Krisepakken regjeringen la frem lørdag, har fått rimelig god mottakelse. Stortinget har mulighet til å forbedre ordningen i tråd med innsigelser for eksempel fra NBBL om vilkårene for borettslag. Stortinget kan også justere innslagspunkter og støttenivå – dersom helhetsvurderinger tilsier at det er klokt.

Dette er «ordentlig» politikk, som får virkninger for dem det gjelder, og som derfor er med på å løse reelle problemer.

Ordningen skal i første omgang gjelde til ut mars 2022, men det er allerede nå på sin plass å se forbi denne datoen. Det kan godt hende at strømprisene ikke faller vesentlig før om ganske lang tid. Og om de skulle falle, så kan liknende situasjoner inntreffe på nytt. Folk fortjener å vite at det da vil bli reagert umiddelbart fra politisk hold – i tråd med et system som er forutsigbart og transparent.

I arbeid med risikoanalyse brukes gjerne kategorien «low probability, high impact» som stikkord for hendelser som ikke er veldig sannsynlige, men som vil ha svært stor betydning hvis de inntreffer.

Situasjonen i energimarkedene i Europa nå er av en slik art. Ingen analysemakere har spådd gass- og CO₂-priser på nivået vi nå ser. Kraftprisene i Norge påvirkes sterkt av det som skjer rundt oss. Sammen med «særnorske» forhold som lave nivåer i vannmagasinene, gjør de høye råvareprisene at strømprisen øker sterkt – dog mindre enn i mange av nabolandene. Bare så det er sagt; de nye kablene, og særlig den til England, bidrar også til at strømprisene nå er høyere enn de ellers ville vært.

Men det aller viktigste er gassprisen. Den er skyhøy. Mandag gikk den ytterligere i været, og tegn i markedet tyder på at den ikke vil falle raskt tilbake til mer «normale» nivåer.

I sin markedsanalyse for 2021-26 som Statnett la frem før helgen, tegnes et bilde som peker i retning av en normalisering av strømprisene. Det er imidlertid verdt å dvele ved forutsetningene. Statnett tror strømprisene gradvis blir lavere. Forventningen, også i markedene, er at prisene på kull og gass etter hvert kommer ned.

Skjer det Statnett mener er det mest sannsynlige, vil strømprisene falle. Men det er langt fra sikkert at et slikt prisfall inntreffer. Det kan tenkes at vi har trådt inn i en ny fase med vedvarende høye priser på gass. Det kan hende de først faller betydelig når det grønne skiftet har kommet dit at det trengs vesentlig lavere gassvolumer enn nå.

• Les også: Strømkrisen: Godt håndverk fra Støre, Vedum og Mjøs Persen

LNG-lastene har stort sett gått til Asia i det siste, det kan holde prisene oppe. Forholdet mellom EU og Russland er en annen svært viktig faktor. Hva utslagene skulle bli hvis Putin invaderer Ukraina, er ikke godt å si.

Gassprisene kan forbli svært høye. Men vi vet det ikke.

Usikkerheten er stor. Derfor burde aktører som Statnett legge inn muligheten for svært høye råvarepriser og andre ekstremsituasjoner i sine analyser, i tillegg til de mest sannsynlige utfallene innen et ganske begrenset spenn.

Det er læring i å vise at det kan inntreffe situasjoner som er langt utenfor det «normale». Dette er også hjelp til politikerne. De må kunne gi svar og være forberedt også på det «unormale». Da blir krisene lettere å håndtere når de inntreffer.

Med høye gasspriser vil strømprisene i Norge kunne forbli svært høye – også lenge forbi mars 2022. Så lenge gass og CO₂ setter prisen i markedet slik det skjer i mange av våre naboland, store deler av årets timer, vil virkningen slå inn også i det norske markedet. Verdien på vannet i magasinene speiler prisen på gass og CO₂.

Derfor bør regjeringen parallelt med innføringen av den nye sikringsordningen arbeide med et mer permanent regime som beskytter forbrukerne mot ekstreme prisøkninger på strøm. Kraftprisene kommer til å svinge mer fremover enn vi har vært vant med. Det er en uvegerlig konsekvens av det grønne skiftets farvel til kull og gass, sammen med høye CO₂-priser.

• Les også: Fornybar kraftsatsing fra Tysklands nye regjering

I Norge blir vi uansett rikere av dette, fordi vannkraften blir mer verdt. Det er derfor fordelingen av grunnrenten i vannkraften dette handler om, hvor mye til produsentene, hvor mye til forbrukerne, hvor mye til industrien, hvor mye til staten?

Utover diskusjonen om hvordan forbrukerne kan beskyttes mot prissvingninger, trengs en forsterket innsats både for energieffektivisering og for å bygge ut mer fornybar energi. Statnetts analyser viser at Norges kraftoverskudd vil være spist opp om fem år.

Nettoeksport vil nødvendigvis bli til nettoimport om vi bruker mer enn vi lager selv. De som nå bekymrer seg over krafteksport, kan derfor raskt få andre ting å tenke på.