Bilparken – bare nullutslippsbiler fra 2025?

Når vi deler opp resultatene i undergruppene ‘menn’ og ‘kvinner’, kommer det frem at andelen kvinner som støtter forslaget, jevnt over har vært høyere enn andelen menn. Fra og med våren 2022 er imidlertid ikke denne forskjellen lenger statistisk signifikant, og vi kan nå ikke lenger slå fast at det er kjønnsforskjeller i svarene.

Grafen viser at aldersgruppen født etter 1990 er klart mest positive til forlaget om å kun tillate salg av nullutslippsbiler fra 2025. Likevel ser vi nå at også denne aldersgruppen har redusert støtten. I 2023 er 42 prosent av de født 1990 eller senere, 27 prosent av de født 1960–1980 og 18 prosent av de født før 1959 positive til et forbud.

Partitilhørighet: MDG og Frp er ytterpunkter

Grafen viser en prosentvis fordeling over hvor stor andel av velgerne til de ulike partiene som har svart at de er enige i forslaget om å kun selge nye nullutslippsbiler fra 2025. Blant MDG-, SV- og V-velgerne er flesteparten fortsatt enige i at vedtaket bør gjennomføres, mens blant de øvrige velgerne mener de fleste at det fortsatt bør være anledning til å kjøpe nye personbiler som går på diesel og bensin etter 2025. I ytterkantene finner vi velgerne til MDG, som er klart mest positive til et forbud mot nye bensin- og dieselbiler, mens vi i den andre enden av skalaen finner Frp.

Respondentenes partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», samlet inn i januar 2023.

By eller bygd?

Til slutt illustrerer vi at det også finnes forskjeller basert på hvor man bor. Her bruker vi data samlet inn i januar 2022.

Grafen viser at det i januar 2022 var store forskjeller mellom «by og bygd» i holdninger til bilparken. Mens omtrent halvparten av de som bor i storbyene støtter forslaget om å fase ut salg av bensin og dieselbiler, mener kun 13 prosent av de som bor i spredtbygde strøk det samme. Generelt reduseres støtten betraktelig ettersom man beveger seg ut fra storbyene, og den fortsetter å synke med redusert bebyggelse.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2023]. Norsk medborgerpanel, Runde 1 – 26. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.