Forventningene var på forhånd store til klimapakken som koalisjonspartnerne CDU, CSU og SPD har forhandlet om i flere måneder.
Tyskland har kuttet sine klimagassutslipp med ca. 31 prosent sammenlignet med 1990, men ligger likevel etter skjemaet i landets langsiktige klimaplan. I 2030 skal utslippene være minst 55 prosent lavere enn i 1990.
Når utslippene fordeles på sektorer, blir det tydelig at særlig transportsektoren har store utfordringer. Her har utslippene stått stille på omtrent samme nivå siden 1990. Grafikken viser status i 1990, 2014 og målene for 2030. Tidligere har regjeringen presentert en plan for utfasing av kullkraft.
Her er hovedpunktene i pakken regjeringen presenterte 20. september. De enkelte tiltakene skal i de kommende ukene utarbeides i detalj. Se lenger ned i artikkelen for en oppsummering av reaksjonene på klimapakken.
CO2-pris i transport- og byggsektorene
Tyskland skal innføre et eget kvotehandelssystem for transport- og byggsektorene. Slik skal bensin og diesel i transportsektoren og olje, gass og kull til oppvarming i bygninger bli dyrere. Forhandlerne må kjøpe kvoter tilsvarende utslippene de fossile brennstoffene forårsaker, og vil skyve denne kostnaden over på kundene.
Kvotesystemet skal starte opp i 2021 med en fastpris på utslippskvoter. Fastprisen skal begynne på 10 euro per tonn CO2 og stige til 35 euro i 2025. En kvotepris på 10 euro – som forbundskansler Merkel selv medgir er lav – ville øke bensin- og dieselprisen til forbruker i Tyskland med ca. 3 cent (30 øre) per liter, ifølge tyske medier. I 2026 vil kvoteprisen gjøre bensin og diesel ca. 9-15 cent dyrere.
Fra 2026 skal kvoteprisen øke ved at taket på antall kvoter reduseres, tilsvarende slik vi kjenner det fra EUs kvotesystem, kombinert med et prisgulv (minstepris) og et pristak. EU-systemet dekker i dag ikke sektorene transport, bygg, avfall og landbruk. Tyskland ønsker å samarbeide med andre EU-land for å fase dette nye kvotesystemet inn i EU-systemet etter hvert. For at det skal skje, gjenstår mye politisk arbeid – ingen slike planer finnes i EU i dag.
Kompensasjonstiltak
Tyske forbrukere betaler for utbyggingen av fornybar energi med en egen avgift på strømregningen. Fra 2021 vil denne avgiften bli forsiktig redusert som kompensasjon for de økte kostnadene fra det nye kvotesystemet.
Regjeringen vil også kompensere noe av den økte kostnaden for bilister ved å øke et skattefradrag for pendlere. Videre skal mottakere av bostøtte kunne få mer støtte hvis kostnadene til oppvarming øker.
Energieffektivisering i bygg
En ny støtteordning for energieffektivisering av eksisterende bygg innføres. Det blir også mer satsing på energieffektivisering i byene.
Forbud mot nye oljefyringsanlegg
Fra 2025 blir det forbud mot å installere nye oljefyringsanlegg. Det innføres «vrakpant»: Den som bytter ut oljefyr med et mer klimavennlig alternativ kan få dekket opptil 40 prosent av kostnaden.
Billigere tog, dyrere fly
Togreiser skal bli billigere ved at merverdiavgiften på togbilletter reduseres fra 19 til 7 prosent. Samtidig skal den tyske flyskatten dobles.
Den tyske regjeringen skal skyte inn 1 milliard euro per år i Deutsche Bahn i perioden 2020-30. Det skal sette jernbaneselskapet bedre i stand til å investere i utbygging og elektrifisering.
Transport: Mer ladestasjoner, bedre offentlig kommunikasjon
Regjeringen vil forsere utbyggingen av ladestasjoner for elbiler. Nullutslippsbiler får mer støtte i form av skattelettelser. Bilavgifter skal knyttes til CO2-utslipp.
Jernbanenettet skal moderniseres. Innenriks skipsfart skal også få støtte til bl.a. elektrifisering.
