Forholdet til Kina

Men bakteppet er også forholdet til Kina. Riekeles mener det er i ferd med å gå opp for EU hvor naive de har vært. Det gjelder kinesiske investeringer i kritisk infrastruktur og avhengighet av import av viktige metaller. USA og EU ser nå at de er i en "superpower marathon" med et autokratisk Kina som har helt andre verdier og politiske interesser.

– Det fordrer noe nytt av offentlige myndigheter i Vesten, i Washington og Brussel, men også Oslo. Derfor er et nytt partnerskap mellom EU og Norge naturlig. Jobben for Vestre og Eide nå er å få på plass prosessene for dette. Det tror jeg det vil være gehør for i Kommisjonen. Vi har en energidialog med EU. EU ser at Norge har forekomster av mineraler og industrielle aktører som er aktuelle, forklarer han.

Dekket av EØS?

– Men Norge har EØS-avtalen, dekker ikke den dette?

– EØS-avtalen er mer og mer nødvendig for Norge, men mindre og mindre tilstrekkelig. Mye av det som betyr noe nå for vår fremtid, og norske distriktsarbeidsplasser, faller utenfor EØS-avtalen. Når EØS-avtalen kommer til kort må vi bygge rundt den så godt vi kan, understreker han.

Han minner om at handels- og industripolitikk ikke er omfattet av EØS.

Europa importerer i dag nær 98 prosent av all magnesium det bruker. For to tiår siden var Hydro en av to store produsenter av magnesium i Europa. Men Hydro og franske Pechiney ble konkurrert ut av subsidierte kinesiske aktører som drev dumping for å overta markedet.

Krever en strategisk stat

– Verden er ikke "flat" med åpne markeder og like regler for alle, slik vi trodde i 1994. Det fordrer en strategisk stat og ikke minst et nærmere samarbeid med EU. Spørsmålet nå er hvilke virkemidler som skal til for eksempel for at Hydro igjen kan forsyne Europa med magnesium som er viktig for det grønne skiftet, sier han, og legger til:

– EØS-avtalen kommer til kort, og dette er da spørsmål som en må finne svar på innenfor et slikt industripartnerskap.  

Norge har ikke mulighet til å investere strategisk alene, og heller ikke virkemidlene som trengs i en tøff hverdag. Det gjelder spørsmål som karbontoll, aktivt antidumpingarbeid og fokus på tredjelandssubsidier.

Ordningen i EU med såkalte IPCEI (Important projects of common European interest) er utenfor EØS. Norge er med på et slikt prosjekt om hydrogen, men sto igjen på perrongen da toget gikk for batterier. Dette er store samarbeidsprosjekter mellom bedrifter i EU som både kan få støtte og unntak fra statsstøttereglene.

EU i møte med de andre

Et annet trekk Riekeles peker på, er at EU i de siste tiårene er blitt en global aktør basert på et klarere definert interessefellesskap. Unionen har overtatt mer fra medlemsstatene. Alt fra felles grensekontroll (Frontex), innkjøp av covid-vaksiner – til nå å etablere en frivillig felles ordning for innkjøp av gass.

 – Med EØS-avtalen valgte vi å være med i det indre marked, men vi valgte bort å være med på å definere strategiske interesser. Det gjelder blant annet den ytre økonomiske politikken siden vi stilte oss utenfor handelssamarbeidet og tollunionen. Konkret er det ofte der interessefelleskapet defineres, sier han.

Ett konkret eksempel på det er den såkalte batteritollsaken. Brexit-avtalen ilegger elbiler med batterier fra Norge 10 prosent toll fra 2027 når de eksporteres mellom Storbritannia og EU.

Næringsminister Vestre sa til DN at målet er å inngå industripartnerskap der Norge i bytte mot avtaler om mineraler kunne få unntak fra denne bestemmelsen.

Riekeles tror ikke at Norge oppnår å få endret brexit-avtalen. Han mener at den norske regjeringen bør konsentrere innsatsen om andre forhold.

Pekt ut områder

Norge har pekt på områder som batterier, hydrogen, fangst og lagring av CO₂ (CCS), karbonfritt stål, karbonfritt aluminium og sirkulærøkonomi som vi vil samarbeide med EU om i et strategisk partnerskap.

Riekeles tror også at spørsmål av mer overordnet art, vil være viktig. EU er opptatt av å sikre forsyningskjeder og da vil handelspolitikk, internasjonale reguleringer være viktige. Konkrete saker som overvåking av tredjelandssubsidier og utenlandske investeringer i kritisk industri og infrastruktur kan være noe en samarbeider om i en "norsk TTC" med EU.

– Utfordringen vil alltid være å ta dette ned fra et overordnet politisk nivå og til å endre virkemidlene i det økonomiske liv. Dette handler om å etablere en verktøykasse som det hele tiden må jobbes med å utvikle, avslutter han.

EU hugger ned tollsatser med Indonesia