Hva skjer med ikke-kvotepliktig sektor?

Dersom EU-kommisjonens forslag blir vedtatt, må Norge skjerpe kravene for utslipp fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

ruter_lading
Bussdrift i Oslo. Transportsektoren må kutte mer utslipp mot 2030 under EU-kommisjonens forslag. (Foto: Redink/Ruter)

Klimaplanen som i vår passerte Stortinget, slår fast at Norge skal kutte 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030, målt ut fra 2005-nivå.

Ikke-kvotepliktig sektor er transport, jordbruk, bygg og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten. Totalt er dette rundt 60 prosent av alle utslipp av klimagasser i EU. Så langt har en lykkes med å kutte mindre i disse sektorene enn i de som er omfattet av kvotehandelssystemet.

vil Kommisjonen som del av klimapakken “Fit for 55” at man på EU-nivå skjerper målet fra 29 til 40 prosent. Det betyr at de rikeste landene, som Tyskland, Sverige og Danmark, må kutte 50 prosent, fordi byrdene fordeles ut fra økonomisk bæreevne. Norge har sluttet seg til EUs regler (innsatsfordelingsforordningen.)

Kravene til Norges kutt er tilsvarende det som de rikeste EU-landene må ta, det betyr at Norge må øke kutt i utslippene. Vi er bundet av de endringer som EU til slutt vedtar.

Da Stortinget satte utslippsmålet i klimaplanen i vår, var det et tema om alle kuttene skal tas i Norge. Dagens EU-regler gir muligheter for at landene enten reduserer egne utslipp eller skaffer flere utslippsenheter ved å finansiere kutt i andre europeiske land.