Det er ikke bare den russiske gassen EU vil slutte med

EU vil kutte mye i gassforbruket de kommende årene. Bilde fra Troll A-plattformen. (Foto: Anette Westgård, Equinor).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
EU-kommisjonens Repower EU-pakke kvesser til politikken betydelig på toppen av #Fitfor55-forslagene.
Ukraina-krigen har skapt forventning om en ny boom i fossil energi, fordi russiske leveranser nappes ut av likningen. På kort sikt slår dette ganske sikkert til. Men på litt lengre sikt er bildet omvendt, skal vi tro EU-kommisjonens vurderinger av Repower EU-pakkens virkninger.
Når vi passerer 2027, vil EU ha redusert sitt gasskonsum mer enn de russiske leveransene nå utgjør. I 2030 kan to-tredeler av EUs nåværende gassforbruk være borte – hvis det går slik EU-kommisjonens beregninger tilsier.
Riktignok vil kullforbruket noen år nå være litt høyere enn tidligere forventet fordi gass byttes ut med kull i en del kraftproduksjon. I det litt lengre perspektivet er det likevel ingen tvil om tempo og retning. Både kull og gass skal ut, og gassen oppfattes ikke lenger som noen «bro» mellom kull og et fullt ut fornybart energisystem.
Hva betyr dette for Norge? Vi får helt sikkert solgt gassen fra nåværende gassfelt. Produksjonen vil vippe nedover fra slutten på tyvetallet og den norske rørgassen har dessuten betydelig lavere klimaavtrykk enn for eksempel amerikansk LNG.
Men hva med det lengre perspektivet? Gir det mening å lete etter mer, eller å bygge ut ny og kostbar infrastruktur, for eksempel et rør til Barentshavet?
Dette er spørsmål som har rammet inn debatten om fremtiden for norsk olje- og gassvirksomhet i mange år. Det er bare noen uker siden Rystad Energy, på oppdrag fra Norsk Olje og Gass, leverte en analyse som viser at EUs gasskonsum vil falle bare svært forsiktig frem til 2035. Effektene av de nye EU-tiltakene som skal ta ned gassforbruket, er ikke reflektert i Rystads analyse.