Mer sol- og vindkraft
Tyskland må bygge ut mer sol- og vindkraft. I det siste har spesielt utbyggingen av landbasert vindkraft bremset opp. Regjeringen foreslår ulike tiltak som skal svekke lokal motstand mot vindkraft. Videre økes målet for havvind til 20 GW i 2030. Et tak på utbyggingen av solenergi blir fjernet.
Kontrollmekanisme
Fremdriften i utslippskutt skal kontrolleres årlig slik at nødvendige justeringer kan foretas. Tyskland får et eget permanent underutvalg i regjeringen som består av de berørte ministrene. Et uavhengig ekspertutvalg skal gi råd til denne «klimaregjeringen.»
Dersom en sektor ligger etter med sine utslippskutt i forhold til det forpliktende målet for 2030, skal den ansvarlige ministeren for sektoren innen tre måneder legge frem skjerpede tiltak.
Vil ikke ta opp gjeld
Ifølge foreløpige tall vil de nye klimatiltakene koste drøyt 50 milliarder euro frem til og med 2023. Regjeringen vil finansiere dette uten å ta opp ny statsgjeld. Inntekter fra det nye kvotesystemet skal brukes til klimatiltakene.
Reaksjoner: For beskjedent – klimamål ikke innen rekkevidde
Klimapakken har fått ganske hard medfart av forskere, eksperter og organisasjoner. Flere forskere, som Anders Levermann ved klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam, peker på at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til at Tyskland kan nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, et mål landet er forpliktet til i EU-sammenheng.
Nøkkeltiltaket som får mye oppmerksomhet, er innføringen av CO2-prising i transport- og byggsektoren. Flere eksperter mener at CO2-prisen regjeringen foreslår, 10 euro per tonn CO2 det første året, er altfor lav. Sjef for tankesmien Agora Energiewende Patrick Graichen kaller forslaget en dårlig spøk. Direktør Ottmar Edenhofer ved klimaforskningsinstituttet MCC sier at karbonprisen burde være det viktigste instrumentet i klimapolitikken, men med priskorridoren som foreslås vil systemet bare fungere som et alibi. En riktigere pris som ville gitt styringsvirkning ville vært å begynne med 50 euro som så kunne stige til 130 euro mot slutten av 2020-årene.
Jernbanen ser ut til å være en vinner i klimapakken. Deutsche Bahn (DB) jubler: Dette vil føre til det største investerings- og vekstprogrammet i jernbanens 180-årige historie, sier DBs toppsjef Richard Lutz.
Utbyggingen av landbasert vindkraft har stoppet nesten helt opp i Tyskland det siste året, blant annet på grunn av lokal motstand. Uten fortsatt stor utbygging av vindkraft vil ikke klimamålet for 2030 kunne nås. Regjeringen ønsker derfor å gjøre noe med det, men det er mye kritikk fra bransjen og eksperter mot forslagene på dette punktet i klimapakken.
Tiltak kan – og må – skjerpes etter hvert
Et viktig punkt i klimapakken er kontrollmekanismen og forpliktelsen til å skjerpe tiltakene hvis man ikke er på sporet av 2030-målet. «Det er lett å undervurdere hvor viktig dette er,» skriver kommentatoren Jakob Schlandt i Berlin-avisen Tagesspiegel.
Det er viktig å huske på at 2030-målet er bindende for Tyskland i EU-sammenheng, og at landet kan se frem til store bøter dersom det ikke nås. Tyskland må også være med på den ventede skjerpingen av det felles EU-målet.
Et annet poeng som trekkes frem: Konseptet med CO2-prising etablerer et system som kommende regjeringer kan skru til. Neste valg i Tyskland er i 2021, og ut fra dagens målinger er det sannsynlig at De Grønne vil inngå i en ny regjeringskoalisjon. «Ingenting hindrer fremtidige regjeringer i å øke prisen på et tonn CO2 raskere enn det som nå er planlagt,» skriver Mark Schieritz i Die Zeit.
Kilder: Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und nukleare Sicherheit (BMU), Umweltbundesamt, Handelsblatt, Clean Energy Wire, Spiegel, Zeit og andre medier.
(Red.anm: Artikkelen ble først publisert 20. september. Den ble utvidet med nye avsnitt 23. september).
