– Men hvor mye mer skal de vokse?

– Gitt at økonomien fortsatt vil vokse med rundt 4 prosent årlig, målt i bruttonasjonalprodukt, vil jeg tro kanskje ytterligere 10-12 prosent økning i utslipp fra der de er nå. Nå ligger CO₂-utslippene på rundt regnet 10 gigatonn i året, så rundt 11 gigatonn er ikke urimelig å anta.

Samtidig tror jeg kinesiske planleggere og politikere på grunn av den pågående energikrisen vil være svært forsiktige med å tallfeste noen mål på kort sikt. Det er mindre risikabelt å si at man skal nå en utslippstopp enn å tallfeste den nøyaktig. Også dels fordi Kina ikke har et tilstrekkelig robust bokføringssystem for utslipp.

Kina har faktisk bare offisielt offentliggjort egne klimagassutslipp for 2014. Det føres riktignok regnskap fortløpende, og Kina holder på med å bygge opp et system for regnskapsføring av utslipp, ledet av det nasjonale statistikkbyrået. Men de har aldri offisielt offentliggjort eller meldt inn utslippstall siden. Det blir derfor vanskelig å tallfeste et mål så lenge man er usikre på egne offisielle tall.

Kullprodusenter sliter med fast strømpris

– Men la oss snakke om energikrisen. Folk hamstrer kull, verdensmarkedet støvsuges for ressurser, prisene på kull og gass skyter i været både i Kina og her i Europa. Henger de to krisene sammen?

– De har noe til felles. I kjølvannet av pandemien har den globale etterspørselen etter fossile brensler økt mer enn tilbudet. Dermed er det mindre kull tilgjengelig for import for Kina, i tillegg til at prisene har økt på det innenlandske markedet.

Men det er også helt egne årsaker til Kinas spesifikke problemer. Kina har over 2200 GW installert kapasitet i kraftsektoren. Det skal være nok til å dekke kraftetterspørselen i Kina. Men på det innenlandske kullmarkedet kan det oppstå flaskehalser, og da får man mindre kullkraft tilgjengelig.

I tillegg: Kullprisen i Kina er delvis markedsregulert, mens kraftprisen er statsregulert. Det handles litt på langtidskontrakter på kraftmarkedet, men det utgjør bare omtrent 30 prosent av produksjonen. Og prisen er uansett ikke så langt unna den statlig fastsatte referanseprisen på strøm.

Det skaper problemer for kullprodusenter. De får fortsatt samme lave, faste pris for strømmen som før kullkrisen – rundt 50 øre/kWh. De må kjøpe kull i markedet som koster tre ganger så mye som normalt. Kraften de selger i det mer regulerte strømmarkedet, selger de med et tap på 10 øre/kWh. Da gir det mer mening å kutte produksjonen.

Industrien må betale mer, husholdninger skånes

– Hva betyr krisen for kinesisk industri og husholdninger?

– Krisen har utviklet seg så raskt at den regulerende myndigheten har erklært at det er en politisk oppgave å sikre energiforsyningen til husholdninger. Det er litt uvanlig, men det er samtidig begrenset hva de kan få til. Det er bare en måned igjen før kulden setter inn for alvor. Det blir et stramt tilbud denne vinteren. Siden husholdninger skal prioriteres, vil de nok forsøke å justere på kraftforbruket i industrien. Spesielt i energiintensive sektorer.

Det vil nok innføres andre restriksjoner på bruk av elektrisk kraft også. Krisen merkes også på litt uventede måter: 1. oktober var det for eksempel Kinas nasjonaldag, og normalt markeres det med flotte lysoppvisninger på skyskrapere i de store byene. I år ble det avlyst mange steder.

– Men det du sier, er at strømprisen i praksis er subsidiert. Kan det opprettholdes nå?

– Myndighetene er selvsagt klar over utfordringene til kullkraftprodusentene. Så den kortsiktige løsningen har vært å tillate at prisene rettet mot industrien kan økes, men med maksimalt 10 prosent. I tillegg har de forsøkt å innføre en velregulert trinnvis prisøkning i perioder med høy last. Poenget er å stimulere til kutt i etterspørselen når forbruket er spesielt høyt.

Dette ble foreslått i juli og rullet ut nå i oktober i Guangdong-provinsen, men vil nok dukke opp i flere provinser etter hvert. Dermed får kraftkrevende industri insentiv til å sette i gang de mest lastkrevende prosessene sent på kvelden eller midt på dagen, og etter hvert vil også husholdninger oppleve at strømprisen varierer gjennom døgnet. Slik at det blir mer fornuftig å kjøre vaskemaskinen om natten.

Gule vester i Kina?

– Men vil kinesiske forbrukere akseptere det? Hvor engstelig er ledelsen i kommunistpartiet for at klimapolitikken blir upopulær? Hva ville den kinesiske varianten av gule vester være?

