Tilkobling til kraftnettet bør markedsprises

• Les innlegg av Alf Holmelid:Kven skal få kraft?

Dette har fått særlig oppmerksomhet etter at en rekke kraftkrevende datasentre har blitt bygd rundt omkring i landet. Og ikke minst legger elektrifisering av sokkelen beslag på mye kraft.

– De vil ta kraft som vil være en mangelvare, til produksjon av noe som ikke er samfunnsnyttig, uttaler for eksempel lederen i LO-forbundet Industri Energi, Frode Alfheim, til NRK, om et datasenter under bygging mellom Hamar og Løten.

SV vil prioritere kraft til tungindustri, mens Rødt vil ha prioriteringer etter utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting.

Innfør markedsprising

Men fremfor at politikere, myndigheter eller LO skal bestemme hvilke kraftforbruk som er samfunnsnyttig eller ikke, har vi allerede et velprøvd system for å fordele knappe ressurser – nemlig markedet.

I dag må mye av kostnaden for oppgradering og utvidelse av kraftnettet deles på nettselskapenes eksisterende kunder i form av økt nettleie.

Riktignok krever nettselskapene også et anleggsbidrag, som dekker deler av eller hele kostnaden ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.

Men når industri- og næringsliv i praksis står i kø for å koble seg til kraftnettet, er dette et signal om at dagens system for tilkobling av kraftnettet synes å være uheldig.

Det bør derfor vurderes å innføre en form for markedsprising for å rydde opp i diskusjoner om hvilke kraftforbruk som er mest nyttige.

Hvorvidt dette blir en form for auksjonssystem, der ny nettkapasitet av en viss mengde auksjoneres ut til høystbydende, eller en annen form for markedsprising, er det vanskeligere å være konkret på. Kraftnettet har også andre formål, som for eksempel beredskap, som bør hensyntas ved en endring.

Markedsprisen av ny krafttilknytning kan også redusere nettleien til eksisterende kunder og trolig bidra til raskere utbygging av kraftnettet.