Vi trenger en klimaomstilling og vi vil eksportere den
Offshore vind er en av sektorene der Norge har stort potensial for å kunne øke eksporten. (Foto: Øyvind Gravås, Statoil/Equinor)
Vår hjemlige eksportindustri står foran en
formidabel trippelutfordring: levere flere klimavennlige produkter og
tjenester, vokse raskere - og forbli lønnsom.
Status i dag er at norsk sysselsetting foregår i næringer som kan kategoriseres som grønne, mens eksporten i hovedsak kommer fra bransjer med høye klimagassutslipp. Næringene som har høyest utslippsintensitet står for 80 prosent av utslippene, 10 prosent av sysselsettingen, 30 prosent av verdiskapingen – og 60 prosent av eksporten.
Det viser en ny rapport fra Menon Economics som ble presentert på Zerokonferansen 7. november. Eksportkreditt Norge og ZERO er oppdragsgivere for «Klimaomstilling i norsk næringsliv - Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst».
Eksportkreditts oppdrag er å fremme norsk eksport gjennom gunstig lånefinansiering. Det vi bestilte var en så tilgjengelig og objektiv analyse som mulig for å tegne opp scenarioer for hvordan eksportindustrien vil kunne utvikle seg fram mot 2040. Hva er en sannsynlig næringssammensetning 20 år fram i tid? Hvilke næringer bør Norge derfor satse spesielt på? Og hvordan?
Eksportgapet må lukkes
Bakteppet for trippelutfordringen er dette:
Vi har gitt problemstillingen samlebetegnelsen
«eksportgapet».
Tre kriterier for framtidens eksportnæringer
For å kunne peke på eksportnæringene med størst potensial for å lukke eksportgapet, ba vi Menon vurdere 12 næringer opp mot tre kriterier:
Rapporten konkluderer med at sjømat, fornybar energi, maritim næring og prosessindustrien har størst potensial for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst i Norge. Av disse fire er maritim næring og prosessindustrien i gang med det som vil bli en enorm teknologisk og forretningsmessig omstilling for å kunne levere på klimamålene.Fornybar energi er i dag en liten norsk eksportnæring, men vi mener den har stort vekstpotensial, særlig innen havvind. Sjømatnæringen har ikke høye utslipp (men egne miljøutfordringer).
Også andre næringer, som for eksempel helse, har vekstpotensial. Og selvsagt inneholder en slik analyse flere «ifs and buts». Framtiden vil bringe teknologier, verdikjeder, forretningsmodeller og selskaper som vi ikke kan forutse i dag.
