Dette er årets siste utgave av nyhetsbrevet EUklima. Send oss gjerne tilbakemeldinger – hva kan vi gjøre bedre?

Åpner pengesekken for grønn omstart

Nyheten:Budsjettet er vedtatt, og Rådet og parlamentet i EU ble natt til fredag enige om størsteparten av gjenreisingspakken. Det frigir milliardstøtte til grønne prosjekter i medlemslandene. Også EUs nye klimamål er formelt vedtatt og oversendt FNs klimakonvensjon.

Bakgrunn:Enigheten mellom EU-lederne på toppmøtet for en uke siden banet vei for en rekke tunge klimabeslutninger denne uken:

Det store bildet:Alt i alt er dette mange positive nyheter for EUs grønne giv. Men det behøvde ikke å ha gått på denne måten. I mars så det slett ikke bra ut for en grønn dagsorden i EU, skriver Politico. Les om hvordan klimasatsingen overlevde koronapandemien.

Hva skjer videre? Alle vedtakene skal nå settes ut i livet. Det blir en gigantoppgave de neste månedene. Ikke minst for Europakommisjonen, som skal utarbeide forslag til reform av det meste av EUs klima- og energilovgivning i løpet av første halvår. Medlemslandene skal lage planer om hvordan gjenreisingsmilliardene skal brukes.

– Green Deal kan nå gå for full speed

Nyheten:Enigheten om EUs nye klimamål for 2030 gir et helt annet trykk og vil akselerere den grønne omstillingen, mener Statnett-direktør Tor Eigil Hodne.

Bakgrunn:Energi og Klima har snakket med Hodne om status for den grønne given etter at toppmøtet halte det nye klimamålet i land sist uke, og om de neste skrittene som venter i 2021. Det nye klimamålet "styrker hele denne systemiske energiomstillingen som Green Deal egentlig er," sier Hodne, som er ansvarlig for samfunnskontakt i Europa for Statnett.

"Infrastruktur for olje og naturgass vil ikke lenger være kvalifisert for støtte"

Nyheten:EU gir støtte til grensekryssende infrastruktur som kraftkabler og gassrørledninger. I forslag til nytt regelverk vil Europakommisjonen og energikommissær Kadri Simson utelukke fossil gass.

Bakgrunn: Forslaget til endring av den såkalte TEN-E-forordningen, som kom denne uken, har fått en del oppmerksomhet i gasseksportlandet Norge. Kollega Lars Ursin skriver mer om det i denne ukens internasjonale nyhetsoversikt Fem på fredag – og viser også til kritikk mot at forslaget kan åpne en bakdør for gass.

Forskere: EUs bærekraftkriterier stor mulighet for grønn finans

Nyheten:EUs nye kriterier for å avgjøre om en økonomisk aktivitet er bærekraftig, vil fungere godt, mener en gruppe tyske forskere. "Taksonomien" skal styre investeringer til grønne prosjekter.

Bakgrunn:Det nye klassifiseringssystemet dekker rundt 80 prosent av de direkte klimagassutslippene i EU, skriver fire forskere ved det Tyske instituttet for næringslivsforskning i Berlin (DIW) i en studie. De ser systemet som en stor mulighet til å skape enhetlige kriterier for bærekraft og slik støtte EUs langsiktige mål om netto nullutslipp i 2050. I tillegg til å påvirke flyten av private investeringer, kan kriteriene også fungere som definisjon av bærekraft for offentlig sektors investeringer og støtteordninger.

Systemet kan forbedres på noen punkter, mener DIW-forskerne: I byggsektoren og industrien er det fare for at noen av kriteriene er for milde, slik at det blir investert i forurensende virksomhet med lang levetid.

Miljøorganisasjoner i EU mener det trengs større endringer: I et felles høringsinnspill har 130 organisasjoner og ekspert fremhevet ti områder der de etterlyser forbedringer. Et av dem er nærskipsfart.

Det store bildet: Energi og Klima har satt søkelys på bærekraft og finans i det siste. Få med deg:

Skipsfart med kurs mot kvotemarkedet?

