Dette er en ekstrautgave av nyhetsbrevet #EUklima. Neste vanlige utgave av nyhetsbrevet kommer senere i desember.

Nyheten: EUs klimamål skjerpes fra 40 til minst 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp i 2030 (sammenlignet med 1990-nivået). Det nye målet blir meldt inn til FN før nyttår som del av oppfølgingen av Paris-avtalen.

Bakgrunn: EUs stats- og regjeringssjefer ble sittende og forhandle om klimamålet hele natten. Polen og andre østeuropeiske land ville ha ytterligere forsikringer om støtte til omstilling, ifølge rapporter.

Selve klimamålet på minst 55 prosent, inkludert opptak av CO₂ i skog og arealbruk, er det samme som Europakommisjonen foreslo tidligere i høst.

Forbundskansler Angela Merkel fremhevet betydningen av EUs grønne giv på pressekonferansen etter toppmøtet 11. desember.

– Den grønne given er et kjerneprosjekt. Den er et konjunkturprogram som leder oss inn i fremtiden, sa hun. Tyskland har EU-formannskapet i høst, og dermed et særlig ansvar for å finne løsninger på de viktigste EU-sakene.

Toppmøtekonklusjonene viser at EU-lederne i tillegg til beslutningen om klimamålet ble enige om:

• 2030-målet gjelder EU som helhet. Det må nås på en måte som tar hensyn til at medlemslandene har ulikt «potensial» for å redusere utslipp.
• Det er opp til medlemslandene å velge teknologiene de vil bruke for å bidra til 2030-målet. Gass nevnes spesielt som en «overgangsteknologi» som kan brukes.
• EU-budsjettet og gjenreisingspakken, inkludert mekanismen for «rettferdig omstilling», skal tas i bruk på best mulig måte for å bidra til klimamålet.
• EU skal jobbe for utviklingen av globale standarder for grønn finans.
• Moderniseringsfondet skal styrkes for å hjelpe de fattigere medlemslandene.
• EUs handelspolitikk og -avtaler skal være konsistent med klima-ambisjonene.

Toppmøtet ber Europakommisjonen om å vurdere flere initiativer og temaer:

• Utforske muligheter for å styrke kvotemarkedet (EU ETS).
• Foreslå tiltak for energiintensiv industri for å utvikle og ta i bruk innovative klimanøytrale teknologier samtidig som konkurransedyktigheten beholdes.
• Foreslå en mekanisme for karbontoll eller -skatt ved EU-grensen.
• Følge opp fordeling av innsats og rettferdighet i klimainnsatsen.
• Følge opp problemet med økende utslipp fra skog og arealbruk.

Det store bildet: Det nye klimamålet er en del av klimaloven som Rådet, Europaparlamentet og kommisjonen forhandler om. Sentralt står lovfesting av et klimanøytralt EU (netto nullutslipp) innen 2050. Enighet om lovteksten kan drøye inn i 2021, ifølge Manon Dufour, leder for tankesmien E3Gs kontor i Brussel.

Et mer ambisiøst klimamål betyr at virkemidlene må tilpasses. Dette er et stort arbeid under mottoet «Fit for 55» som Europakommisjonen er i gang med. Innen juni neste år er det ventet at kommisjonen leverer forslag om endring av regelverket for bl.a.:

• Kvotemarkedet
• Utslippskutt i sektorene utenfor kvotemarkedet (innsatsfordeling)
• Utslipp og opptak av CO₂ i skog og arealbruk
• Fornybar energi
• Energieffektivisering

Det ventes også et forslag fra kommisjonen om innføring av en ordning for karbontoll eller -skatt, slik toppmøtet også ba om.

Hva skjer videre? EU vil melde inn sitt nye klimamål til sekretariatet for FNs klimakonvensjon før nyttår. En god anledning til å presentere det er allerede lørdag 12. desember på «Climate Ambition Summit», et møte organisert av FN, Storbritannia og Frankrike der det er ventet at flere land vil presentere oppdaterte klimamål.

Forhandlingene om klimaloven fortsetter i EU-organene. Europakommisjonen arbeider videre med å forsøke å drive gjennom de mange planene de har lansert som del av den grønne given.

Et avgjørende virkemiddel for den grønne given blir EUs store gjenreisingspakke, som det også ble gitt grønt lys for på toppmøtet.

Vil du gå dypere? Last ned dokument med beslutningene fra toppmøtet.

Clean Energy Wire med informativ sak om klimamål og politisk prosess i EU.