ACER, norske interesser og norsk velferd

Kraftselskapene våre er offentlig eid og fungerer som velferdspumper for stat, fylkeskommuner og kommuner i hele landet, skriver Kjetil Lund. Bildet er fra Nyhellerdammen i Aurland (foto: Aerosport/E-CO Energi)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
ACER er en løsere, europeisk versjon av vårt Norges vassdrags- og energidirektorat. ACER skal avklare tekniske spørsmål og eventuelle uenigheter om bruk av el-nettet.
Men diskusjonen har blitt til et sammensurium av motstand mot kraftkabler og motstand mot EUs energiunion. Nå handler den like mye om deler av norsk venstresides syn på energi- og klimapolitikk i bredt.
Europeisk energi- og klimapolitikk
Man bør skille mellom to spørsmål som ofte glir over i hverandre: Er man imot EUs samarbeid om energi- og klimapolitikk som sådan? Eller ønsker man bare ikke at Norge lenger skal delta?
Knapt på noe område har EU-prosjektet vært mer ambisiøst og mer vellykket enn i energi- og klimapolitikken. I de FN-ledede klimaforhandlingene har EU forhandlet som én blokk i årevis. Alltid har EU satt seg høyere mål enn de andre store landene, og alltid har de presset på for en mer ambisiøs og mer forpliktende avtale. Det hadde ikke eksistert en Paris-avtale i dag uten EUs ambisiøse og samordnede klimapolitikk.
Også internt har EU satt seg høyere mål enn andre land, og gått foran i å utvikle virkemidler. Verdens største klimakvotesystem ble etablert i Europa. EUs direktiver om fornybar energi og energieffektivisering har drevet utviklingen framover og kostnadene nedover.
Dette samarbeidet støttes av de aller fleste sosialdemokrater, miljøvernere og venstreorienterte i Europa. De som ønsker at samarbeidet skal desintegrere, er ikke oss, men de framvoksende høyrepopulistiske partiene i Europa.
Norges økonomiske interesser
De færreste på venstresida ønsker nok at den europeiske energi- og klimapolitikken skal mislykkes. Men en del ønsker tydeligvis ikke at Norge skal delta i den. Det er et mulig standpunkt. Økonomisk egeninteresse er det vanligste av alle politiske motiver.
Men er dette virkelig i Norges økonomiske interesse? Neppe.
Konsekvensene av at Norge sier nei til ACER kan være uklare på kort sikt. Men i praksis betyr det at vi starter arbeidet med å trekke oss ut av det felles europeiske energi- og klimasamarbeidet.
Nei til ACER betyr at første gang energilandet Norge virkelig bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen, er i en energisak. Det er verdt å reflektere over for alle oss på venstresiden som er opptatt av norsk verdiskaping.
Vi bør også ta inn over oss at Norsk Industri er tydelig på at Norges interesse er å forbli i energi- og klimasamarbeidet.



