EU-kommisjonen arbeider med å stable på beine eit fond på over 1000 milliardar kroner som skal finansiere klimatiltak og omstilling i EU. Les også: Advokatar til kamp mot grønvasking – krev fjerning av BP-reklame.
Selv om Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, faller verdens totale kullkraftproduksjon. Les også: Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? EU erklærer klimakrise og Indias høyesterett mener folket har rett på ren luft.
En skjerping av klimamålet for 2030 fra 40 til 50–55 prosent utslippskutt vil være en stor utfordring for EU, mener klima- og EU-ekspert Oliver Geden. Han tror spørsmålet om kjøp av kvoter fra land utenfor EU vil komme på bordet igjen.
Forskere har studert tre veier til et avkarbonisert globalt kraftsystem – varianten basert på sol og vind gir de største miljø- og helsegevinstene. Også om store innovasjonsnyheter og kinesisk kullvekst.
Kullet ser ut til å gjøre et politisk comeback i Kinas neste femårsplan. Les også om IEAs nye scenarioer, dansk næringsliv på klimadugnad, fossilfinansiering i EU og Teslas nye fabrikk i Tyskland.
Det beste vern mot klimarisiko er å bidra til verdiskaping i tråd med målene i Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, mener Geir Bergskaug og Rolf Søraker i Sparebanken Sør.
Siv Jensens departement skal stressteste Norges offentlige finanser og nasjonalformue mot klimarisiko og etablere scenarioer for utviklingen i prisen på olje, gass og CO2.
Italias kunnskapsminister innfører klima som obligatorisk fag i skolen. Les også om hvordan klimasøksmålet og Støres nye oljefondspolitikk omtales i internasjonale medier, om britiske krav til klimarapportering og om at verden ligger voldsomt bakpå i forhold til Paris-avtalen.
Med bråstopp i markedet for gassturbiner kollapset General Electrics markedsverdi. Oljefondets aksjer i storkonsernet mistet tre fjerdedeler av verdien. Et særtilfelle eller et forvarsel om hva som kan komme med økende finansiell klimarisiko?
EU kan komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk. Les også om at Saudi-Arabia vil innføre klimakvoter og søksmålet mot Exxon i New York.
Klimaendringer påvirker det amerikanske eiendomsmarkedet. Ordinære private banker skyver boliglån i utsatte områder over i hendene på statskontrollerte Fannie Mae og Freddie Mac – institusjoner som garanterer for store deler av amerikanernes boliglån.
Investeringsfondet Blackrock meiner investorar ikkje prisar konsekvensane av fysiske klimaendringar – som havstiging, orkanar, skogbrannar og tørke – høgt nok.
Fire av fem kolkraftverk i EU er ulønsame. Les også: Rapport spår kraftig vekst for grøn hydrogen fram mot 2025. I Danmark kranglar regjering og støtteparti om oljestans i Nordsjøen.
Treforedlingsindustriens karbondioksid kan bli «gull verdt» når den fanges og blandes med grønt hydrogen til produksjon av drivstoff og brensel. Slik kan tungtransport og industri avkarboniseres, ifølge svensk forskning.
Elbilsalget i verden vokser, men salget av store, tørste SUV-er vokser mer. Les også: Mer ren enn skitten strøm for første gang i Storbritannia, og Europa trenger mindre kjøtt og flere trær.
– I Norge har vi som mål å holde fast på ordningen med at eiendommer lar seg forsikre. Vi prøver å unngå det vi kaller forsikringsnød, slik at alle kan få forsikring også når klimaet endres, sier Ivar Martinsen i If.
The Guardian navngir selskapene som må ta skylden for mye av klimakrisen. Og: Den svenske regjeringen sier nei til fossilgass i Gøteborg, Shell vil kjøpe klimakvoter til drivstoffkundene, Tyskland med store hydrogenplaner og japanske kullinvesteringer for 71 mrd. dollar kan bli verdiløse.
Klimaendringene har allerede kostet forsikringsbransjen mange milliarder kroner i ekstra utgifter siden 2009, ifølge Finans Norge. Nå vil næringen dele 40 år med skadedata for å møte den fysiske klimarisikoen i hele Norge.
Tyske RWE vil bli karbonnøytrale i 2040, samtidig som de planlegger utvidelse av kullgruve. Les også om styrket dansk klimalov, nye EU-regler for bærekraftige husholdningsapparater, mangroveskogen i Australia og det britiske teateret som dropper BP.
En omlegging av hvordan vannkraft skattlegges vil legge bedre til rette for lønnsomme investeringer, mener offentlig utvalg. Forslagene møter stor motstand – også i kraftnæringen.
