Brått brudd med oljen eller markedsstyrt nedtrapping?
Samtalepanel under Klimafrokosten med tema «Hvordan avrunde oljealderen med stil?» Fra venstre kommentator Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad, Hildegunn Blindheim i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, Mats Kirkebirkeland (CIVITA/Oslo Høyre) og møteleder Anne Jortveit (Norsk klimastiftelse). (Foto: Tellef Øgrim.)
Det ble antydet under debatten at selve tittelen på årets første klimafrokost kanskje var litt flåsete formulert. At tanken om å avslutte oljealderen med stil, ikke reflekterer det store alvoret i arbeidet for å redde planeten.
Likevel avslørte både innledninger og debatten et stort engasjement rundt hvordandet vil bli både mulig, formålstjenlig og konstruktivt for demokratiet Norge å få samme, gode grep om avviklingen av oljealderen som vi har hatt i driften av den.
Mildt?
CICERO-sjef Kristin Halvorsen snakket om muligheten for en «mild avrunding» og minnet om at ingen andre land har forvaltet en så stor og verdifull naturressurs som Norge har.
– De fleste andre har endt opp i korrupsjon og annen faenskap. Ikke minst har mange overlatt roret til internasjonale selskaper, der vi har holdt oss med fornuftige lønnsoppgjør og klok bruk av oljeinntektene.
Det har igjen gitt oss «en buffer som ingen andre har», som hun sa, med hentydning til pensjonsfondet.
Det er selvskryt vi kjenner godt. Men nå befinner vi oss i det hun kalte «skiftenes tid» og tvilen om hvor oljenasjonen Norge går herfra er betydelig.
Lykkeland 2.0
NRK-serien om oljealderen kan ifølge Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide brukes som inspirasjon når pilene uvegerlig begynner å peke nedover for olje og gass.
– Det handler om å treffe riktig, sa han.
Og gjør vi det mener stortingsrepresentanten at vi kanskje kan få til Lykkeland 2.0.
Tre linjer
Han mente det har utviklet seg tre skoler i avviklingsdebatten.
Norsk olje og gass var representert på frokosten av organisasjonens direktør for klima og miljø, Hildegunn Blindheim. Hun påstod at frokost klokka 8 var i tidligste laget for henne, men virket i grunnen både uberørt av tidspunktet og engasjert av temaet.
Hun stilte til frokost med følgende beskjeder:
– Hvis vi vedtar avvikling innen 2035 vil aktørene reagere med å redusere aktiviteten allerede nå.
Det vil gi oss både mindre inntekter og mindre spillerom.
Lar vi derimot markedet bestemme, kan vi f.eks. i mellomtiden utvikle havvind og andre fremtidsrettede løsninger. Kombinasjonen hydrogen av naturgass og storstilt karbonfangst ligger Blindheims hjerte nær. Hun var innom løsningen flere ganger. Men så representerer hun jo også en industri som ser etter overlevelsesscenarioer i fornybaralderen.