomhet, lekkasjer og friske utspill. Sist i rekken er Nathan Fabian, som leder EU-kommisjonens «Plattform for bærekraftig finans», en ekspertgruppe som gir råd om den videre utviklingen av finansreglene.

I et brev til de ansvarlige kommissærene lagt ut på Twitter skriver Fabian blant annet at press om å endre kriteriene for energi, skogbruk og landbruk risikerer å undergrave den opprinnelige hensikten med taksonomien. Fem av de øvrige ledende rådgiverne signerte også brevet.

Lekkasjer fra kommisjonens arbeid tyder på at den vil lempe på klassifiseringen blant annet av bruk av gass til kraft- og varmeproduksjon. Flere østeuropeiske land har presset hardt på for dette. Ni av ekspertene som har vært med på å utarbeide reglene, protesterer – og truer med å forlate rådgivningsorganet.

Det store bildet: I sitt kritiske brev peker også Nathan Fabian og hans medrådgivere på en vei ut av uføret. I debatten har det oppstått en misforståelse, mener ekspertene: At alt som ikke er definert som å bidra substansielt til klimamålene, ikke kan være bærekraftig. «Det er ikke nødvendigvis tilfelle», skriver de. Det finnes flere overgangsløsninger som kan benyttes for å sikre kapital til selskaper som er i en overgangsfase (i retning lavere utslipp fra sin virksomhet). Det er bedre å ta disse i bruk enn å sette taksonomien i fare ved å vanne ut prinsippet om at den skal bygge strengt på vitenskapelig kunnskap, skriver Fabian.

Hva skjer videre? Etter at kommisjonen har vedtatt reglene i form av en delegert rettsakt, har EU-parlamentet og rådet to måneder på seg til å komme med innvendinger. Hvis de ikke gjør det, trer reglene i kraft.

Vannkraften – grønn likevel?

Nyheten: Lekkasjer fra arbeidet med EU-taksonomien tyder på at norsk vannkraft likevel vil bli klassifisert som en grønn investering. Men interesseorganisasjonen Energi Norge er ikke helt fornøyd.

Bakgrunn: Norsk energibransje var lite glad for utkastet til EUs regler for grønn finans som kom i høst, og fikk støtte fra regjeringen. Norges EU-ambassadør Rolf Einar Fife presenterte i mars de norske synspunktene i et møte med generaldirektøren for direktoratet i EU-kommisjonen som håndterer taksonomien (DG FISMA), opplyser Olje- og energidepartementet.

I et lekket, nytt utkast (se saken ovenfor) er det gjort endringer som gjør det langt mer sannsynlig at investeringer i norsk vannkraft vil bli regnet som bærekraftig. Blant annet er det tatt inn en henvisning til EUs vanndirektiv, hvor det åpnes for samfunnsøkonomiske kost-nytte-vurderinger. Dermed kan den negative miljøvirkningen av et vannkraft veies mot nytten av mer lavutslipps kraftproduksjon. Imidlertid er denne kost-nytte-vurderingen bare nevnt i forbindelse med nye vannkraftverk, ikke investeringer i eksisterende. «Dette skaper usikkerhet med hensyn på hva som gjelder,» lyder vurderingen Energi og Klima har fått fra Energi Norge.

– EU og USA bør starte klimaklubb

Nyheten: EU og USA bør gå sammen om en klimaklubb der prisingen av karbonutslipp koordineres, mener flere analytikere. Samtidig irriterer EUs karbontollplaner handelspartnere.

Bakgrunn: EU driver videre planene om en karbontoll – eller grensetilpasningsmekanisme, forkortet CBAM.

En klimapolitikk med økende karbonpris (som EUs kvotemarked og Norges CO₂-avgift) kan ikke fungere uten en CBAM, skriver kommentator Martin Sandbu i Financial Times (betalingsmur). Det ville føre til for store problemer med karbonlekkasje – at den forurensende virksomheten flytter til land med mindre streng klimapolitikk.

Sandbu mener tiden er moden for et stort, felles initiativ mellom EU og USA. President Joe Bidens toppmøte 22. april er anledningen til å kunngjøre en slik «klimaklubb». Et hovedpoeng ville være å koordinere karbonprisingen slik at det ikke blir behov for noen CBAM mellom medlemmene av klubben. Flere land ville ønske å slutte seg til.

