BP legg opp til ein betydeleg nedtrapping i olje- og gassproduksjon fram mot 2030, mens investeringar i fornybar energi skal aukast kraftig. Les også: Det blir færre kolkraftverk og EU vil ha nye tiltak mot flyutslepp.
Bred europeisk kartlegging viser omfanget av støtteordninger til fossil energi – stikk i strid med ambisiøs klimapolitikk. Les også om: EUs hydrogenplaner, boom i kvotemarkedet og dansk-nederlandsk energiallianse.
Alle land i Europa har forpliktet seg til å fase ut kull og olje for å stanse klimaendringene. Likevel fortsetter de å gi fordeler nettopp til den fossile energien. I Norge utgjorde ulike støtteordninger minst 31 milliarder kroner i fjor.
Europeiske regjeringer skal fase ut olje og kull for å stanse klimaendringene. Men de fortsetter å gi milliarder i støtte – til kull, olje og gass.
Energitjenester må produseres uten utslipp hvis EU skal nå klimamålene. Derfor står omstilling av energisystemet og ren energi helt sentralt i EUs grønne giv.
Et flertall i den norske befolkningen mener at bompengenivået er for høyt. Velgerne til SV, MDG og Venstre er mest positive til bompenger.
Som overordnet ramme for EUs grønne giv ligger forslaget til ny klimalov som skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er netto nullutslipp innen 2050.
Et flertall i befolkningen er motstandere av olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen. Andelen som er mot har økt fra og med våren 2017.
EUs grønne giv – Green Deal – skal hjelpe unionen til å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.
Skal det bare være lov å kjøpe nullutslippsbiler fra 2025? Et stabilt flertall i befolkningen er mot et forbud mot nye bensin- og dieselbiler.
Danmark legger frem planer for store utslippskutt. Det samme gjør Irland. Les også om hvordan klimaendringer truer idretten.
Den norske befolkningens meninger om årsaken til klimaendringene er relativt stabile over tid. Flertallet mener at klimaendringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Svært få (under 1 prosent) mener at klimaet ikke endrer seg.
Konsumvaregiganten Unilever skal bare levere utslippsfrie produkter innen 2039. Les også om IEA som viser grønn vei ut av koronakrisen og BPs nøkterne oljeprisutsikter.
Den norske befolkningens bekymring for klimaendringer er relativt stabil over tid. Snaut halvparten er «svært bekymret» eller «bekymret» for klimaendringer.
Hvis det er ett EU-land som kan lose gjennom skjerpede klimamål, så er det Tyskland, sier ekspert i forkant av at tyskerne tar over formannskapet i unionen. Les også om: Grønn omstart i fare, åpne markeder og klimaløsninger, biomangfold og mat.
I verste fall kan medlemsland få støtte til fossil energi fra EUs milliardtunge krisepakke, selv om grønn omstilling skal være et hovedformål. Kriteriene må bli klarere og grønnere, mener direktør ved tankesmien Jacques Delors Institute.
Det må bygges mye mer vind- og solenergi enn nåværende planer tilsier om Paris-målene skal være innenfor rekkevidde, viser ny rapport. Les ellers om Tysklands hydrogenstrategi og fallende gassforbruk.
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for 500 milliarder kroner i året. Det kan bli et effektivt verktøy for å etablere nye, grønne næringer raskere, sier Idar Kreutzer.
Frankrike og Tyskland står for 37 prosent av det europeiske nybilsalet. No lovar dei sterkare insentiv for å få fart på salet av elbilar. Les også: Tesla er verdas mest verdifulle bilprodusent.
Fornybar energi og klimapolitikk truer investeringer for billioner. Også om: Rasisme og klimaendringer, nederlag for bil-lobby, råd om full oljestopp i Danmark og nye regnskogdata.