– Vi ser allerede noen tendenser til motstand. Siden 2060-målet ble annonsert, har klimapolitikk blitt et tema i de største mediene. Vanlige kinesere har begynt å bli kjent med tiltakene som vil komme. Statlige medier støtter oppunder klimapolitikken, oppfordrer til å spare energi, og sier dette er viktig for å nå målet om karbonnøytralitet og så videre.

Men med energikrisen merker vi et visst tilbakeslag. På sosiale medier kobler folk klimapolitikk og energikrisen. Men mange trekker litt for forhastede konklusjoner: «Nå skal vi kutte kullet, så myndighetene stenger kullgruver og kullkraftverk, og se hva som har skjedd».

Foreløpig er det ingen gule vester, men så har heller ikke Kina noen klimaavgifter som rammer husholdninger. Man snakker om å innføre klimaavgifter blant annet i transportsektoren. Hvis de hadde ført til betydelige prisøkninger, tror jeg det ville vekket motstand.

Men i år er det hundreårsjubileet til kommunistpartiet. Som har erklært at målet om å bli et moderat velstående land på alle områder innen 2020 ble nådd. Jeg tror de akkurat nå vil være svært forsiktige med å brått øke levekostnadene for alminnelige kinesiske husholdninger.

Planer for snuoperasjonen er underveis

– Bloomberg melder at Kina snart vil lansere en handlingsplan for å nå 2030-målet. Hva er interessant å se etter i den planen?

– Den planen ventes til uken, faktisk. Jeg tror vi vil se en nokså overordnet, ikke for detaljert plan, som skal suppleres av 9-10 ulike mer detaljerte sektorvise veikart. Vi kan nok regne med at det blir planer for avkarbonisering av kraftproduksjonen, transportsystemet og planer for grønnere industri. I tillegg karbonskatt, kvotesystem og andre finansielle verktøy. Etter hvert vil vi nok også få se egne veikart for de ulike provinsene. Det blir litt som for EU – EU har et mål for hele unionen for 2030, men det må også utarbeides egne planer for hvert enkelt medlemsland.

– IEA lanserte et «veikart» for Kina mot nullutslipp sist uke. Er det et realistisk veikart?

– Både og. Den kvantitative analysen som den bygger på, er solid. Men de legger opp til en utslippstopp i 2025. Det tror jeg er i overkant optimistisk. Det er riktig at det er overkapasitet i mye kinesisk industri, men som sagt tror jeg det blir vanskeligere enn IEA tror å snu kraftbransjen så raskt.

– Det nevnte du, ja, men du sa ikke hvorfor?

– I Kina ser vi at kraftetterspørselen er veldig tett knyttet til veksten i brutto nasjonalprodukt. Kina er i ferd med å bevege seg bort fra kull og mot renere elektrisitetsproduksjon, men man skal også bevege seg fra kullforbruk i husholdninger og til mer elektrisitet. Det vil legge press på kraftbransjen som jeg tror ikke er forenlig med at man kutter kullkonsumet og utslippene der så tidlig som i 2025.

I tillegg legger IEA til grunn noen forutsetninger om karbonfangst og -bruk eller -lagring, CCUS, som jeg også tror er for optimistiske. Beregninger fra kinesiske eksperter viser at kostnadene antakelig vil være høyere enn det IEA går ut fra, og det vil begrense utrullingen også. Men bortsett fra dette, synes jeg IEA har gjort en veldig detaljert og grundig jobb.

Kinas ETS-pris: 6-7 euro/tonn

– Kinas kvotesystem startet opp i år. Hva er erfaringene så langt?

– Jeg er jo egentlig en kvoteanalytiker, så dette liker jeg å snakke om! Jo, det kinesiske systemet ble lansert i januar i år, etter å ha vært gjennom en utviklingsperiode på ti år. Selve kvotehandelen startet ikke før 16. juli, altså for drøye to og en halv måned siden bare.

Og dette systemet dekker hele Kinas kull- og gasskraftbransje – som står for 4,5 gigatonn utslipp i året. Det er omtrent tre ganger utslippet som EUs kvotesystem EU-ETS skal dekke. EU-ETS er selvsagt størst i omsetning per i dag, men Kinas dekker altså mer utslipp.

Foreløpig er kvoteprisen lav, 40-50 yuan, omtrent 6-7 euro per tonn. Altså omtrent der EU-ETS-prisene lå i flere år, men bare en tidel av hva de går for i dag. Likviditeten er også lav – på enkelte dager har det bare blitt handlet 10 kvoter. På de dagene kan du flytte hele det kinesiske karbonmarkedet med bare 50 euro.

– Hjelpes. Men hvorfor er det sånn?

– For det første har tilbudet vært i overkant stort. De første selskapene fikk mer enn nok kvoter utdelt. Politikerne valgte en myk start for ikke å skremme bort kraftprodusentene og legge stein til byrden for dem. I tillegg har det vært en del usikkerhet rundt ETS-politikken. Det venter jeg vil løse seg i månedene som kommer. I tillegg vil det bli innført bøter for ikke å følge kvotereglene, og de vil bli håndhevet et stykke opp i det kinesiske rettshierarkiet, som også vil bidra til å gjøre hele systemet mer robust.