Nyheten:Det er kontroversielt i bransjen, men Europakommisjonen jobber videre med forslaget om å inkludere skipsfart i EUs kvotemarked.

Bakgrunn: Skipsfart er den eneste sektoren som ikke er inkludert i EUs klimaarbeid, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, var tidlig ute med å varsle at dette ikke kan fortsette, skriver kollega Kirsten Øystese.

Artikkelen gir god oversikt over de ulike prosessene som er i gang i EU nå, og som kan føre til at skipsfarten tas inn i kvotemarkedet.

"Karbontoll" rykker nærmere – men global klimasatsing kan gjøre den overflødig

Nyheten: På et høringsmøte til våren vil Europakommisjonen lufte konkrete forslag til hvordan en grensetilpasningsmekanisme for CO₂ – forkortet CBAM, ofte kalt karbontoll – kan bli seende ut, ifølge en EU-tjenestemann.

Bakgrunn: Kommisjonen har arbeidet en stund med å analysere spørsmålet om en CBAM, og har arrangert flere høringsrunder. EU-lederne ønsker forslag til en slik ordning, som kan ha form av en avgift, skatt eller toll. Formålet er å hindre karbonlekkasje, utflagging av industri til land og regioner med slappere klimapolitikk. Kommisjonen arbeider stadig for å legge frem et forslag innen juni 2021, sa EU-tjenestemannen i et møte med europeiske journalister nylig.

I et intervju med Euractiv knytter Pascal Canfin, leder for miljøkomiteen i Europaparlamentet, en CBAM tett til EUs kvotemarked. Canfin representerer president Emmanuel Macrons parti. Nøkkelen til å gjøre en CBAM forenlig med reglene i Verdens handelsorganisasjon er at ordningen må speile kvotemarkedet. Men dermed blir det også problematisk med gratiskvotene industri får i dag, som nettopp gis for å hindre karbonlekkasje. "Vi kan ikke ha både beskyttelse ved grensene og gratiskvoter," sier Canfin.

Det store bildet: Det finnes en potensielt gledelig utvikling som kan gjøre en CBAM overflødig: At mange nok tunge land skjerper sin klimapolitikk. En slik ambisiøs klimakoalisjon er et av punktene i en artikkel fra Jos Delbeke og Peter Vis ved European University Institute. Verdt å lese – Delbeke var en av hovedarkitektene bak opprettelsen av EUs kvotemarked.

Vil du gå dypere? Les Jørgen Wettestads artikkel om karbontollens kronglete forhistorie og uvisse fremtid.

Nytt siden forrige utgave

Hydrogen: EU-landene støtter rask oppskalering av produksjon av hydrogen. Vekten skal ligge på hydrogen produsert fra fornybar energi, men produksjon med naturgass eller kjernekraft utelukkes ikke og vil trenges i en tidlig fase.

Klimapakt: Med "Den europeiske klimapakten" forsøker Europakommisjonen å engasjere sivilsamfunnet i den grønne given. Foreløpig dreier det seg bl.a. om en plattform for informasjonsdeling.

Grønn mobilitet: Les mer om nye EU-initiativer her i vårt nyhetsbrev #Elektrisktransport.

Bærekraftige batterier: Europakommisjonen foreslår nye miljøkrav til den voksende batteriindustrien.

Folkeavstemning: President Emmanuel Macron planlegger en folkeavstemning om å inkludere klimamål og naturvern i grunnloven.

Kutter: Sveriges klimagassutslipp gikk ned med 2,4 prosent i 2019 sammenlignet med året før, viser de offisielle tallene. Siden 1990 har svenskene redusert utslippene med 29 prosent.

Slik gikk det: Fasiten for 2019, pre-korona, viser at klimagassutslippene i EU falt med 3,7 prosent sammenlignet med 2018. Mesteparten av kuttet ble levert av sektorene innenfor kvotemarkedet. EUs utslipp var ned 24 prosent i 2019 sammenlignet med 1990-nivået.