Ambassaden i Berlin om havvind: Norge kan bli stående utenfor en viktig europeisk fornybarsatsing

I mai samlet den danske statsminister Mette Frederiksen sine statsministerkolleger fra Tyskland, Belgia og Nederland pluss EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til toppmøte om vindkraft fra Nordsjøen. Møtet fant sted i Esbjerg. Norge var ikke invitert.

Danmark tar ledertrøyen

Erklæringen fra møtet i Esbjerg lanserer en plan om å bygge ut 150 gigawatt offshore vindkraft innen 2050. Planen er å bygge fire energiøyer, altså kunstige øyer som samler kraft fra havvindparker. På energiøyene samles strømmen og sendes videre til det europeiske fastlandet.

Energi og Klima har fått innsyn i en rapport fra Berlin-ambassaden. Denne er sendt UD, Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Næringsdepartementet, blant annet. Den er datert 21. juni.

Norge kommer bakpå

I rapporten advarer ambassaden om følgene av at Norge ikke er med på Esbjerg-initiativet:

«Dersom Norge ikke på egnet vis kobles på dette initiativet er det en betydelig risiko for at vi havner bakpå, slik også ambassaden i København har påpekt.»

Det var Dagens Næringsliv som i mai i år omtalte advarselen fra den norske ambassaden i København. Den viste til at Norge kunne bli akterutseilt som havvindnasjon, fordi vi valgte å stå utenfor dette samarbeidet.

Sjelden nevnt som havvindnasjon

Ambassaden i Berlin skriver at det er sjelden Norge blir nevnt i sammenheng med europeisk havvindsatsning:

«De store aktørene (UK, Nederland, Belgia og Danmark) trekkes oftest frem i tillegg til Tyskland selv. Enkelte tyske kontakter har overfor ambassaden gitt uttrykk for en viss forundring over at Norge har kommet så sent på banen innen havvind, men peker på at dette nå kan være i ferd med å endre seg.»

Avgjørende for andre spørsmål

I likhet med rapporten fra den norske ambassaden i København, er de norske utsendte i Berlin bekymret for de mer langsiktige konsekvensene.

«Norges posisjonering i dette spørsmålet vil ha innvirkning på hvorvidt vi lykkes med innsalget av norske løsninger også på andre områder. Jo, mer vi ses på som en del av helhetsbildet – med bidrag innen alle fasetter av energiomstillingen – desto lettere vil det være å posisjonere Norge som et førstevalg i energispørsmål, og norske bedrifter som sentrale brikker i puslespillet,» skriver ambassaden i sin rapport og fortsetter:

«Dette fordrer at vi er tydelige på at vi deltar i utviklingen av energiløsninger i våre og Tysklands nærområder i Nord-Europa, og snakker høyt om det,» heter det.

OED: Vi samarbeider godt

Energi og Klima har spurt Olje- og energidepartementet (OED) om det er aktuelt for Norge å slutte seg til Esbjerg-samarbeidet.

Kommunikasjonsrådgiver i OED Ingrid Lønrusten Rogstad skriver i en e-post:

«Vi samarbeider godt om havvind med landene rundt Nordsjøen gjennom Nordsjøsamarbeidet (NSEC), der vi blant annet diskuterer rammer for utviklinga av havvind i Nordsjøen. Esbjerg-erklæringen vil bli fulgt opp i NSEC.»

NSEC er et samarbeid som blant annet skal se på nettløsninger for fornybar energi fra Nordsjøen. Samarbeidet er langt fra så konkret som det Esbjerg-erklæringen legger opp til.

Styrke samarbeidet med Tyskland

Norge og Tyskland har utstedt felleserklæringer på politisk nivå om samarbeid. Ambassaden viser til at havvind er viktig i den energi- og industridialogen som nå utvikles mellom Norge og Tyskland.

Men alt er tydeligvis ikke på stell ennå:

«Dette vil kreve målrettet og strategisk arbeid både på embetsnivå og i virkemiddelapparatet. Mye er allerede i gang og kan bygges videre på, eksempelvis er det nylig opprettet en bilateral arbeidsgruppe om havvind der både virkemiddelaktørene og ambassadene deltar. Men det er fremdeles en vei å gå hva gjelder norsk posisjonering,» heter det i rapporten.

Rapporten fra Berlin er ført i pennen av førstesekretær Katrine Haukenes og godkjent av ambassadør Torgeir Larsen. Han var statssekretær i UD under Stoltenberg-regjeringen.