Skjer det Statnett menerer det mest sannsynlige, vil strømprisene falle. Men det er langt fra sikkert at et slikt prisfall inntreffer. Det kan tenkes at vi har trådt inn i en ny fase med vedvarende høye priser på gass. Det kan hende de først faller betydelig når det grønne skiftet har kommet dit at det trengs vesentlig lavere gassvolumer enn nå.

LNG-lastene har stort sett gått til Asia i det siste, det kan holde prisene oppe. Forholdet mellom EU og Russland er en annen svært viktig faktor. Hva utslagene skulle bli hvis Putin invaderer Ukraina, er ikke godt å si.

Gassprisene kan forbli svært høye. Men vi vet det ikke.

Usikkerheten er stor. Derfor burde aktører som Statnett legge inn muligheten for svært høye råvarepriser og andre ekstremsituasjoner i sine analyser, i tillegg til de mest sannsynlige utfallene innen et ganske begrenset spenn.

Det er læring i å vise at det kan inntreffe situasjoner som er langt utenfor det «normale». Dette er også hjelp til politikerne. De må kunne gi svar og være forberedt også på det «unormale». Da blir krisene lettere å håndtere når de inntreffer.

Med høye gasspriser vil strømprisene i Norge kunne forbli svært høye – også lenge forbi mars 2022. Så lenge gass og CO₂ setter prisen i markedet slik det skjer i mange av våre naboland, store deler av årets timer, vil virkningen slå inn også i det norske markedet. Verdien på vannet i magasinene speiler prisen på gass og CO₂.

Derfor bør regjeringen parallelt med innføringen av den nye sikringsordningen arbeide med et mer permanent regime som beskytter forbrukerne mot ekstreme prisøkninger på strøm. Kraftprisene kommer til å svinge mer fremover enn vi har vært vant med. Det er en uvegerlig konsekvens av det grønne skiftets farvel til kull og gass, sammen med høye CO₂-priser.

I Norge blir vi uansett rikere av dette, fordi vannkraften blir mer verdt. Det er derfor fordelingenav grunnrenten i vannkraften dette handler om, hvor mye til produsentene, hvor mye til forbrukerne, hvor mye til industrien, hvor mye til staten?

Utover diskusjonen om hvordan forbrukerne kan beskyttes mot prissvingninger, trengs en forsterket innsats både for energieffektivisering og for å bygge ut mer fornybar energi. Statnetts analyser viser at Norges kraftoverskudd vil være spist opp om fem år.

Nettoeksport vil nødvendigvis bli til nettoimport om vi bruker mer enn vi lager selv. De som nå bekymrer seg over krafteksport, kan derfor raskt få andre ting å tenke på.