Jens Stoltenberg er den første generalsekretæren som leder Nato fra et nytt, klimanøytralt hovedkvarter her i den belgiske hovedstaden. Når han i juni leder sitt siste toppmøte i Nato, skal alliansen for første gang vedta konkrete mål for klimakutt innenfor forsvarssektoren. I tillegg skal Nato-landene bli enige om et nytt strategisk konsept. Det som nå gjelder, er fra 2010 og nevner knapt klima. Det vil det nye gjøre.

Det har ikke vært like enkelt å få alle medlemslandene med på å flytte klima opp på dagsordenen, men alvoret har seget inn. Selv i det mektige Pentagon i Washington lages det rapporter som viser at halvparten av USAs landbaser i og utenfor USA er i flomutsatte områder. Hvordan klimaendringene påvirker Nato, kan deles inn i tre, ramser Stoltenberg opp overfor Energi og Klima:

Stridsevnen skal bevares

– Men, legger generalsekretæren til: – Dette skal ikke gå på bekostning av stridsevnen. Vi kan ikke velge et miljøvennlig alternativ som er mindre effektivt enn det som forurenser mer.

­– Men da vil vel det mest forurensende alltid vinne?

­– Nei, for den teknologiske revolusjonen vi nå ser i det sivile samfunnet, vil også påvirke forsvaret. Det er ikke slik at når det sivile samfunnet har utslippsfrie fly, lastebiler og båter, så vil vi sitte igjen med gammelt fossilt. Utviklingen går i retningen av det utslippsfrie. Spørsmålet er hvor raskt forsvaret greier å omstille seg, sier han.

Skal dele kunnskap

Natos viktige rolle blir å sørge for at medlemslandene deler kunnskap eller «best practices» som det heter på alliansens dialekt.

­– Det skjer mye. Britene tester nå biodrivstoff på sine jagerfly. Amerikanerne tester solpanel til å lade soldatenes personlige utstyr. Vi ser på hvordan vi kan øve mer i simulatorer som vil redusere utslipp, for å nevne noe, forklarer han.

Stoltenberg legger til at Nato har opprettet et innovasjonsfond på 1 milliard euro for å fremme ny teknologi. Norge har sammen med 19 andre Nato-land sluttet seg til dette, flere vurderer å bli med. Parallelt med dette har Nato-landene skapt Diana (Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic). Det er et nettverk av teknologisentre som skal bidra til at sivil teknologiutvikling også bedrer sikkerheten og stimulere til å satse på forsvarsinnovasjon.

­­– Målet er at når vi utvikler ny teknologi, så er det renere teknologi og dermed kuttes utslipp, sier han.

Hvordan måle militære utslipp?

Forsvaret er en stor forurenser. Hvor stor, vet man ikke. Nato skal nå utvikle metoder for å måle utslipp fra militær virksomhet. Går det som Stoltenberg vil, skal dette legges frem på neste toppmøte i juni.

I Kyoto var utslipp fra militær virksomhet unntatt. Nå er noe med, men det finnes ikke sammenlignbare måter å måle disse utslippene på. Mangel på oversikt over og kutt i militære utslipp er blitt kritisert av flere miljøorganisasjoner, senest under COP26-møtet i Glasgow.

– Dersom du ikke kan måle utslippene, kan du heller ikke redusere dem, sier Stoltenberg.

Men han innrømmer at det er problemer knyttet til dette. Dersom man offentliggjør for detaljerte data om et kampflys bruk av drivstoff, kan det gi innsyn i tekniske data som for eksempel rekkevidde.

De målemetoder som Nato utvikler, vil omfatte 50 prosent av verdens militærutgifter. Han regner med at partnerlandene vil slutte seg til. Målet er at dette skal adopteres av FN, men Stoltenberg medgir at det nok vil ta tid før mer lukkede land som Kina og Russland vil følge slike regler.

Nato overvåke klimaavtaler?

Klimaendringene skaper også behov for å kunne kontrollere de avtaler og løfter som verdens nasjoner gir. Nato-samarbeidet omfatter overvåking fra alt fra satellitter via fly til observasjoner på bakken. Stoltenberg utelukker ikke at Nato kan få en rolle i dette, men advarer mot at en «militariserer klimapolitikken.»

­– Men jeg mener Nato har kapasiteter som kan brukes til å overvåke og analysere både om klimaavtaler holdes, om det skjer avskoging og utvikling av klimaendringene. Vi har allerede i dag et Nato-skip som seiler i Middelhavet og samler inn data omkring klimaendringer til internasjonale forskningsmiljøer, sier han.