EU-toppmøtet i Versailles før helgen slo fast at EU skal redusere importavhengighet av landbruksprodukter. I tillegg skal unionen øke produksjonen av plantebasert protein, og ber Kommisjonen komme med forslag. Dermed åpner stats- og regjeringssjefene for det som kan bli en omprøving av EUs reform av landbruket.

Du kan lese hele Versailles-erklæringen her.

I 2020 la Kommisjonen frem en ny strategi for EUs landbruk. Fra «Jord til bord» (Farm to fork) som skal gjøre matvaresystemet mer rettferdig, sunnere og mer miljøvennlig. Dette er en del av EUs grønne skifte. Strategien er omstridt, fordi det vil øke matvareprisene og redusere inntekten til en rekke bønder.

Krigen i Ukraina og frykten for forsyningssikkerhet for mat, har alt før EU-toppmøtet startet en debatt i EU om å endre eller utsette noen av tiltakene. Dette kommer til å bli et hett tema når EUs landbruksministre møtes 21. mars.

Mindre gift og gjødsel

Strategien «Jord til bord» går ut på at EU innen 2030 skal redusere bruk av gjødsel med 20 prosent, plantevernmidler med 50 prosent, øke areal brukt til økologisk landbruk med 25 prosent, redusere bruk av antibiotika med 50 prosent og omgjøre 10 prosent av landbruksareal til mindre produktivt areal for blant annet å sikre biologisk mangfold.

Dette er et dramatisk linjeskifte fra det mer industrialiserte landbruket som EU har fremmet.

Kritiske røster

Under en høring i Europaparlamentet for vel en måned siden, ble Kommisjonen kritisert. Kritikerne fra flere land og partier mente at den ikke har utarbeidet noen samlet analyse av konsekvensene for hverken bønder eller forbrukere.

Ifølge ulike rapporter som nylig ble lagt frem i høringen i Europaparlamentet, kan det være snakk om inntektsbortfall på rundt 16 prosent for bonden og en økning i matvareprisene på rundt 50 prosent. EU har bedt så ulike instanser som det amerikanske landbruksdepartementet, Wageningen-universitetet og tenketanken IDDRI om å vurdere virkningene av ulike deler av fra «Jord til bord» strategien.

• Du finner rapportene fra Wageningen-universitetet her,  det amerikanske landbruksdepartementet her og tenketanken IDDRI  her

Kritikerne får medhold

Under høringen var det mange kritiske røster, særlig fra land som Frankrike og Spania, som har en betydelig landbrukssektor. Men også landene i Øst- og Sentral-Europa har uttrykt bekymring.

Kommisjonen forsvarer seg med at kritikerne og de som har skrevet rapportene ikke har tatt innover seg de positive virkningene. Den mener bonden vil få lavere produksjonskostnader ved redusert bruk av dyr gjødsel og plantegifter. Dette, og nye produksjonsmetoder, vil gi grunnlag for økte priser som kommer bonden til gode.

Kommisjonen understreker at en ikke kan fortsette med dagens produksjonsmetoder, fordi disse ikke er bærekraftige.

Endrer krigen alt?

Men nå kan denne strategien bli utsatt eller utvannet. Grunnen er krigen i Ukraina, og de utfordringene den gir for matvaresikkerhet i Europa.

Prisene på landbruksprodukter har steget kraftig siden krigen startet. FNs matvareindeks satte rekord i februar. Frykten for matmangel sender prisene opp. I tillegg rammes også landbrukssektoren av høyere energipriser, ikke minst sender det gjødselprisene opp. En rekke råvarer til kunstgjødsel kommer fra Russland og er nå underlagt sanksjoner. Dette øker også prisene.

Både Russland og Ukraina er viktige eksportland. De to står til sammen for en tredjedel av verdens hveteeksport, en femtedel av maishandel og 80 prosent av vegetabilsk olje (solsikke), skriver FT.com.

Norge importerer lite landbruksvarer fra Ukraina eller Russland. Derfor blir ikke Norge direkte berørt av bortfall av varer derfra, skriver regjeringen.no.

De generelle prisøkningene på råvarer på verdensmarkedet vil også øke matprisene i Norge.

Krisemøte for landbruket

EUs landbruksministre møttes til krisemøte bak lukkede dører den 2. mars. Flere ministre mente det er all grunn til å være bekymret for matvaresikkerheten.

Landbrukskommissær Janusz Wojciechowski oppsummerte etter møtet at EU må vurdere tiltak som har til hensikt å sikre og øke EUs produksjonskapasitet I 2022.

Konkret ble det pekt på å bruke jord som legges brakk, til å dyrke blant annet korn. Dette er jord som man i dag ikke pløyer eller dyrker korn på. Totalt er dette 4-7 prosent av gårder som er mer enn 100 mål.

Nytt møte 21. mars

EUs landbruksministre skal møtes til formelt møte 21. mars. Frem til da skal dette tiltaket og andre tiltak vurderes. Få dager etter samles EUs stats- og regjeringssjefer til et nytt toppmøte. Det vil også bli preget av krigen i Ukraina.

Stadig flere tar nå til orde for å se nøyere på reformene og virkningen av dem både for bonden og forbrukerne. Den franske landbruksminister Julien Denormandie mener at arbeidet for å legge mer vekt på matvaresikkerhet og mindre med å sikre matforsyning til Europa må starte nå.

Det europeiske bondelaget (COPA-COGECA), har kommet med lignende signaler, da de i en uttalelse om at alt dyrkbart land i EU må brukes i 2022. «Alt må gjøres for å unngå forstyrrelser I forsyningene,» heter det.

Klimaorganisasjoner advarer

Klima og miljøorganisasjoner har reagert på det de mener er snevre næringsinteresser som angriper en nødvendig omlegging av EUs landbrukspolitikk.

Det franske bondelaget (FNESA), som står den franske regjeringen nær, har vært tydelige, ikke minst ønsker det å stanse at jord tas ut av produksjon.

Dette har fått alarmen til å gå i EU-kommisjonen. I et møte med miljøkomiteen i Europaparlamentet sist uke advarte EU-kommisjonens visepresident og klimaansvarlig Frans Timmermans mot å uthule «Fra jord til bord.» Han understreket at det ikke vil hjelpe hverken bønder eller forbrukere.