Også i tillegget til energimeldingen presenteres endringene i EU på en måte som er egnet til å berolige lesere som måtte være engstelig for at markedet kan krympe.

Nå skal det sies at EU-kommisjonens beregninger om at unionens gassforbruk kan reduseres med to-tredeler allerede til 2030 er usikre. Politikken skal vedtas, så skal den gjennomføres i medlemslandene. Det er mye som kan få dette til å gå saktere, for eksempel kan planer om vindkraft og kraftledninger møte så mye motstand i befolkningen at ting stopper opp.

Likevel er EU-kommisjonens beregninger et varsku til norske politikere. Mens norsk gass på kort sikt vil være svært etterspurt, er det ikke noe saklig grunnlag for å bruke Ukraina-krigen og EUs gassbehov som noe argument for investeringer i leting etter gass i nye områder og bygging av ny kostbar infrastruktur. Interessant nok har Equinors toppsjef Anders Opedal nylig uttrykt skepsis til et slikt rør.

Så lenge kapasiteten fra Nordsjøen og Norskehavet er fullt utnyttet, betyr et gassrør til Barentshavet ingen økning av volumet på den norske gasseksporten til Europa, men bare en eventuell forlengelse av den norske gassalderen. Derfor har dette å gjøre med tidshorisonten for vurderingene av markedet i EU. Om 15-20 år er det ikke sikkert det er igjen så mye av etterspørselen.

Men hva så med blått hydrogen, basert på gass og karbonfangst?

Det er ingen tvil om at EU primært ønsker at hydrogenet skal være grønt, altså produsert ved fornybar energi med elektrolyse. Gassforbruket skal bringes ned, og da gir det god mening å erstatte gassbasert hydrogen med grønt – gitt at det er fornybar energi tilgjengelig.

Om 15 år vil havvind og solenergi i mange av årets timer produsere mye mer elektrisitet enn det umiddelbare forbruket krever, og grønt hydrogen vil i disse periodene kunne lages på billig strøm.

Derfor er det heller ikke sikkert at interessen for blått hydrogen vil være veldig stor om 15 år.

Signalene fra EU er et viktig kunnskapsgrunnlag når den norske petroleumspolitikken formes. Usikkerheten om den langsiktige gassetterspørselen har ikke blitt mindre med Ukraina-krigen og Repower EU-planene. Den har tvert imot økt. Det må med i betraktningene når petroleumssektorens skal «utvikles, ikke avvikles» – slik Jonas Gahr Støre stadig snakker om.