En gruppe tyske fagøkonomer som gir råd til den tyske regjeringen, konkluderer på lignende vis.

EUs CBAM-planer er kontroversielle. Fire viktige handelspartnere, Kina, India, Brasil og Sør-Afrika, advarer i en felles uttalelse om at planene er diskriminerende og urettferdige.

Det store bildet: Hva er en CBAM egentlig? God forklarende sak fra Bloomberg. Også anbefalt: Oversiktlig infografikk fra S&P Global.

Vil du gå dypere? Hva er en klimaklubb? NUPI-forsker Indra Øverland forklarer.

Forfatningsdomstol stikker kjepper i hjulene for EUs store gjenreisingsplan

Nyheten: Tysklands forfatningsdomstol har foreløpig stoppet ratifiseringen av EUs gjenreisingsplan. Dermed truer en svært upopulær utsettelse.

Bakgrunn: Gjenreisingsplanen «Next Generation EU» på 750 milliarder euro skal finansieres ved at EU-kommisjonen tar opp lån i finansmarkedet på vegne av medlemslandene. Alle 27 medlemmer må først godkjenne dette.

Planen er politisk godkjent i både parlamentet og rådet av delstater i Tyskland, men forfatningsdomstolen har stoppet den endelige ratifiseringen inntil den har kommet med en første vurdering av innleverte klager. Dette kan ta to-tre måneder, skriver jusseksperten Jean-Claude Piris i en kommentar. Deretter kan domstolen i verste fall gi seg selv et helt års tid på å behandle saken. Det ville være «fatalt» for gjenreisingsfondet, skriver Piris: Fondet trengs nå, og ikke i 2022 eller senere, for å gi landene mulighet til å komme seg på fote igjen etter pandemien.

Hva skjer videre? Også i Polen er det problemer med å ratifisere planen – regjeringskoalisjonen vakler, og en planlagt avstemning i parlamentet denne uken ser ut til å bli utsatt.

Samtidig jobber alle landene sammen med EU-kommisjonen om å levere detaljerte planer for bruken av pengene i løpet av april. Minst 37 prosent av pengene skal gå til klimatiltak.

Konservativt klimainitiativ i Tyskland

Nyheten: En nystartet konservativ klimagruppe skal styrke klimaprofilen til de tyske regjeringspartiene CDU/CSU før høstens valg. Gruppen går inn for å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Bakgrunn: Den nye gruppen «KlimaUnion» skal være en plattform for klimaengasjerte borgerlige velgere som ikke føler seg hjemme i en stadig mer venstreorientert klimabevegelse, ifølge en pressemelding. CDU/CSU bør gå inn for et klimanøytralt Tyskland innen de neste 10-20 årene, mener KlimaUnion. Det er mer ambisiøst enn regjeringens politikk, som har vedtatt klimanøytralitet innen 2050. Blant initiativtakerne er den tidligere sjefen for Tesla i Tyskland.

Hva skjer videre? CDU/CSU vil om kort tid bestemme seg for hvem som skal være partienes felles kanslerkandidat ved valget i september. Partilederne Armin Laschet (CDU) og Markus Söder (CSU) har begge lansert seg selv som Angela Merkels arvtaker. Og begge setter klima øverst på prioriteringslisten, skriver Clean Energy Wire. Etter valget er en koalisjon mellom konservative og grønne et mulig utfall.

Nytt siden forrige utgave

Krangler videre om klimalov og klimamål: Etter fem forhandlingsrunder er det ennå ingen enighet mellom EU-parlamentet, rådet og kommisjonen om EUs nye klimalov. Parlamentet står stadig på sitt krav om å øke klimamålet til 60 prosent innen 2030, mens medlemslandene i rådet ikke vil flytte seg fra 55-prosent-målet som statslederne ble enige om i desember. Resultatet kan bli at EU ikke kan briske seg med enighet om klimaloven og -målet under president Joe Bidens klimatoppmøte 22. april. Dato for det neste forhandlingsmøtet er ikke fastsatt, skriver Information. PS: 107 europeiske politikere, selskaper og fagforbund oppfordrer Biden til å skjerpe USAs klimamål til minst 50 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2005).

