2
2

Støtt oss
2
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Karoline Andaur
Karoline Andaur
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Publisert 19. mai 2021
Sist oppdatert 19.5.2021, 15:00
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Ja til havvind – på naturens premisser

Verdifull natur ble ofret da vindkraft ble bygget på land. For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind, må politikerne sørge for at rammeverket oppfyller seks minstekrav, skriver generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

FILE PHOTO: A kite surfer is pictured in front of the Burbo Bank offshore wind farm near New Brighton

Storbritannia er et av landene som satser stort på havvind (her fra Burbo Bank havvindpark nær New Brighton). Minstekrav til natur- og miljøvern må oppfylles hvis Norge skal følge etter, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Phil Noble/Reuters/NTB).

Publisert 19. mai 2021
Sist oppdatert 19.5.2021, 15:00
Artikkelen er mer enn to år gammel
Karoline Andaur
Karoline Andaur
Generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Havvind er en av de potensielt store satsingene for Norges grønne omstilling. WWF Verdens naturfond mener at havvind kan og bør spille en viktig rolle framover, men det er viktig å trå riktig for å sikre at havvinden bidrar til å løse klimakrisen uten å forverre naturkrisen.

Lærdommen fra vindkraft på land var at iveren for å bygge ut en ny energiløsning førte til store skader på naturen. Det har vi ikke råd til.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) viste i en rapport om vindkraft på land at ett av tre vindkraftverk har blitt lagt i urørt natur og at tre av fire rammer truede arter. Årsaken er at konsesjonssystemet ikke har ivaretatt naturen godt nok. Konsekvensutredningene har vært mangelfulle og vindkraftverk er blitt plassert i urørt og særlig verdifull natur. Da er det ikke vanskelig å forstå at vindkraftdebatten har blitt preget av høyt konfliktnivå.

Ingen må tro at «ute av syne, ute av sinn» gjelder for havvind, at turbiner langt til havs i seg selv er bedre enn turbiner på land. Men flytende havvind har potensial til å gi et mindre naturavtrykk enn de fleste andre energislag – forutsatt at det bygges på naturens premisser.

Havet er i krise

Siden 1970 har vi mistet 36 prosent av livet i havet, ifølge Marine Living Planet Index. Havet er under enormt press fra overfiske, klimaendringer, forurensning og plastforsøpling. I tillegg er havet utenfor Norges kyst fylt opp av olje- og gassinstallasjoner. Mange marine arter og naturtyper er truet.

Om lag halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt, og vi må utvikle løsninger som erstatter olje- og gassproduksjonen vår. For å sikre tilgang til fornybar energi, samtidig som vi unngår tap av natur og nye konflikter, er det nødvendig at et konsesjonssystem for havvind utformes riktig fra starten av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Seks minstekrav til havvindutbygging

Denne våren tas avgjørende valg om norsk havvind. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om verdiskaping for norske energiressurser der havvind vil stå i fokus. Samtidig skal en veileder og et konsesjonssystem for havvind presenteres, og havlovforskriften åpnes for enkelte endringer.

For å unngå å gjøre samme tabbe med havvind som vindkraft på land, må politikerne sørge for et rammeverk med følgende minstekrav:

  1. Naturmangfoldloven må gjøres gjeldende i alle norske havområder. Prinsippene i naturmangfoldloven må anses som sektorovergripende, og prioriteres over andre samfunnshensyn.
  2. Miljødirektoratet må ha ansvaret for å kartlegge naturmangfold, foreslå eller avslå områder for havvindproduksjon og andre installasjoner til havs. Miljødirektoratet er det eneste fagdirektoratet som har naturkunnskapen som kreves for å gjøre dette på en helhetlig måte. Miljødirektoratet bør også ha ansvar for å sette minimumskrav for konsekvensutredninger, som for eksempel inkluderer undervannsstøy og naturlig karbonlagring på havbunnen. Anlegg som fører til oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for truede arter, skal ikke tildeles konsesjon.
  3. Havvind må tilpasses en ny marin verneplan for hele norsk økonomisk sone, og marine verneplaner må være på plass før nye havvindkonsesjoner gis. Norge er forpliktet til å verne 10 prosent av norske havområder innen 2020, men har i dag bare vernet rundt 1 prosent. I tillegg har Norge nylig gitt sin tilslutning til å fremme et mål om 30 prosent vern innen 2030, under Naturavtalen som skal reforhandles høsten 2021. Dersom målet blir vedtatt,vil Norge forplikte seg til dette.
  4. Konsesjoner må tilpasses en ny handlingsplan for å redde sjøfugl. En stor andel av sjøfuglene i Norge er truet, og Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for å redde sjøfuglene. Konsesjoner må tilpasses denne handlingsplanen, og plassering og avbøtende tiltak for vindkraft til havs må ta høyde for, og minimere påvirkningen på, leveområder og trekkruter for sjøfugl.
  5. Urfolks rettigheter må ivaretas langs kysten. Fritt og informert forhåndssamtykke er et FN-prinsipp som skal følges der urfolk kan påvirkes av utbyggingsforslag, og samtykke er nødvendig for at havvindkonsesjoner skal kunne gis.
  6. Forurensningen fra vindkraft må minimeres. Plastfiber fra vindkraftturbiner kan være en forsøplingsfare. Vi mangler god uavhengig forskning på dette, det må Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sørge for at fremskaffes. NVE må ta oppryddingskostnader inn i sine vurderinger, og sikre at utbygger garanterer tilstrekkelige midler til dette.

Det haster å løse både klima- og naturkrisen. Derfor må havvind bygges ut på naturens premisser.

Våre støttespillere

ANNONSE
Bluesky

Les også

En gruppe mennesker går mot inngangen til en bygning som er merket med FN-skilt for klimaendringer og COP30 Brasil Amazonia under en delvis overskyet himmel.

COP30: Stort nytt skogfond og tre veier ut av fossilalderen

COP30 i Brasil starter med en gladnyhet for bevaring av regnskog og et stort sprik i synet på utfasing av fossil energi, skriver Svein Tveitdal.

10. november 2025
Les mer

Norges ti største vindparker produserer tre ganger mer enn de 30 minste

Norges ti største vindparker på land produserer 7,1 TWh eller nesten halvparten av all vindkraft i Norge. Norges 30 minste vindparker produserer 2,1 TWh.

30. oktober 2025
Les mer

Norge som megler i sluttfasen av oljealderen

Når verdens ledere møtes til klimatoppmøtet COP30 i november, blir spørsmålet om utfasing av olje og gass mer presserende enn noen gang. Et dilemma for Norge – men det åpner også muligheter, skriver Svein Tveitdal.

27. oktober 2025
Les mer
En mann står foran en stor skjerm som viser et havlandskap med vindturbiner og en overskyet himmel.

Utsira Nord: Flytende havvind flyter fortsatt

At det er to søkere i konkurransen om flytende havvind ved Utsira, betyr at ideen om å bygge ut flytende havvind langs norskekysten ikke synker som en stein.

15. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Klimaetaten i Oslo kommune ser etter sin neste klimarådgiver transport

Dette er stillingen for deg som er klar for en viktig rolle
Oslo kommune
Frist: 6.1.2026
Flyfoto av et bykryss med en blå trikk, omkringliggende høsttrær og bygninger under en klar himmel.

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026