Kvotemarked for bygg og veitransport? EU-kommisjonen kommer til å foreslå å utvide kvotemarkedet til sektorer som bygninger og veitransport, sa energikommissær Kadri Simson under et debattmøte 25. mars. Men ifølge klimakommissær Frans Timmermans blir spørsmålet fortsatt utredet. Forslaget fra kommisjonen er ventet i juni, sammen med forslag til endringer i en rekke andre deler av EUs klima- og energilovgivning. Fra før har kommisjonen bekreftet at den vil foreslå å utvide kvotemarkedet til skipsfart.

Tog for fly: Den franske nasjonalforsamlingen (underhuset) stemte 10. april for å forby innenriks flyvninger på strekninger som kan nås med tog på inntil 2,5 time. Tiltaket er del av president Macrons klimapakke der målet er å kutte Frankrikes utslipp med 40 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990). Forslaget skal nå behandles i senatet før det går tilbake til endelig avstemning i underhuset.

Stort utslippskutt i kvotemarkedet: Utslippene i sektorene i EUs kvotemarked falt med 12,6 prosent i 2020 sammenlignet med 2019, ifølge en analyse av foreløpige utslippsdata fra Refinitiv. Det var nedgang i alle sektorer – kraft, industri og luftfart.

Europas gassprosjekter: Global Energy Monitor har laget en imponerende detaljert kartbasert oversikt over gassprosjekter i Europa – kraftverk, rørledninger, LNG-terminaler med mer.

30 milliarder euro til infrastruktur: EU-institusjonene har banket gjennom Connecting Europe-programmet, som frigir 30 milliarder euro til grensekryssende infrastrukturprosjekter innen energi, transport og digitalisering. Programmet løper fra 2021 til 2027. 60 prosent av pengene skal gå til prosjekter som støtter EUs klimamål.

Høring om bærekraft i bioenergi fra skog: EU-kommisjonen har lagt ut på høring regler for bærekraft ved bruk av biomasse fra skog til produksjon av varme og kraft. Frist 28. april.

39 prosent av EU dekket av skog: EU-landene har til sammen 159 millioner hektar skog, tilsvarende 39 prosent av arealet, melder Eurostat. Mest skog er det i Finland, Sverige og Slovenia, og minst i Malta, Nederland, Irland og Danmark.

Høyreradikal – og grønn? Posisjoneringen foran neste års franske presidentvalg er i full sving. Marine Le Pen og høyreradikale Rassemblement National («Nasjonal Samling», tidligere Front National) kan igjen bli Emmanuel Macrons motkandidat i den andre valgomgangen, og har økende oppslutning på meningsmålingene. Partiet legger nå mer vekt på «grønne» temaer som økologi, og har dempet EU-motstanden for å bli mer spiselig for bredere velgersjikt. Regionalvalg 13. og 20. juni kan gi en pekepinn på om strategien går opp.

På dagsordenen fremover

16. april: Webinar: The geopolitics of the European Green Deal. NHO-arrangement med Mark Leonard fra European Council on Foreign Relations.

20. april: Green Taxation Event. Økonomikommissær Paolo Gentiloni skal presentere EUs ideer om grønne skattetiltak. Blant deltakerne er også klimakommissær Frans Timmermans.

21. april: Brussel: EU-kommisjonen legger etter planen frem meddelelse om klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer (taksonomien).

22. april: Bidens klimatoppmøte: EU-ledere og statsledere fra flere medlemsland deltar på president Joe Bidens virtuelle klimatoppmøte.

22-23. april: Konferanse om New European Bauhaus med bl.a. arkitekt Bjarke Ingels. Få med deg Erling Dokk Holms artikkel om Bauhaus-prosjektet.

5. mai: Webinar, Politico: Fit for 55 – How will the EU move towards climate neutrality?

8. mai: Porto: Uformelt EU-toppmøte.

21. juni: Lisboa: EU-toppmøte om gjenoppbyggingsplanene etter koronapandemien.

NYTTIG KALENDER: E3G har laget en oversiktlig årskalender for den grønne given og EUs klima- og energipolitikk i 2021.